Hva motiverer ungdommer til kontakt med barnevernet?

Artikkelen handler om interaksjonen mellom ungdommen og saksbehandleren, og hvordan den påvirker ungdommens motivasjon til å motta hjelp. Vi spør: Hvilke faktorer i interaksjonen påvirker motivasjonen, og hvilken betydning det har at ungdommene er over 18 år?

Selv om unge kan motta hjelp fra barnevernet fram til de er 25 år, avslutter mange hjelpen før den tid. En av begrunnelsene er barnevernet mangler tiltak og at oppfølgingen ikke imøtekommer ungdommenes behov. I artikkelen utforsker vi sammenhengen mellom interaksjonen mellom ungdommen og de ansatte og de unges motivasjon og medvirkning.

Artikkelen tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 10 ungdommer i alderen 18-23 år og seks saksbehandlere i barnevernet.

Interaksjonen mellom ungdommen og saksbehandler utvikler ungdommens motivasjon

Funnene tydeliggjør at motivasjon ikke kun er et individuelt anliggende hos ungdommen, men at saksbehandlere har et ansvar i interaksjonen med ungdommen. Analysene kommer fram til fire funn:

1. Interaksjon som utforsket unges ønske om selvstendighet ble et utgangspunkt for å utvikle motivasjon.
2. Motivasjonen utviklet seg gjennom interaksjon som tilrettela for skreddersøm i oppfølgingen, slik at ungdommenes behov og ønsker kunne imøtekommes.
3. Relasjoner med støtte tillot progresjon i utviklingen av motivasjon.
4. Interaksjonen krevde saksbehandlers tilstedeværelse og kompetanse.

De fire funnene må ses i sammenheng med hverandre, og med samlet betydning for utvikling av motivasjon.

Utvikling av motivasjon – balansegang mellom støtte og selvbestemmelse

Utvikling av motivasjon er ikke et individuelt ansvar, men et felles ansvar der saksbehandler har en viktig rolle. Motivasjonen svinger og utvikler seg i den livsfasen de unge er i, ettersom de utforsker sine muligheter og sin identitet. Praksis bør derfor være fleksibel og støtte opp under unges medvirkning og selvbestemmelse. Slik kan praksis respektere de unges autonomi gjennom å anerkjenne dem som både selvstendige individer og som avhengige av støtte.