Bruk av simulering i studier bidrar til å øke selvfølelsen hos studenter
Bakgrunn og mål
Høyteknologisk simulering i kliniske øvingslaboratorier er en effektiv og anerkjent pedagogisk tilnærming i bachelorstudiet i sykepleie. Simulering under klinisk praksis, «in situ», er sjelden brukt i bachelorutdanningen. Målet med denne studien var å utforske hvordan «in situ» simulering på en kirurgisk sykehusavdeling påvirket deres lærings- og utviklingsprosess, slik studentene erfarte det.
Artikkelen viser hvordan man kan utvikle den pedagogiske læringsprosessen til studentene for å møte et helsevesen som er i stor utvikling og som krever stor kunnskap og handlingskompetanse til fremtidens sykepleiere.
Studien viser hvordan simulering i praksis kan bidra til å øke studentsikkerheten ved å tette gapet mellom teori og praksis ved å koble teoretisk kunnskap og ferdigheter. Den viser også at det å gjennomføre simulering i praksis kan bidra til å øke pasientsikkerheten ved at studentene kan øve i et trygt miljø, samt at de kunnskapene og erfaringene studentene tilegnet seg under simuleringene, var direkte overførbare til reelle kliniske situasjoner i det samme sykehusmiljøet.
Funn og konklusjon
Ifølge sykepleierstudentenes egne erfaringer støttet «in situ» simulering studentenes læringsprosess, koblet teori og praksis og bidro til å utvikle selvtillit i utførelsen av kliniske ferdigheter. Å inkludere simulering i klinisk praksis kan vise seg å være en effektiv måte å undervise og lære kliniske ferdigheter i sykepleie med hensyn til ressurser og læringsutbytte.
Innlegget er en del av UiT sin formidlingskanal Gløtt, der fagpersoner skriver om sine nyeste publikasjoner.
Ønsker du å publisere, eller har du innspill eller spørsmål? Kontakt post@ub.uit.no