Nyhetsarkiv

"How to transform education in and with nature". Kan man undervise med naturen som medlærer? Kan man kommunisere med naturen? Dette var temaer vi jobbet med på workshopen med Sean Blenkinsop.

Professor Sean Blenkinsop fra Simon Fraiser University i Canada var invitert til å holde workshop den 20.november med kollegaer ved UiT i forskningsgruppen HEL, i forskningsprosjektet NArENA og assosierte forskere i BARNkunne UiT. 

Været og naturen viste seg fra sin beste side i gapahuken på Holt Økopark - et sted som er mye brukt til uteundervisning med skolehager, friluftsliv og regenerativt urbant landbruk. 

Vi startet med å koble oss på naturen og området vi var på rundt Holt. Her har jorden vært dyrket og forsket på ved NIBIO i over 100 år. Dataene viser tydelig et varmere klima de siste 20 årene. Skogen bak - abboretet - er plantet av forskerne for å kunne studere ulike arter av trær på akkurat dette området. Lengre bak i tiden møttes sjøsamer og reindriftssamer her for å handle med hverandre og knytte gjensidige vennskapsbånd - verddevuohta. 

Det ble en presentasjonsrunde rundt bålet og dialoger om hvordan naturen kan anerkjennes som medlærer. 

En av øvelsene gikk ut på å vandre på egen hånd rundt i naturen og ta den inn. Legge merke til om man ble invitert til å gå et sted eller om impulser kom underveis mens en sanset og tok inn naturen. 

En kjente på "kindness - vennlighet", mens andre helt tydelig opplevde "calmness - ro", "beauty - skjønnhet", etc. Det var mange ulike opplevelser og refleksjoner - og noen nye impulser som kom fra å observere trærne som var plantet der. Sean tok oss med i "Raven" (en elev på naturskolen i Canada) sin erkjennelse av å kunne kommunisere med naturen via hjertet og "mental speaking". Det ble mye undring om hvordan man kan tøye grenser for hvordan naturen kan være medlærer.

Etterpå lagde vi lunsj sammen ute rundt bålet. Det ble lagd reinsdyrsgryte (finnebiff) og torsk i folie med poteter til. 

Etter opprydding dro vi til ILP og fortsatte dialogen om naturen som medlærer i sirkel. For hvordan kan vi undervise i dette uten at vi blander inn spiritualitet? Vi har kanskje begynt å anerkjenne at noen elever kan ha evner som handler om å kommunisere med naturen?

Her er vi som holdt ut til siste slutt :-) Bildet er tatt av Jane Mead, kona til Sean, som også har jobbet på en av uteskolene i Canada som Sean har grunnlagt.

Sean fikk strikkede vennskapssokker av Veronica som gave for å lede oss gjennom denne utforskende workshopen. 

Vi takker for en spennende workshop med naturen som medlærer - Wilder Pedagogies :-D

Et viktig UngdomsForskerOppdrag i Lofoten om klimasårbarhet

Forskeroppdraget til elever på VG 1 og ungdomsskole skal «skape forståelse for klimasårbarhet i en lokal kontekst og aktivere lokalkunnskap til å forstå klimasårbarhet gjennom konkrete eksempler, hendelser, håp og bekymringer lokalt i Lofoten». Oppdraget involverer lokalt næringsliv, og politikere og administrasjon i alle Lofot-kommunene, jf. Forside | De grønne øyene

Andys bidrag på vegne av UiT har vært en strømmet video-forelesning, filmsnutter og feltarbeid for å vise alle disse skoleelevene i Lofoten betydningen av myr for klima og klimasårbarhet lokalt og globalt (permanent karbonlagring og buffer mot flom). Andre fagmiljøer og «eksperter» har tatt opp problemstillinger tilknyttet varmere klima, utfordringer for lokalt dyreliv og fugl, stigende havnivå og muligheter for å utnytte lokale ressurser bedre og mer bærekraftig.

Her er de fem «ekspertene»/fagmiljøene som veiledet og kurset ungdomsskole-elevene i forskeroppdraget forrige uke:

Fra venstre: Andy Sortland (UiT), Kjersti Busch (SALT), Odd Arne Sandberg (Lofotens ville kjøkken), Anna Henriksson (Lofotodden nasjonalpark) og Martin Eggen (BirdLife Norge). 

