– Vi skal produsere forskning som samfunnet trenger, for eksempel på hva som bidrar til å skape robuste lokalsamfunn, sier GPS-direktør, Johanna Ikävalko.
Inviterer Unio til samarbeid
– Vi skal produsere forskning som samfunnet trenger, for eksempel på hva som bidrar til å skape robuste lokalsamfunn, sier GPS-direktør, Johanna Ikävalko.
GPS-forsker Bjarge Schwenke Fors fortalte om hvordan dagens grenser mellom Norge, Finland og Russland ble til, og om hvordan samarbeidet mellom folk i nord har blitt påvirket av storpolitikk gjennom de siste 200 år. Foto: Stig Brøndbo
Denne uken er styret i hovedorganisasjonen Unio samlet i Kirkenes for å få oppdatert kunnskap på hva det gjør med et lokalsamfunn når deres nærmeste nabo, Russland, har angrepet og er i krig med et annet naboland.
– Mange av våre 400.000 medlemmer tilhører yrkesgrupper som er helt avgjørende for den sivile beredskapen vi har i Norge, sier nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen. Foto: Stig Brøndbo
– Mange av våre 400.000 medlemmer tilhører yrkesgrupper som er helt avgjørende for den sivile beredskapen vi har i Norge. Med en endret verdensorden trenger også vi oppdatert kunnskap på hvordan vi som organisasjon kan bidra til å styrke samfunnets beredskapsevne, sier nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen.
Vil ha dialog
– Vårt oppdrag er å produsere ny forskning som samfunnet trenger, og jeg er veldig glad for at Unio inviterer oss til seg når de ønsker å lære mer om forholdet til vår nabo i øst, sier Johanna Ikävalko, direktør ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet. Hun er opptatt av at senteret skal bidra med forskning som samfunnet trenger. – For å få det til, er vi helt avhengig av en god dialog og et godt samarbeid med sivilsamfunnet. Jeg inviterer derfor Unio til å holde kontakten med oss, slik at vi kan bidra med den kunnskapen som dere trenger, sa Ikävalko, da hun møtte Unio-styret på beredskapsseminaret i Kirkenes.
Historiske linjer
Fra GPS bidro også forsker Bjarge Schwenke Fors. Han fortalte om hvordan dagens grenser mellom Norge, Finland og Russland ble til, og om hvordan samarbeidet mellom folk i nord har blitt påvirket av storpolitikk gjennom de siste 200 år.
– Selv om grensen mellom Russland og Norge har vært uforandret gjennom de 200 siste årene, så har forskjellige historiske hendelser fått store konsekvenser for lokalsamfunnet her i Kirkenes. Krigen mellom Russland og Ukraina er det ferskeste eksempelet. Den har påvirket hele samfunnet og rammet det lokale næringslivet veldig hardt, fortalte Fors.
– Veldig mye av «kampen» som går rundt Danmark og Grønland har pågått rundt Svalbard en god stund, mener UiT-forsker.
UiT-forskere: Russland tester Norge på Svalbard
– Veldig mye av «kampen» som går rundt Danmark og Grønland har pågått rundt Svalbard en god stund, mener UiT-forsker.
Russland tester Norge på Svalbard, mener UiT-forsker Kari Aga Myklebost. Under Arctic Frontiers var hun en av deltakere i en paneldebatt som tok utgangspunkt i hvordan Russlands krig i Ukraina påvirker resten av Arktis.
Forsker Bjarge Swenke Fors ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet, ledet debatten «Russia’s War in Ukraine: Arctic Impacts». I panelet satt Urmas Paet fra Europaparlamentet, UiT-professorene Kari Aga Myklebost og Marc Lanteigne, Thomas Nilsen fra The Barents Observer og Elana Wilson Rowe fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
I en tid preget av geopolitisk uro og økt beredskapsbehov i nord, er UiTs forskning viktigere enn noensinne. Det var budskapet da Stortingets arktiske delegasjon besøkte UiT.
Johanna Ikävalko er ansatt som direktør for Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) ved UiT. Hun starter i jobben 1. februar.
Johanna blir GPS-direktør
Johanna Ikävalko er ansatt som direktør for Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) ved UiT. Hun starter i jobben 1. februar.
Jeg gleder meg til å komme til Tromsø og til å møte mine nye kolleger, og jeg ser fram til å få samarbeide med alle de dyktige UiT-forskerne som vil bidra inn i GPS, sier Johanna Ikävalko. Foto: Zonta Association Finland
– Jeg ser fram til å ta fatt på oppgaven som direktør for GPS fra. Det er en stor ære og et stort ansvar å lede dette senteret. Jeg gleder meg til å komme til Tromsø og til å møte mine nye kolleger, og jeg ser fram til å få samarbeide med alle de dyktige UiT-forskerne som vil bidra inn i GPS, sier Johanna Ikävalko.
De siste fem årene har Ikävalko vært direktør for Arktisk senter ved Lapplands universitet, og tidligere har hun jobbet ved Meteorologisk institutt, trafikk- og kommunikasjonsministeriet, den finske landbruksforeningen og Arktisk råds AMAP-sekretariat.
