Religionsvitenskap - årsstudium

Religionsvitenskap gir en oversikt over religiøse tradisjoner i fortid og nåtid. Du vil få redskaper til selv å kunne tolke og analysere religiøse fenomener, deriblant hvordan religion henger sammen med samfunn og kultur. Ved UiT har vi et særlig fokus på samiske og nordnorske religiøse forhold, på religioner blant urfolk, og på forskjellige former for kristendom, nyreligiøsitet, og religioner i og fra Asia. Tematisk handler det blant annet om religioners roller i forhold til politikk, media, natur, klimautfordinger, migrasjon, mangfold og skole.

Religionsvitenskap anbefaler følgende valgemner (endringer kan forekomme):

• REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
• REL-1019 Jesus - i historien og religionene
• REL-1022 Religion i Sápmi
• REL-1027 Religion, natur og klima
• REL-1029 Kognitiv religionsvitenskap
• REL-1032 Religion og media
• REL-1034 Religion, politikk og samfunn

Merk at ikke alle valgemner tilbys hvert semester. Hvilke valgemner som tilbys hvilket semester finnes i UiTs emnekatalog på nett.

For ytterligere detaljer om årsstudiet i religionsvitenskap, se studieplan.

Etter bestått årsstudium har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Kandidaten

• har tilegnet seg generell kunnskap om utvalgte religioner
• er fortrolig med fagets sentrale teoretiske og metodiske tilnærminger
• har kunnskap om fagets historie og egenart

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på relevante teoretiske problemstillinger
• kan anvende teori og metode for å forstå religioner i deres kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan formidle religionsvitenskapelig innhold både muntlig og skriftlig
• kan arbeide selvstendig med religionsvitenskapelige problemstillinger

Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminar og selvstendig arbeid. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere faget på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamensformen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskaper og ferdigheter, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Noen emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med 5 trinn fra A-E, der A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli gitt ved karakteren F, og er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Norsk.

Enkelte forelesninger kan også bli holdt på engelsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes om å avlegge eksamen på engelsk.