Her er et bilde fra feltarbeidet i UngdomsForskerOppdraget (i stiv kuling).

Det er viktig at fagpersoner på UiT og ikke minst lærerutdanningen bidrar til slike prosjekter som gir lokal kunnskap i bærekraftig utvikling. Takk Andy for at du viser vei :-)

Bokkapitlet har tittel: Samisk matkultur og artskunnskap i uteundervisning

I kapitlet blir læringsglede satt i sammenheng med uteundervisning om samisk matkultur og artskunnskap. Et karakteristisk trekk ved samisk matkultur er bruk av lokale matplanter. Å ha artskunnskap og kunne finne disse plantene bidrar til å utvide forståelsen av samisk matkultur.

Prosjektet som kobler skolefagene mat og helse med naturfag, belyser følgende problemstilling: Hvordan kan et erfaringsbasert undervisningsopplegg i uterommet, som integrerer samisk matkultur og artskunnskap, bidra til læringsglede?

Data ble samlet inn gjennom tegninger der elevene illustrerte ingredienser fra naturen, observasjoner og påfølgende loggskriving.  Ut fra analysen fremhever vi to hovedfunn: Erfaringsbasert læring motiverer, og sansenes betydning for læring. Ved å legge undervisningen til uterommet ble elevenes autonomi som en viktig faktor for mestringsfølelse og læringsglede fremmet.

Nøkkelord: samisk matkultur, artskunnskap, erfaringslæring, selvbestemmelsesteori, sanser, uterommet

Jan Höper                         Greta Heim

Vi gratulerer alle forfatterne av boka!!

Heim, G. & Höper, J. (2025). Samisk matkultur og artskunnskap i uteundervisning. I K. H. Danielsen & A. Rosøy (Red.), Læringsglede: Ulike perspektiver på motivasjon og engasjement i læringsprosesser (s. 233–256). Fagbokforlaget. DOI: https://doi.org/10.55669/oa680910

Tittel på bokkapitlet er: Samskapende læring – film som performativ agent

Tatiana Wara (pedagogikk) fra HEL og LIFT og Anne Eriksen (dramafag) fra InOvation: kunstfagspedagogikk har skrevet om læringsglede gjennom didaktisk designforskning med utgangspunkt i film.

Bokkapitlet bygger på et samarbeidsprosjekt mellom drama og pedagogikk, inspirert av Elliot Eisners (2002) perspektiver på kunstens betydning for utdanning og dramaturgiske tilnærminger til undervisning (Helstad
& Øiestad, 2021).

De har designet et undervisningsopplegg der studentene skulle operasjonalisere begrepene demokrati, medborgerskap og utenforskap gjennom å lage filmsnutter på 1–2 min. De teoretiske perspektivene bygger på Gilles Deleuze og Félix Guattaris (1980) filosofi.

Metodologisk representerer prosjektet didaktisk designforskning, inspirert av Østern et al. (2019) og Barads agentiske realisme (2003, 2007). Det ble produsert 13 kortfilmer og studentenes refleksjonstekster knyttet til filmene. Analysen viser at film som medium engasjerte studentene på flere nivåer – intellektuelt, emosjonelt, fysisk og sensorisk – og bidro til læringsglede i en samskapende læring.

Nøkkelord: pedagogikk, drama, film, dramaturgisk rhizomatisk design

Tatiana Wara, førsteamanuensis i pedagogikk og medlem av HEL og LIFT.

Bokkapitlet kan leses her: https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/view/88/124/1349

Jan Höper var keynote og flere HEL-forskere bidro med presentasjoner og samtaler

Nasjonalt forskernettverk for bærekraft og utdanning (NABU)-konferansen 2025 ble arrangert på UiT, campus Alta i år 28.-30.okt. Denne flotte buketten fra HEL bidro: Tove A. Utsi, Inger W. Krempig, Siw Killengreen, Jan Höper og Greta Heim.

Her er titler på presentasjonene:

Tove Aa. Utsi og Inger W. Krempig. UiT hadde lavvosamtale med tittel: Jakt og slakting av dyr – bærekraftige aktiviteter i utdanningsløpet? 

Siw Killengreen. UiT hadde presentasjonen: Hvordan kan samisk naturforståelse berike utdanning for bærekraftig utvikling – Muligheter og utfordringer. 