UiT har opprettet Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) for å styrke forskningen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene. Hensikten er å samle interesserte forskere og forskningsmiljøer ved UiT for å utvikle ny kunnskap som kan gi et idéforsprang i Arktis og bidra til at forskning ved UiT får større impact.
– Utviklingen i den arktiske regionen må forstås fra mange sammenkoblede perspektiver. Derfor er GPS’ rolle og oppdrag svært viktig. Vi skal forutse regionens, og i forlengelsen hele planetens, fremtid, og påvirke bærekraftig beslutningstaking. Jeg gleder meg til å komme i gang, sier Ikävalko.
Senteret har som ambisjon å gjøre UiT-forskningen mer synlig og øke nytteverdien for beslutningstakere og interessenter nasjonalt og internasjonalt, både innenfor og utenfor akademia. GPS fokuserer på tre prioriterte områder:
rom og satellitt (rombasert situasjonsforståelse, romrett og teknologi)
hav og maritimt (havforskning, havrett og maritim teknologi)
robuste samfunn (samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon og helse)
Senteret skal være en møteplass for forskere på tvers av fakulteter, og satsingen er forskerdrevet.
12.-13. februar arrangerer GPS workshop om satsingsområdet «hav/maritim». Frist for påmelding er 16. januar.
GPS inviterer til workshop innen satsingsområdet «hav/maritim»
12.-13. februar arrangerer GPS workshop om satsingsområdet «hav/maritim». Frist for påmelding er 16. januar.
I desember ble det arrangert workshop ved UiT i Kirkenes innen den tematiske satsingen Robuste samfunn (samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon og helse). Nå blir UiT-forskere invitert til workshop innen tema hav/maritim. Foto: Alf Håkon Hoel
I januar oppretter UiT «Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) for å styrke forskningen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene.
Hensikten er å samle interesserte forskere og forskningsmiljøer ved UiT til å utvikle ny kunnskap som kan gi et idéforsprang i Arktis og bidra til at forskning ved UiT får større impact.
Rom/satellitt (rombasert situasjonsforståelse, romrett og teknologi)
Hav/maritim (havforskning, havrett og maritim teknologi)
Robuste samfunn (samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon og helse)
For å mobilisere til forskning innen GPS, blir det arrangert tverrfaglige workshops for å utvikle forskningsagendaer innen disse tre temaene, inkludert utforsking av finansieringsmuligheter.
Tema «Robuste samfunn» var tema på en workshop ved UiT i Kirkenes i desember. 12.–13. februar vil GPS og Norsk senter for havrett ved UiT arrangere en tverrfaglig workshop om hav- og maritime spørsmål. Det er ikke satt dato for workshop for tema «Rom/satelitt».
Målet med workshopene er å samle UiT-forskere fra et bredt spekter av vitenskapelige disipliner for å diskutere pågående forskning og potensielle nye initiativer innen det tematiske satsingsområdet.
Sjef for Finnmarksbrigaden, John Olav Fuglem, mener UiT er en svært viktig leverandør av kunnskap som kan styrke Totalforsvaret i Norge.
– Akademia er avgjørende for utviklingen av Totalforsvaret
Sjef for Finnmarksbrigaden, John Olav Fuglem, mener UiT er en svært viktig leverandør av kunnskap som kan styrke Totalforsvaret i Norge.
– UiT bidrar med forskning og analyser som gir oss bedre forståelse av samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier John Olav Fuglem, sjef for Finnmarksbrigaden. Foto: Stig Brøndbo
Forsvaret av Norge består av mye mer enn kuler og krutt. Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. – UiT er en nøkkelpartner for oss i arbeidet med å utvikle Totalforsvaret i nord. Universitetet bidrar med forskning og analyser som gir oss bedre forståelse av samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier John Olav Fuglem, sjef for Finnmarksbrigaden.
Virkemidler
Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) mener at Norge står overfor et bredt sammensatt trusselbilde som i økende grad treffer på tvers av sektorer og som kan utfordre myndighetenes evne til å fatte gode beslutninger til rett tid. – Den sikkerhetspolitiske utviklingen kjennetegnes blant annet av at både statlige og ikke-statlige aktører tar i bruk en større bredde av virkemidler. Utviklingen stiller høye krav til Norges sivile og militære beredskap, situasjonsforståelse, håndteringsevne og motstandsdyktighet, skriver DSB.
Viktig
Under Grenseseminaret 2025 i Kirkenes ble det tydelig hvor viktig Universitetet i Tromsø (UiT) er for utviklingen av Totalforsvaret i Norge. Forsvaret fremhevet universitetets rolle som en sentral kunnskapsleverandør, og hvordan akademisk forskning bidrar til å styrke både militære og sivile deler av beredskapen.
– Russland har brukt krigshistorien i Nord-Norge til å skape splid, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo
– Grenseseminaret har tradisjonelt vært Barentsinstituttets eget arrangement, men vi har hvert år søkt samarbeid med ulike relevante partnere. Lokalt er jo Forsvaret en stor og viktig aktør med mange dyktige mennesker. Da temaet i år ble stormaktskonkurranse og sikkerhetspolitikk i Arktis, var det naturlig å spørre Forsvaret om de kunne tenke seg å bli med på et felles arrangement, sier leder for Barentsinstituttet ved UiT, Bjarge Schwenke Fors.
