Hvordan sikre fremtidens hjemmesykepleie

Publikasjonen utforsker erfaringene til ledere og mellomledere i hjemmetjenesten i tre nordnorske bykommuner, med fokus på hjemmesykepleien og behovet for sykepleiekompetanse. Studien gir innblikk i ferdigheter og kunnskap sykepleiergruppen må ha for å kunne gi en faglig forsvarlig helsetjeneste til hjemmeboende pasienter med store og sammensatte behov.

Hva må endres i dagens organisering?

Studien viser en hjemmetjeneste i stadig endring. De har fått større ansvar for å gi helse- og omsorgstjenester til pasientgrupper, i alle aldere. Pasientene har mer komplekse medisinske hjelpebehov enn tidligere, noe som bidrar til et økende behov for spesialisert sykepleiekompetanse.  

Lederne og mellomlederne fra samtlige tre bykommuner mente at dagens organisering av helsetjenesten var moden for endringer. De så behov for en annen organisering, men hadde ikke konkrete løsningsforslag utover det å se på oppgavefordeling mellom helsetjenestepersonell. Når det er mangel på sykepleiere ser de behov for at sykepleierne gjør oppgaver de er utdannet til, og at annet helsepersonell kan overta oppgaver som ikke behøver sykepleiefaglig kompetanse.

Hvilken rolle spiller samhandlingsreformen?

Den pågående omstruktureringen av hjemmetjenesten i Norge, gjør at studien er samfunnsaktuell. Samhandlingsreformen har medført ansvarsforskyvning av pasientoppfølging fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

Studien synliggjør ansvaret lederne av hjemmetjenesten har for å kunne utøve en faglig forsvarlig helsetjeneste til pasienter i alle aldre med multisykdom og kroniske tilstander som krever avansert behandling i egne hjem. Dette medfører at hjemmesykepleien må rustes for å kunne møte samfunnskravet. De må kunne tilbys faglig oppdatering og spesialisering dersom de ønsker det.

Kanskje vil videreutdanning medføre behov for økte bevilgninger til kommunehelsetjenesten? Økonomi til kompetanseheving bør vel ikke være en bremsekloss dersom målet er en faglig forsvarlig helsetjeneste til alle?

Hvordan kan kompetanseheving styrke tjenesten?

Ledere og mellomledere av hjemmetjenesten i andre kommuner vil kunne gjenkjenne funn fra studien. Pasientgruppen kommunene nå skal gi en god helsetjeneste til, har økende behov for medisinsk og sykepleiefaglig hjelp. Sykepleiere vil også kunne ha behov for kompetanse utover generalistkompetansen de får i forbindelse med bachelorutdanningen i sykepleie.

I studien deltok ledere som hadde tatt master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS-utdanning). De poengterte at denne utdanningen hadde inspirert dem til å se verdien av å tilby kompetanseheving til andre ledere og sykepleiere i deres hjemmetjeneste. Når ledergruppen forstår sykepleiergruppens utfordringer, vil det slik vi ser det frembringe muligheter for kompetanseheving innenfor ulike medisinsk faglige felt. Sykepleierne vil kunne oppleve en mer inkluderende organisasjonskultur der deres kliniske praksis anerkjennes, noe som også vil bidra til trivsel og at sykepleierne blir værende i hjemmesykepleien. 

Også sykepleierutdanningene vil kunne finne denne forskningen interessant for å få innsikt i hvilke kompetanseområder hjemmetjenesten behøver. Endret behov for kompetanse vil kunne bidra til endrede læringsutbyttebeskrivelser og endret innhold i undervisningen.

Kanskje vil utdanningsinstitusjonene som utdanner sykepleiere også se nødvendighet av å ha mer samarbeid med helsetjenesten sykepleierstudentene utdannes til å arbeide i?

Et resultat av erfaring

Forfatterne av studien har alle arbeidet på sykepleierutdanninger i flere år. De har i studentoppfølging og forskning erfart at pasientgruppene i kommunehelsetjenesten er blitt sykere og at behovet for avansert medisinsk hjelp er blitt større etter innføring av samhandlingsreformen. Ønsket var derfor å undersøke erfaringene ledere og mellomledere av hjemmesykepleietjenesten hadde med en endret helsetjeneste og behov for sykepleiekompetanse.

Det ble gjennomført fem fokusgruppeintervju med i alt 24 ledere og mellomledere fra hjemmetjenesten i tre nordnorske bykommuner. Forkusgruppene ble satt sammen på tvers av stilling og kommune, for å undersøke om de erfarte kompetansebehovene som forskjellige.

Det ble valgt fokusgruppeintervju som metode fordi den er godt egnet for å avdekke og få diskusjoner rundt et tema.