Et kompetansesenter ved UiT for bygg- og anleggsnæringen i nord
Kompetansesenteret for bygg- og anleggsnæringen i nord skal bidra til å sikre at studietilbudet ved UiT Norges Arktiske Universitet er tilpasset behovet næringen har. Både det ordinære studietilbudet, men også det som bør tilbys innen etter- og videreutdanning. BA-senteret skal også bidra til å sikre nødvendig kompetanse og kapasitet for forskingssiden både i senteret og i næringen.
BA-senteret ved UiT er organisert under fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi med ledelse lokalisert i Narvik. Senterets oppgaver er:
Videreutvikling av fag og studietilbud
Utvikling av nye fag og EVU-kurs
Sikre næringsrelevans i studietilbud og FoU gjennom:
Eksterne referansegrupper
Bedriftsklynger
Kontakt med enkeltbedrifter og forvaltning
Utvikling og oppfølging av bachelor-, master- og PhD-oppgaver
Oppfølging av prosjektportefølje
Bidra til å sikre kompetanse og kapasitet
Bidra til formidling og publikasjoner
Samarbeid med andre fagmiljøer
Institutter og fakulteter ved UiT
Eksterne fagmiljøer som SINTEF og NTNU
Bygg- og anleggsnæringen i Norge omsetter for rundt 500 milliarder per år. I Nordland, Troms og Finnmark ble det i 2019 omsatt for 46,5 milliarder kroner. Over 23.000 ansatte i BA-næringen i nord bidro til dette, fordelt på 4.700 bedrifter. Senteret deler næringen inn i:
Byggherrer og infrastruktureiere
Rådgivere
Leverandører
Entreprenører
Erfaringsmessig er det ofte byggherrer, infrastruktureier og leverandører som er drivende i FoU-arbeidet. Sammen med rådgiverne er det også denne delen av næringen som mottar den største andelen av kandidatene som utdannes ved Universitetet.
Senteret består av omkring 50 undervisere og forskere fordelt på følgende fagområder:
Sabine Upnere and Andrejs Krasnikovs (RTU, Riga Technical University),
Volodymyr Gulik, Riho Motlep and Siiri Salupere (UT, University of Tartu),
Iveta Novakova, Ashfaque Ahmed Jhatial and Eirik Gjerlow (UiT, Arctic University of Norway),
Mindaugas Vaišnoras, Inna Pitak and Algirdas Kaliatka (LEI, Lithuanian Energy Institute)
The meeting lasted for two days and besides discussion about completed tasks, evaluation of the further plan and project progress was addressed in detail. Many emphases were given to live events that have to be rescheduled (due to COVID 19 pandemic situation). All partners recognized the increased need for good dissemination of results towards industry and other research institutes. The ICONDE project conducts research about concrete design for hazardous waste management applications. This includes the management of radioactive waste, which is connected mainly to the decommissioning of the Ignalina nuclear power plant, particularly gamma radiation and neutron shielding. Furthermore, the ICONDE project fully complies with nowadays needs:
i) EU strategy connected to hazardous (including radioactive and nuclear) waste management.
ii) The present geopolitical situation has strongly brought up the need to establish energy independence in Europe – the use of nuclear power in European countries is likely to increase in the future. The ICONDE project is devoted to the development of innovative and efficient materials for safe radioactive waste management, which guarantees modern radiation protection requirements.
iii) UN´s sustainable development goals as circular material flow are addressed by adding oil shale ash, waste from energy production in Estonia, into the concrete where it is replacing partly cement.
The first day of the event was closed by dinner, where partners from Baltic countries tasted „Boknafisk“, a traditional dish from Northern Norway. The second day of the kick-off meeting started with a city tour and visit to the LKAB shipping facility guided by Jorn Eldby. Twelve participants from all four project partner institutes were satisfied with the event and agreed that this physical meeting would positively impact project progress.
The next meeting of the project participants is scheduled for June 2022 in Tartu.
Webinar: Hvordan skape en innovativ BA-bransje i nord?
Har dere en god ide til utvikling, innovasjons- eller forskningsprosjekt, eller er dere bare nysgjerrig på hvordan virkemiddelapparatet kan bidra med finansiell støtte for at dere kan løse utfordringer i bedriften? Lurer dere på hva et utviklingsprosjekt faktisk er, og ønsker å høre gode eksempler på prosjekter som gjennomføres i BA-bransjen?
Bli med på webinar om å skape en innovativ BA-bransje i nord.
Betong er det nest mest brukte materialet i byggebransjen. Det er viktig at det raskt identifiseres effektive løsninger for gjenbruk av mengdene av armert betongavfall som genereres under riving. Løsningene vil bidra til reduksjon av det samlede fotavtrykket i et livssyklusperspektiv, samtidig som kostnadene ved gjenvinning er akseptable for byggherrer og andre som benytter betongen.
Iveta Novakova, forsker ved UiT Norges arktiske universitet i Narvik
Investeringene i en ny CCS-løsning hos Norcem (Carcon Capture and Storage), bidrar vesentlig til å redusere klimaavtrykket for bruk av betong. Samtidig er det viktig at så mye som mulig av betongen gjenvinnes og gjenbrukes på en miljøvennlig måte. Ikke minst i forhold til støv og minimering av behov for transport.
Fra rivearbeider i Storgata, Tromsø
Utfordringene gjelder hele Nordkalotten, og ikke minst i Russland der behovet for sanering av gamle betongbygninger er stort. DeConcrete er et Kolarctic-finansiert forskningsprosjekt under Cross Border Cooperation Program CBC 2014-2020, der Universitetet i Arkhangelsk er lead-partner. I tillegg til svenske og finske forskningspartnere, består prosjektkonsortiet av partnere som dekker hele betong-verdikjeden. uit.no/research/ba-senternord/project?pid=683406
I Oulu 25. september 2020 presenterte Universitet i Oulu og UiT Norges Artiske Universitet, Deconcrete-prosjektet på INNOVATION ACROSS BORDERS-arrangementet.
Presentasjonen gjennomgikk gjenbruk og gjenvinning av bygge- og rivningsavfall, bærekraftig utvikling av bygningsindustrien, samt eksempler på enkeltprosjekter i Oulu.
Under oppholdet besøkte UiT’s Iveta Novakova og David Fittl, laboratoriet ved Oulu Universitet, og møtte Priyadharshini Perumal og Kalle Kursula fra Universitetet. Grunnet COVID 19 kunne dessverre ikke den russiske partneren delta.
Prosjektet fokuserer for tiden på analysen av pulverkomponenten i betongavfall og avgang. Dette materialet har potensial til delvis å erstatte vanlig Portland sement som har høyt CO2-fotavtrykk. CO2-ekvivalent til vanlig Portland sement er ca. 0,8 tonn CO2 per tonn.