Skaper splid
I løpet av de to dagene seminaret varte, ble det fra flere av deltakerne trukket frem hvordan UiT bidrar med verdifull forskning som kan skape ny forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Ett eksempel som ble nevnt, var hvordan Russland systematisk har brukt felles norsk-russisk krigshistorie og minnepolitikk for å påvirke norsk politikk, særlig i nordområdene.
– Russland har brukt krigshistorien i Nord-Norge til å skape splid. Russiske diplomater og politikere har brukt historiefortellinger som et strategisk verktøy for å påvirke den nordnorske befolkningen, særlig etter innføringen av sanksjoner mot Russland i 2014, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.
Militært og sivilt samarbeid
– For oss er det viktig å forstå hvordan vi kan styrke sivilsamfunnet. UiT er en viktig premissleverandør for kunnskap om alt fra sikkerhetspolitikk og utenrikspolitiske analyser, til forskning på hva som skaper robuste lokalsamfunn, sier brigadesjef John Olav Fuglem. Han understreker at samarbeidet med UiT gir Forsvaret tilgang til ekspertise som de ikke kan utvikle alene.
– Vi utdanner våre egne militære spesialister, og det skal vi fortsette med. Men vi ser at vi i enda større grad må bruke de sivile utdanningsinstitusjonene for å forstå verden rundt oss bedre. UiT gir oss tilgang til kompetanse for å forstå samfunnsendringer, både i innenriks og utenriks, sier han.
Strategisk partner
Grenseseminaret i Kirkenes ble arrangert første gang i 2007, og har som mål å være en arena hvor akademia og lokalsamfunn møtes. I år samlet det sivil lokalbefolkning, lokalpolitikere, forskere, rikspolitikere og representanter fra departement og Forsvaret for å diskutere hvordan Norge kan møte en økende konkurranse blant stormakter, og en mer komplisert sikkerhetspolitikk i Arktis.
– UiT er en viktig strategisk partner for oss, og årets seminar ga faglig påfyll og gode, faglige diskusjoner på høyt nivå. Dette er helt avgjørende for å sikre Norges beredskap, sier Fuglem.
– For akademikere som arbeider innenfor felt som geopolitikk og sikkerhet, er kunnskapsutveksling med Forsvaret svært verdifull også for oss, mener instituttleder ved Barentsinstituttet, Bjarge Schwenke Fors.
– Da temaet i år ble stormaktskonkurranse og sikkerhetspolitikk i Arktis, var det naturlig å spørre Forsvaret om de kunne tenke seg å bli med på et felles arrangement, sier leder for Barentsinstituttet ved UiT, Bjarge Schwenke Fors. Foto: Stig BrøndboLenke til nyhet
I en tid preget av geopolitisk uro og økt beredskapsbehov i nord, er UiTs forskning viktigere enn noensinne. Det var budskapet da Stortingets arktiske delegasjon besøkte UiT.
Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) inviterer interesserte forskere til å bli med på å utvikle ny kunnskap som gir et idéforsprang i nordområdene og styrker UiT-forskningens impact nasjonalt og internasjonalt.
Styrker satsingen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene
Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) inviterer interesserte forskere til å bli med på å utvikle ny kunnskap som gir et idéforsprang i nordområdene og styrker UiT-forskningens impact nasjonalt og internasjonalt.
1. januar oppretter UiT «Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet» (GPS) for å styrke forskningen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene.
Hensikten er å samle interesserte forskere og forskningsmiljøer ved UiT til å utvikle ny kunnskap som kan gi et idéforsprang i Arktis og bidra til at forskning ved UiT får større impact. GPS skal gjøre forskning ved UiT mer synlig og øke nytteverdien for beslutningstakere og interessenter nasjonalt og internasjonalt, både innenfor og utenfor akademia.
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) vil være vertsfakultet og koordinere innsatsen. GPS fokuserer på tre prioriterte områder:
Rom/satellitt (rombasert situasjonsforståelse, romrett og teknologi)
Hav/maritim (havforskning, havrett og maritim teknologi)
Robuste samfunn (samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon og helse)
GPS skal være en møteplass for forskere på tvers av fakulteter og fagmiljøer. Satsingen skal være forskerdrevet, og interesserte forskere fra alle fakulteter inviteres til å bidra med innhold og aktivitet.
Målet er at forskere ved UiT skal utvikle nye tverrfaglige samarbeid og med det utforske muligheter for søknader om ekstern finansiering, for eksempel gjennom NFR og EU. Senteret vil også gjøre det enklere, både økonomisk og praktisk, å arrangere seminarer og workshops innen de tre satsingsområdene.
Vil du være med på å styrke UiTs forskning og impact innen geopolitikk, fred og sikkerhet? Spørsmål kan rettes til dekan Anne Britt Flemmen, HSL-fakultetet: anne.britt.flemmen@uit.no / 77644339 / 90658316
GPS vil arrangere informasjonsmøter for ansatte og tematiske workshops i løpet av høsten.