18
i klimasystemet vil endre seg under forskjellige
scenarier for menneskelig aktivitet. Det viser
seg at modellene i mange tilfeller gir veldig
forskjellige forutsigelser for hvordan klimaet
vil endre seg på et gitt sted på et gitt tidspunkt.
Dette trenger ikke bety at modellene er dårlige,
men simpelthen at slike forutsigelser ikke er
mulige i et kaotisk system. Dette er dårlig nytt
for dem som mener at vi heller bør tilpasse oss
klimaendringene enn å forebygge dem.
Han mener det gjenstår mye forskning før
man kan si noe eksakt om framtidens klima.
Blant annet har man et forbedringspotensial når
det gjelder å beskrive dynamikken til verdens-
havene, sjøis, landis, vegetasjon, karbonkretsløp
og kjemiske og biologiske prosesser. Og kanskje
viktigst av alt; klimamodellene tar ikke høyde
for menneskelig økonomisk aktivitet. Derfor må
klimamodellene fores med data fra forskjellige
scenarier om hva vi mennesker
kan
komme til å
foreta oss gjennom dette århundret.
–Det er kanskje her den største usikkerheten
ligger når det gjelder å spå framtidas klima.
– RUSER SEG PÅ FOSSIL ENERGI
At vi ikke vet alt, betyr likevel ikke at vi kan sitte
på gjerdet, mener Kristoffer Rypdal. Vi trenger
å handle ut i fra den kunnskapen vi allerede har,
for global oppvarming er et av de største proble-
mene vi står overfor.
Verdens utslipp viser ingen tegn til stagna-
sjon, selv om EU har hatt en svak nedgang siden
1980 og USA det siste tiåret. Den store økningen
er i Kina og i noe mindre grad i India. Likevel
er utslippene per innbygger i Kina ennå ikke på
nivå med EU og USA. Økningen i Kina skyldes
ikke bare at kineserne øker sin levestandard,
men også at store deler av industriproduktene
som konsumeres i Vesten nå produseres i Kina.
– Dette forklarer antakelig det meste av
utslippsreduksjonene i EU og USA. I EU spil-
ler også utbygging av fornybar energi en rolle,
mens det i USA er en viss effekt av overgang fra
kull til skifergass i elektrisitetsproduksjonen.
Ingen land gjør nok for å begrense utslippene,
og Norge er hverken bedre eller dårligere enn
andre. Derimot gjør vi en større innsats i Norge
for å pynte på våre egne utslipp med alskens
snedige ordninger som klimakvoter. Jeg tror det
ville ha større effekt på for eksempel utviklings-
landenes vilje til restriksjoner på egne utslipp,
hvis Norge går foran og gjør reelle tiltak som
smerter, sier Rypdal.
Han sammenligner global oppvarming med
en sykdom som må behandles:
– Slik jeg ser det, er global oppvarming et
symptom på en underliggende sykdom hos
Jordas atmosfære. Ionosfæren utgjør bare en liten del av det øverste blå laget, men er likevel svært viktig. Siden 1930-tallet har forskere, også ved UiT, observert
at laget kommer gradvis nærmere Jorda og at dette skjer i takt med utslipp av klimagasser. Det innebærer at nordlyset kommer nærmere, men kan også føre til
endringer i radiokommunikasjons-egenskaper. Foto: NASA
17
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
