Slik samarbeider ungdom med barnevernet for å få hjelp

Hvordan samarbeider unge over 18 år med barnevernet? Og har det noen betydning at de er myndige og bestemmer selv om de vil motta hjelp? Artikkelen utforsker hvordan unges aktørskap kommer til uttrykk når de samarbeider med barnevernet om hjelpen de kan motta.

Problemstillingene er aktuell, ettersom den nye barnevernsloven (2021) ga unge rett til hjelp opptil 25 år. I tillegg til at loven presiserer at barnevernet skal samarbeide, ble unges rett til å medvirke styrket i ny barnevernslov. Artikkelen tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 29 ungdommer i alderen 17-25 år.

To mål med å samarbeide

Funnene viser at ungdommene samarbeidet ut fra to mål. Det ene målet handlet om stabilitet og forutsigbarhet. I samarbeidet kom ungdommenes aktørskap til uttrykk gjennom hvordan de fortløpende vurderte sine behov for praktisk og økonomisk støtte. Det andre målet handlet om trygghet. Ungdommenes aktørskap kom til uttrykk gjennom avklaringer rundt hvordan emosjonell støtte kunne være en del av hjelpen.

Aktørskap gjennom vurderinger og handling

Ungdommene utøvde aktørskap på bakgrunn av sine erfaringer ved å vurdere sin situasjon opp mot behovet for hjelp innenfor rammene for å motta hjelp. Aktørskapet kom til uttrykk gjennom reguleringer av kontakten med ansatte og barnevernet, mobilisering av ressurser og etablering av tillitsrelasjoner som tilrettela for samarbeid.

Deres initiativ og handlinger i samarbeidet understreker at det har betydning at ansatte i barnevernet anerkjenner de unge som aktører og samarbeidspartnere når de er over 18 år og skal motta hjelp. Perspektivene kan også være relevant i andre velferdstjenester, der unge mottar hjelp i en fase av livet der de er i ferd med å bli voksne.

Les intervju med forfatteren

Erfaringskompetanse.no har intervjuet Anne Riise i forbindelse med denne artikkelen. Det kan du lese her.