Løser økt sysselsetting alle integreringsutfordringene i Norge?

Integrering har i økende grad preget debatten om innvandring senere år, noe som også har gitt utslag i de politiske vedtakene. 

Artikkelen analyserer hvordan integrering har blitt forstått og problematisert i norske statlige dokumenter fra 1973 til 2021. Gjennom en policyanalyse av tjue­ni dokumenter, inspirert av Bacchis tilnærming "What’s the problem represented to be", undersøker forfatterne endringer i synet på integrering og hvilke løsninger som har blitt foreslått.

Studien viser at integrering tidligere i stor grad ble sett på som et spørsmål om sysselsetting og en trussel mot velferdsstaten, hvor løsningen ofte var strengere krav til den enkelte innvandrer. Dette inkluderte deltakelse i introduksjonsprogrammer og individuelle integreringskontrakter mellom deltakere og kommuner, tiltak som hovedsakelig rettet seg mot flyktninger og asylsøkere.

I nyere tid har imidlertid et bredere syn på integrering, kalt "hverdagsintegrering", kommet til syne i politiske dokumenter. Her spiller frivillig sektor en nøkkelrolle både som arena og aktør for å fremme sosial integrering og hjelpe til med å finne arbeid. Dette markerer en politisk vending fra å se innvandrere primært som "arbeidsløse" til å anerkjenne deres bredere samfunnsmessige deltakelse.

Artikkelen peker også på at frivillig sektor opplever økende press i å bidra til offentlige oppgaver. Videre bør utviklingen i norsk integreringspolitikk sees i lys av større endringer, inkludert en mer "sivil" tilnærming til integrering i Skandinavia, hvor innvandrere oppfordres til å bli "borgere". Forskningen og den offentlige debatten om integrering, som har påvirket utformingen av statlige dokumenter, har også spilt en rolle i disse endringene.