Ekstraordinære arbeidstakere på ordinære arbeidsplasser
Ekstraordinære arbeidstakere på ordinære arbeidsplasser – arbeidsvilkår, medvirkning, annengjøring og ableisme for arbeidstakere med utviklingshemming
Artikkelen tar for seg utfordringene og erfaringene til personer med utviklingshemming på vanlige arbeidsplasser. Målet med studien var å forstå, heller enn å endre, de eksisterende praksisene som påvirker denne gruppen arbeidstakere. Funnene peker på nødvendigheten av å forbedre tilretteleggingen i arbeidslivet for å skape et mer åpent, inkluderende og tilgjengelig arbeidsmarked, i tråd med FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
Behov for tilpasning og støtte
Studien avdekker at arbeidstakere med utviklingshemming ofte står overfor spesielle utfordringer som krever skreddersydd tilpasning og støtte. Disse arbeidstakerne befinner seg fysisk i det ordinære arbeidslivet, men deres arbeidsvilkår og roller samsvarer ikke alltid med de som tilbys til andre ansatte. De beskriver å ha noe medvirkning, men at det stilles få krav til dem. De opplever ofte både fysiske og sosiale barrierer, som lave forventninger fra arbeidsgivere og kollegaer, samt mangel på nødvendig støtte. Dette hindrer dem i å delta fullt ut i arbeidslivet.
Artikkelen belyser også at mange arbeidstakere med utviklingshemming har behov for kontinuerlig og tilpasset støtte, som går utover det som vanligvis tilbys ordinært ansatte. Dette inkluderer både fysisk tilrettelegging og kognitiv støtte, som er nødvendig for at de skal kunne møte kravene som stilles i deres arbeidsroller.
Innenfor, men utenfor
Det ser ut til å skje en annengjøring av ansatte med funksjonsnedsettelser i møte med kollegaer og ledere, der de oppfattes som en «utenforgruppe» i arbeidslivet. Det kommuniseres på den ene side tydelig at vanlige regler i arbeidslivet ikke gjelder for dem, bl.a. når det kommer til (manglende) lønn, krav, forventninger, vilkårlige bonuser, medarbeidersamtaler og saksgang via Nav for endring av arbeidsoppgaver. På den annen side er det mye som ikke kommuniseres – som kan bunne i funksjonsdiskriminering – hvor det fremstår som underforstått at funksjonsnedsettelsen ikke skal snakkes om. Arbeidstakerne med utviklingshemming kan se ut til å få tildelt mye frihet som arbeidstakere, men kan ikke utnytte friheten uten tilstrekkelig støtte.
For å virkelig oppnå et inkluderende arbeidsmarked, er det essensielt at arbeidsgivere, kollegaer og politiske beslutningstakere samarbeider for å endre eksisterende praksis og holdninger. Studien gir verdifull innsikt som kan brukes til å stille kritiske spørsmål ved og forbedre hvordan vi inkluderer og støtter arbeidstakere med utviklingshemming i arbeidslivet, og understreker behovet for en bredere forståelse og implementering av tilretteleggingspraksiser.
Innlegget er en del av UiT sin formidlingskanal Gløtt, der fagpersoner skriver om sine nyeste publikasjoner.
Ønsker du å publisere, eller har du innspill eller spørsmål? Kontakt postmottak@ub.uit.no