Hvordan sikre at søsken som pårørende får støtte, informasjon og oppfølging fra skolehelsetjenesten?

Et pågående doktorgradsprosjekt viser at det er tilfeldig om søsken får støtte og informasjon fra skolehelsetjenesten. En ny samtalemetode vil forbedre tilbudet til søsken i skolehelsetjenesten.

I Norge lever mer enn 300 000 barn med en kronisk sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Mange av disse barna har søsken som kan være sårbare og risikere å utvikle psykiske og sosiale utfordringer. For å møte dette behovet ble helsepersonell i 2018 pålagt å kartlegge familiesituasjonen og sikre at søsken som pårørende får nødvendig informasjon og oppfølging.

Skolehelsetjenesten er ofte den første instansen barn og unge oppsøker når livet føles vanskelig, og de trenger helsefaglig støtte. Som en lavterskeltjeneste når den ut til alle barn og unge i Norge. Helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har derfor en nøkkelrolle i å forebygge at søsken utvikler egne vansker. Dette gjøres blant annet gjennom støttende samtaler med barn og foreldre, samt ved å bidra til samarbeid og koordinering av tjenester rundt familiene. 

Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan helsesykepleiere faktisk arbeider for å sikre at søsken til barn med helseutfordringer får den hjelpen de har krav på etter lovendringen i 2018. For å belyse dette ble det høsten 2021 startet et doktorgradsprosjekt i samarbeid mellom Institutt for helse- og omsorgsfag og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord. Målet med prosjektet er å øke bevisstheten rundt søskens behov og rettigheter, og hvordan disse kan ivaretas av helsesykepleiere i skolehelsetjenesten.

Resultater fra prosjektet viser at det fortsatt er en vei å gå før søsken som pårørende mottar den hjelpen de har krav på.

Søsken som pårørende får ikke den lovpålagte oppfølgingen de har krav på

Doktorgradsprosjektet «Forbedring av skolehelsetjenesten for å fremme psykisk helse og velvære hos søsken til barn med komplekse helsebehov» undersøker både nasjonale og lokale perspektiver. Det inkluderer erfaringer fra helsesykepleiere og ledere over hele landet, samt spesifikke erfaringer fra åtte kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge.

Studiene gir et innblikk i dagens praksis og belyser både barrierer og muligheter for å sikre søsken som pårørende en forsvarlig og likeverdig skolehelsetjeneste.

Resultater fra Studie 1:

En nasjonal spørreundersøkelse blant helsesykepleiere og ledere avdekket at arbeidet i skolehelsetjenesten ofte preges av tilfeldigheter og mangelfulle rutiner. Det er også regionale forskjeller i tilbudet til søsken som pårørende.

Resultater fra Studie 2:

I denne studien ble resultatene fra spørreundersøkelsen utdypet gjennom tre fokusgruppediskusjoner med 19 helsesykepleiere. Her ble det også brukt visuell metode for å utforske hvordan helsesykepleiere forstår sin egen rolle i praksis.

Funnene viser at helsesykepleiere ofte står alene med ansvaret og mangler støtte til å iverksette helsefremmende tiltak. De etterlyser bedre lederstøtte og økt tverrsektorielt samarbeid for å sikre koordinerte tjenester. For å forbedre oppfølgingen av søsken må retningslinjer tydeliggjøres, og det må utvikles samtalemetoder som kan brukes i arbeidet med søsken.

Helsesykepleiere anerkjenner sin viktige rolle og legger vekt på å etablere gode relasjoner til barna. De fremhever også at det er viktig å være fleksible og kreative i møte med søsken som pårørende.

Doktorgradsprosjektet utvikler ny samtalemetode

I det pågående doktorgradsprosjektet brukes aksjonsforskning for å utvikle ny kunnskap som er praktisk nyttig for helsesykepleiere og meningsfull for søsken og deres familier. Demokratiske prosesser står sentralt, og prosjektet bygger på et nært samarbeid mellom helsesykepleiere, søsken, deres foreldre og forskeren.

Sammen har vi utviklet og prøvd ut samtaleoppfølgingen «Søsken Prat». Dette tiltaket kan styrke skolehelsetjenestens evne til å gi søsken en forsvarlig helsehjelp, uavhengig av hvor i landet de bor. Målet er å sikre at søsken som pårørende får den støtten de har krav på.