Hva trenger barn i konfliktområder?

Hvordan kan vi støtte barn som lever med krig, flukt og langvarig krise? Denne studien undersøker hvilke tiltak som skaper positiv endring i en kortvarig støtte- og samtaleoppfølging i møte med syriske flyktningbarn i Libanon.

Artikkelen bygger på intervjuer med fem psykologer som gjennomførte «Better Learning Programme» (BLP) etter Beirut-eksplosjonen i 2020 – i en kontekst preget av økonomisk kollaps, pandemi og politisk ustabilitet. BLP er utviklet i samarbeid mellom UiT og Flyktninghjelpen (Norwegian Refugee Council), og implementeres i humanitære kontekster internasjonalt.

I en tidligere studie undersøkte vi effekten av tiltaket og fant en positiv utvikling i barnas psykososiale velvære. I denne artikkelen går vi ett steg videre og ser nærmere på hva som faktisk skaper denne endringen. Målet er ikke bare å dokumentere effekt, men å forstå prosessene bak – hva er det i møtet mellom barn, tiltak og kontekst som bidrar til bedring?

Tre sentrale mekanismer for endring

• psykososial trygghet. Barna fikk et forutsigbart, barnevennlig og emosjonelt trygt rom der de kunne leke, uttrykke følelser og oppleve stabilitet i en ellers uforutsigbar hverdag.

• Selvregulering. Gjennom enkle, kulturelt tilpassede verktøy inspirert av kognitiv atferdsterapi lærte barna å forstå stressreaksjoner, regulere følelser og utvikle mestringsstrategier.

• Koregulering. Relasjonen mellom psykolog og barn – og fellesskapet i gruppen – bidro til tilhørighet, tillit og håp. Studien viser at psykososial støtte ikke bare handler om teknikker, men om relasjoner.

Artikkelen peker også på to viktige utfordringer. Psykologene arbeidet tett på barna og deres utfordringer, og opplevde selv emosjonell belastning og begrenset systemstøtte. Manglende oppfølging og krevende levekår for familiene gjorde det også vanskelig å sikre varig effekt.

I et urolig verdensbilde vokser stadig flere barn opp i områder preget av konflikt- og krisesituasjoner.  Studien viser hvordan psykososial støtte kan integreres i pedagogiske og helsefaglige praksiser – og hvor viktig det er å støtte hjelperne som står i arbeidet. Dette har særlig relevans for profesjoner som eksempelvis sykepleie, barnevern og vernepleie, der forståelse av traumer, relasjoner og reguleringsstøtte er sentralt. 

Arbeidet bak artikkelen er basert på langsgående intervjuer over tid, i tett samarbeid med feltet og grundig tematisk analyse. Studien er gjennomført i samarbeid med internasjonale forskere og praktikere, og bygger på mange års arbeid med psykososial støtte i utdanningskontekster.

Til sammen gir artikkelen et konkret og praksisnært innblikk i hva som kan styrke barns psykososiale velvære i konfliktområder. Dette minner oss om at trygghet, relasjoner og kontekst betyr mer enn vi kanskje tror.