Hvilke holdninger har Generasjon Z til arbeidslivet?

Generasjonsteori som beskriver hvordan Boomers, X, Y og Z skiller seg fra hverandre med hensyn til holdninger og verdier, er blitt en gjenganger i populærkulturen. Diskusjonen dreier seg ofte om hva særtrekk ved nye generasjoner betyr for arbeidslivet.

«Du kan ikke overse generasjon Z», slo et norsk ledermagasin nylig fast, for så å presentere råd om håndtering av arbeidstakere født 1995-2010 (Skrede, 2020). Både media, konsulenter og forskere er opptatt av hvordan bedrifter nå bør innrette seg for å rekruttere de yngste, og få dem til å yte maksimalt.

I flere land er generasjonsbasert ledelse blitt en nisje innen bedriftsrådgivning, der kjernen er at ansatte skal ledes på bestemte måter ut fra sin generasjonstilhørighet. Generasjonsteori forutsetter at det er mulig å isolere effekten av fødselsår på individers holdninger og atferd. Men holdepunktene for en slik sammenheng er usikre. Eksistensen av homogene generasjoner er omstridt, det samme gjelder de vanlige beskrivelsene av dem.

I denne artikkelen bruker vi norske surveydata fra en masteroppgave (Slåtto & Tande, 2021) til å undersøke om et utvalg fra generasjon Z har holdninger til arbeid som a) samsvarer med fem utbredte stereotypier og b) skiller seg signifikant fra svarene til en sammensatt og atskillig eldre kontrollgruppe (40-67 år).