Det universelle grunnlaget for menneskerettighetene

Filosofen Martha Nussbaum har utviklet en teori om menneskelig verdighet og samfunnets ansvar som kalles kapabilitetstilnærmingen. Kjernen i denne teorien er en liste over ti grunnleggende menneskelige muligheter – som for eksempel å kunne leve et langt og sunt liv, delta i samfunnet og utvikle egne evner. Nussbaum mener at disse mulighetene bør være utgangspunktet for hva en rettferdig, demokratisk stat skal sikre sine innbyggere.

Modellen kan være vanskelig å forstå

Men det finnes et viktig problem i hennes begrunnelse av disse ti kapabilitetene. På den ene siden presenterer hun dem som solide moralske prinsipper. På den andre siden hevder hun at de skal godtas gjennom en såkalt overlappende konsensus – altså en enighet mellom «rimelige» mennesker som ikke nødvendigvis deler samme religion, moral eller livssyn. Dette skaper en uklarhet: Er listen et resultat av en bestemt moralsk teori, eller er den noe alle kan enes om uavhengig av verdigrunnlag?

Foreslår en tydeligere og mer anvendelig modell

For å rydde opp i denne uklarheten foreslås en videreutviklet versjon av kapabilitetstilnærmingen. Denne bygger mindre på innholdet i ulike moralske teorier og mer på deres strukturelle likheter. Ved å fokusere på hvordan ulike teorier er bygget opp – i stedet av hva de konkret sier – blir det lettere å finne felles prinsipper som kan støtte en overlappende konsensus.

Til slutt drøftes innvendinger mot denne forbedrede modellen og viser hvorfor den fortsatt kan bidra til et bredt og robust grunnlag for politisk enighet. Målet er å gjøre kapabilitetstilnærmingen både klarere og mer anvendelig i en mangfoldig, demokratisk offentlighet.