Klinisk ernæring - master

Studiet gir klinisk kompetanse og autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Tittelen klinisk ernæringsfysiolog er i Norge en beskyttet yrkestittel.

I de to kliniske emnene i første studieår får studentene fordype seg i klinisk ernæringsbehandling ved forskjellige sykdomsdiagnoser og sammensatte lidelser. Fagansatte ved Ernæringssenteret og de øvrige kliniske miljøene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er sentrale i denne undervisningen. I første studieår inngår også epidemiologi, statistikk og forskningsmetode, samt forberedelse til det selvstendige arbeidet med masteroppgaven.

I andre studieår er mesteparten av tiden satt av til heltidsarbeid med masteroppgaven, samt til seks uker sammenhengende praksis på sykehus.

Kunnskaper:

• Kan bruke kunnskaper innen anatomi, fysiologi, basalmedisinske fag og epidemiologi til å beskrive og analysere forekomst, diagnose og patologi ved ernæringsrelaterte sykdommer
• Har avansert kunnskap innenfor stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien
• Har avansert kunnskap om medisinsk ernæringsbehandling ved komplekse ernæringsrelaterte problemstillinger og kritisk sykdom
• Har inngående kunnskap om ansvar og oppgaver som klinisk ernæringsfysiologer har, inklusive sentrale bestemmelser i relevante lover og forskrifter
• Har avansert kunnskap om sentrale forskningsdesign i ernæringsvitenskap og medisin, samt sentrale metoder for statistisk analyse

Ferdigheter:

• Kan anvende den fagspesifikke prosessen for systematisk planlegging, gjennomføring, monitorering, evaluering og dokumentasjon av kunnskapsbasert ernæringsbehandling til barn og voksne
• Kan kartlegge en pasients ernæringsstatus basert på informasjon om pasientens bakgrunn, matinntak, antropometriske mål, kliniske og biokjemiske målinger, tolke innsamlet informasjon og stille en ernæringsdose
• Kan analysere og forholde seg kritisk til metoder for ernæringskartlegging
• Kan vurdere behov og gi tilpasset ernæringsbehandling til barn og voksne pasienter med ernæringsproblemer relatert til næringsinntak, klinisk tilstand og psykososiale forhold
• Kan monitorere, evaluere, dokumentere og kommunisere effekt av ernæringsbehandling og oppfølging, både til pasienten selv, pårørende, helsepersonell, og ved behov andre relevante aktører
• Kan velge ut og anvende relevante konsultasjonsteknikker i samtale med pasienter og pårørende
• Kan utvikle og lede undervisningsopplegg tilpasset ulike målgrupper
• Kan formulere en vitenskapelig problemstilling, sammenstille og drøfte litteratur som belyser denne, samt argumentere for en konklusjon underbygd av vitenskapelige funn
• Kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

• Kan anvende sine avanserte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre ernæringsbehandling, forebygging, undervisning og forskning i primær- og spesialisthelsetjenesten, både innenfor somatikk og psykiatri
• Kan formidle resultater fra prosjekt- og forskningsarbeid, skriftlig og muntlig
• Kan undervise om kosthold og ernæring til pasienter, kollegaer, andre faggrupper og publikum i ulike kliniske og forebyggende situasjoner på en vitenskapelig måte tilpasset aktuell målgruppe
• Kan reflektere over egen fagkompetanse og opptre i samsvar med etiske normer i klinisk praksis og i forskningsarbeid
• Kan samhandle tverrprofesjonelt for å bidra til et koordinert, helhetlig, sammenhengende tjenestetilbud
• Kan analysere eksisterende overordnede ernæringsfaglige problemstillinger på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig
• Kan vedlikeholde og utvikle sin kompetanse over tid og bidra til kunnskapsutvikling innen ernæringsfaget
• Kan bruke sin fagkompetanse til å utvikle og forbedre ernæringsrutiner i arbeid på ulike nivå

De ulike emnene på masterprogrammet i klinisk ernæring bruker en rekke ulike lærings- og undervisningsmetoder: forelesninger, gruppearbeid, laboratorieøvelser, kjøkkenlab, datalab, mentorgruppemøter, praksis, e-læring, selvstudie og skriftlige og muntlige presentasjoner.

