Slik samarbeider ungdom med barnevernet for å få hjelp

Ung jente med langt hår lener seg mot en vegg og ser mot kamera
Ungdommer ønsker både forutsigbarhet, stabilitet og emosjonell støtte i møte med barnevern Foto: Trinity Kubassek, Pexels

Hvordan samarbeider unge over 18 år med barnevernet? Og har det noen betydning at de er myndige og bestemmer selv om de vil motta hjelp? Artikkelen utforsker hvordan unges aktørskap kommer til uttrykk når de samarbeider med barnevernet om hjelpen de kan motta.

Problemstillingene er aktuell, ettersom den nye barnevernsloven (2021) ga unge rett til hjelp opptil 25 år. I tillegg til at loven presiserer at barnevernet skal samarbeide, ble unges rett til å medvirke styrket i ny barnevernslov. Artikkelen tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 29 ungdommer i alderen 17-25 år.

Tegning der to personer holder opp hver sin puslespillbrikke mot hverandre for se om de kan passe sammen.
Tegning der to personer holder opp hver sin puslespillbrikke mot hverandre for se om de kan passe sammen. Foto: Colourbox

To mål med å samarbeide

Funnene viser at ungdommene samarbeidet ut fra to mål. Det ene målet handlet om stabilitet og forutsigbarhet. I samarbeidet kom ungdommenes aktørskap til uttrykk gjennom hvordan de fortløpende vurderte sine behov for praktisk og økonomisk støtte. Det andre målet handlet om trygghet. Ungdommenes aktørskap kom til uttrykk gjennom avklaringer rundt hvordan emosjonell støtte kunne være en del av hjelpen.

Aktørskap gjennom vurderinger og handling

Ungdommene utøvde aktørskap på bakgrunn av sine erfaringer ved å vurdere sin situasjon opp mot behovet for hjelp innenfor rammene for å motta hjelp. Aktørskapet kom til uttrykk gjennom reguleringer av kontakten med ansatte og barnevernet, mobilisering av ressurser og etablering av tillitsrelasjoner som tilrettela for samarbeid.

Deres initiativ og handlinger i samarbeidet understreker at det har betydning at ansatte i barnevernet anerkjenner de unge som aktører og samarbeidspartnere når de er over 18 år og skal motta hjelp. Perspektivene kan også være relevant i andre velferdstjenester, der unge mottar hjelp i en fase av livet der de er i ferd med å bli voksne.

Les intervju med forfatteren

Erfaringskompetanse.no har intervjuet Anne Riise i forbindelse med denne artikkelen. Det kan du lese her.

Publisert: 08.11.24 Oppdatert: 22.11.24

Innlegget er en del av UiT sin formidlingskanal Gløtt, der fagpersoner skriver om sine nyeste publikasjoner.
Ønsker du å publisere, eller har du innspill eller spørsmål? Kontakt post@ub.uit.no

Portrettbilde av Riise, Anne
Riise, Anne anne.riise@uit.no Universitetslektor

Tema

Helse og velferd Samfunn og demokrati

Bærekraftsmål

chat loading...