Økt forståelse for samisk kultur kan bidra til en mer likeverdig velferdstjeneste

Tone Dinesen og Inge Svonny står i et undervisningsrom og ser på en felles skjerm
Forelesning med Tone Dinesen og Inge Svonny Foto: Gunn-Tove Minde

Å ha kulturell kompetanse og et kultursensitivt blikk bidrar til at ansatte i velferdstjenesten utgjør en forskjell og er en berikelse for enhver arbeidsplass.

Artikkelen omhandler en evaluering av en videreutdanning i kultursensitivitet med et spesialpedagogisk perspektiv, med vekt på samiske forhold. Utdanningen ble gjennomført i 2021 og 2023. Forankringen i rammeplanene for universiteter og høyskoler, samt i lovverket, krever et økt fokus på kunnskap om samenes kultur, språk og tradisjoner. Derfor er utdanningen høyaktuell og relevant. Evalueringen bygger på syv intervjuer og fem evalueringssvar fra Questback. Artikkelen, med sitt bidrag til kommunikasjon som et filter i kultursensitiv tilnærming, kan være nyttig for videre utforskning for pedagoger, profesjonelle og forskere.

Den samiske befolkningen er anerkjent som et eget folk og definert som urfolk i Norge, og har lovfestede rettigheter til å bruke og utvikle sitt eget språk, sin kultur og sine levemåter. Styrkingen av kunnskapen om samiske forhold er tuftet på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge har ratifisert. I Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017, § 2) blir utdanningsinstitusjonene pålagt et ansvar for å sikre kompetanse og holdninger som legger grunnlaget for likeverdige tjenestetilbud til alle samfunnsgrupper, inkludert samenes status som urfolk og deres rett til språklig og kulturelt tilpassede tjenester.

 

Videreutdanningen i kultursensitivitet med et spesialpedagogisk perspektiv innbefatter to kunnskapsområder.

Artikkelforfatterne Tone Dinesen og Gunn-Tove Minde Foto: Knut Stormo

For det første: historien, kulturen og tradisjonene til det samiske folket, samt lovverket.

For det andre: kommunikasjon, alliansebygging og kultursensitiv tilnærming.

Artikkelen gir svar på studentenes erfaringer og kompetanse etter at de har fullført studiet, hvorvidt de bruker kultursensitiv kompetanse i sin arbeidshverdag, og hva de spesielt syntes var nyttig. Den kvalitative analysen indikerer at informantene har tilegnet seg kompetanse i samisk kultur, tradisjon, språk og kommunikasjonsform gjennom studiet. Informantene fremhevet spesielt selvrefleksjon og egenutvikling som verdifullt, både for seg selv og i utøvelsen av kultursensitiv tilnærming. Informantene hadde praktisert kultursensitiv tilnærming i arbeidet med personer med samisk bakgrunn, samt med innvandrer- og minoritetsgrupper.

Publisert: 13.02.25 Oppdatert: 20.02.25

Innlegget er en del av UiT sin formidlingskanal Gløtt, der fagpersoner skriver om sine nyeste publikasjoner.
Ønsker du å publisere, eller har du innspill eller spørsmål? Kontakt glott@uit.no

Portrettbilde av Dinesen, Tone Åshild
Dinesen, Tone Åshild tone.a.dinesen@uit.no
Portrettbilde av Minde, Gunn-Tove
Minde, Gunn-Tove gunn-tove.minde@uit.no

Bærekraftsmål

chat loading...