Solid vitenskapelig kompetanse som klinisk ernæringsfysiolog krever en evne til systematisk, kunnskapsbasert tankegang og kritisk analyse av informasjon. Dette blir ivaretatt i det langsgående emnet, kalt VITERN, som går gjennom hele studiet. Det langsgående emnet profesjonell kompetanse i ernæring (PROFERN) har til hensikt å legge grunnlaget for nødvendig profesjonell kompetanse som klinisk ernæringsfysiolog. PROFERN omhandler kliniske og etiske problemstillinger av relevanse for utdanningen og yrkesutøvelse. Det er mulig å oppholde seg ved en utenlandsinstitusjon når man skriver masteroppgave.

Eksamens- og vurderingsmetodene er utdypet under beskrivelsen av hvert emne. Der finner man også en oversikt over arbeidskravene på de ulike emnene. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Til vanlig er sluttevalueringen en skriftlig eksamen, med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Masteroppgaven har vurderingsuttrykk A-F, der F er stryk.

1 året: Det er lagt inn to uker praksis i løpet av første studieår.

2 året: Det er lagt inn seks uker sammenhengende, klinisk praksisperiode som kan passe inn der det er mest hensiktsmessig med tanke på arbeidet med masteroppgaven (i løpet av september-februar). Studentene skal ha klinisk praksis for å kunne innhente et bredt erfaringsgrunnlag, samt få mengdetrening i fagspesifikke ferdigheter.

Med en fullført mastergrad i klinisk ernæring er du kvalifisert til å arbeide som klinisk ernæringsfysiolog i helsesektoren og andre arenaer. Du vil inneha rolle og kompetanse som gir deg muligheten til å påvirke menneskers helse og livskvalitet. Klinisk ernæringsfysiologer har et bredt spekter av karrieremuligheter i ulike sektorer, blant annet:

• Sykehus: Delta i tverrfaglige team for å utvikle ernæringsplaner for pasienter med spesifikke medisinske behov, som for eksempel de med kroniske sykdommer eller etter operasjoner
• Primærhelsetjenesten: Arbeid i lokale helseklinikker eller legekontorer, hvor du gir ernæringsråd og behandling til pasienter med ulike helseutfordringer
• Kommunal helse: Bidra til folkehelseprosjekter og forebyggende helsearbeid i lokalsamfunnet, med fokus på ernæring og livsstilsendringer
• Privat sektor: Jobbe i bedrifter som tilbyr helsetjenester, eller som konsulent for å utvikle ernæringsprogrammer og produkter
• Forvaltning og offentlig sektor: Delta i utformingen av helsepolitikk og ernæringsretningslinjer på nasjonalt eller lokalt nivå
• Utdanning: Undervise i ernæring på skoler, høyskoler og universiteter, og bidra til å forme fremtidige helsearbeidere
• Opplysningskontor og pasientorganisasjoner: Arbeid med å spre informasjon og øke bevistheten om ernæring og helse blant befolkningen
• Næringsmiddelindustri: Involvere deg i produktutvikling, kvalitetssikring eller markedsføring av matvarer som kan inngå i et sunt kosthold
• Forskning: Delta i forskningsprosjekter innen ernæring og helse, og bidra til ny kunnskap og vitenskapelige fremskritt innen feltet
• Idretts- og prestasjonsernæring: Jobbe med idrettsutøvere og treningsentustiaster for å optimalisere kostholdet deres for bedre prestasjon og restitusjon
• Selvstendig virksomhet: Starte din egen praksis eller konsulentvirksomhet, hvor du kan tilby spesialiserte ernæringstjenester til enkeltpersoner, orginasjoner eller virksomheter

Studiet gir grunnlag for selvstendig arbeid som klinisk ernæringsfysiolog. Kliniske ernæringsfysiologer kan jobbe innen en rekke ulike sektorer; i primærhelsetjeneste, sykehus, kommune, privat sektor, forvaltning, utdanning, opplysningskontor, pasientorganisasjoner, næringsmiddelindustri, forskning og selvstendig virksomhet.