Valg av matematikk på videregående skole har betydning for høyere utdannelse

Formell studiekompetanse som gir rett til å studere ved universiteter og høgskoler, krever matematikk fra videregående skole. Etter 2006 har elevene kunnet velge en ny minstevariant, kalt praktisk matematikk (1P og 2P), der faginnholdet bærer preg av mye overlapp med læreplanen i matematikk fra grunnskolen. Tilbudet av matematikk på videregående skole er bredt, og elevene har mange mulige veivalg, slik figur 1 illustrerer.

I denne artikkelen ønsker jeg å undersøke hvordan elevenes matematiske veivalg på videregående skole påvirker deres eksamensprestasjoner i BØA matematikk på Handelshøgskolen ved UiT. Med en koronapandemi bak oss, samt en sterk økning i antall søkere til nettutdanning, stiller jeg i artikkelen følgende forskningsspørsmål:

• Hvilken rolle spiller valg av praktisk matematikk på VGS for prestasjonene på eksamen i matematikk for økonomer (BØA matematikk)?

Spørsmålet har mange innfallsvinkler, og studien vil forsøke å kaste lys over følgende:

• Hvordan presterer campusstudenter med praktisk matematikk på skoleeksamen? Har utdanningsprogram noe å si?
• Hvordan presterer campusstudenter med praktisk matematikk på hjemmeeksamen under koronapandemien?
• Hvordan presterer nettstudenter med praktisk matematikk på skoleeksamen?

Studentene med bakgrunn fra praktisk matematikk får ekstra stor oppmerksomhet, men deres prestasjoner vil bli sett i sammenheng med studenter som har foretatt andre matematiske veivalg.

Utvalget består av 1489 studenter som har avlagt eksamen i matematikk på Handelshøgskolen i perioden 2016-2022. Studenter med bakgrunn fra 1P + 2P har i grove trekk samme karakterfordeling i matematikk på videregående skole som de antatt sterkere studentene (de med realfaglig matematikk (1T + R1 + R2). Dette illustreres av venstre fordeling i figur 2. Når de kommer til eksamen i BØA matematikk på Handelshøgskolen endrer bildet seg dramatisk, slik høyre fordeling i figur 2 viser. Studentene med 1T + R1 +R2 presterer nå langt bedre. Det skjeve bildet bekreftes også av regresjonsanalyse, der studenter med realfaglig matematikk fra videregående skole presterer nesten to karakterer bedre enn studentene med praktisk matematikk.

I regresjonsanalysen finner jeg også ut at utdanningsprogram ikke spiller noen rolle for resultatet på eksamen i matematikk på Handelshøgskolen. Studenter med yrkesfag presterer på samme nivå som studenter fra studieforberedende programmer. Analysen viser også at studentene med praktisk matematikk overpresterer på hjemmeeksamen under koronapandemien. Tilsvarende resultater kan ikke finnes for de sterke studentene. Til slutt i artikkelen undersøker jeg nettstudentenes prestasjoner i BØA matematikk. Kontrollert for øvrige variabler viser analysen at studentene med praktisk matematikk underpresterer etter å ha fulgt et nettbasert undervisningsopplegg.

Det er for tiden mye diskusjon rundt både hjemmeeksamen og nettutdanning, og nå har også ChatGPT og andre løsninger basert på kunstig intelligens kommet med i samtalen. Artikkelen kan forhåpentligvis bidra med faglige innspill i disse diskusjonene. Resultatene er også interessante for elever ved videregående skole. Kanskje bør de tenke seg ekstra godt om før de velger matematikk, i hvert fall hvis de satser på en karriere som økonom?

Ønsker du mer detaljer om disse funnene, ta gjerne en titt i artikkelen som du fritt kan lese og laste ned hos Uniped.