Jan Höper og Greta Heim. UiT presenterte NArENA i to påfølgende innlegg:

1. Hvordan er, og hvordan kan, tverrfaglig undervisning i uteskole baseres på samiske perspektiver?
2. Hvordan kan samiske perspektiver integreres i uteskole for bærekraftig utdanning? 

Og *trommevirvel*...

Jan Höper. UiT var keynote på siste dagen med tittelen: Vårt fenomenale nærområde – Naturfagets mulige bidrag til bærekraftig utvikling.

Dette ble oppsummert som en fantastisk NABU-konferanse med mye spennende fagstoff og kulturelle innslag.

Vi gratulerer arrangørene i Alta der Inger og Tove også bidro i arrangementskomiteen :-)

Kristin Emilie Bjørndal og Veronica Bergan har deltatt på Nasjonal skolehagekonferanse i Oslo 24.okt 2025

Det var omlag 230 deltakere på Nasjonal skolehagekonferanse i regi av Økologisk Norge. De fleste av disse var ildsjeler fra skolehagearbeid med lærere fra skoler, skolehager og fra lærerutdanninger over hele landet. I tillegg kom ulike aktører fra ulike sektorer: landbruket, en lang rekke organisasjoner, byråkrater i ulike ledd av forvaltningen, arkitekter, landskapsarkitekter, studenter, filmskapere og en hel del andre.

Veronica holdt dialogseminaret: Naturkontakt og naturen som medlærer. Hun spurte hvilken relasjon har vi til naturen og kan vi øve oss i å oppfatte naturen som en del av oss selv? Workshopen ble både litt dypfilosofisk, utforskende og
dialogbasert med praktiske øvelser i å oppleve natur gjennom et dypere sted i oss selv.

Konferansen bidro til et stort engasjement for å etablere og videreføre arbeid med skolehage. Anleggsgartner Marcus Andersson fra UiT var også med på konferansen og vi vil sammen jobbe for å etablere en varig utearena på campus der skolehage er integrert i uteskole.

Den 20.november får vi stort besøk fra Canada i NArENA hvor vi skal jobbe med "naturen som medlærer"

Professor Sean Blenkinsop fra Simon Frasier Univesity i Canada har etablert flere uteskoler som benytter naturen som læringsarena gjennom hele året. Vi har vært så heldige å få Sean og hans kone, Jane, på besøk for å diskutere mulighetsrom for naturen som medlærer og bidra til en dypere naturkontakt i undervisningen. Ta kontakt med Veronica Bergan dersom du ønsker å vite mer.

Stipendiat Ingrid Jensvoll har fått publisert artikkelen: Let it Bee: children as agents of biodiversity through intergenerational learning.

Dette er Jensvoll sin første artikkel og den er publisert i Environmental Education Research som er et velrenomert internasjonalt tidsskrift. Medforfattere er Veronica Bergan og Siw Killengreen.

Denne studien viser hvordan et humleprosjekt på skolen, som involverer samspill mellom familie og natur, økte entusiasmen, bevisstheten og handlingene til både barn og foreldre, og hvordan dette engasjementet vedvarte i flere måneder etter intervensjonen. Disse innsiktene fremhever potensialet ved å inkludere barn-til-foreldre intergenerasjonell læring i undervisningsprosjekter for å fremme bevaring av biologisk mangfold på tvers av generasjoner og i lokale samfunn.

Les mer her! 

ESERA er den største naturfagkonferansen i Europa med over tusen deltakere fra hele verden.

Jan Höper bidro med to innlegg på konferansen. Den ene var med HEL-kollega Siw Killengreen med tittel:  "Preservice teacher's changing beliefs during a novel, yearlong place-based introduction to chemistry related science education in a blended learning environment".

Studien han presenterte undersøkte hvilke holdninger lærerstudenter har til kjemiundervisning etter et innovativt år med stedsbaserte og studentaktive naturfaglige læringsmetoder i ulike miljø. 

Den andre studien var en del av EU-prosjektet GlacierExperience og hadde tittel: "Bringing Glaciers into the Classroom: A Blended Approach with Outdoor Labs and Virtual Exploration". Se mer på https://glaciereducation.com/

Veronica Bergan presenterte innlegg om Birgejupmi i utdanning

For første gang ble International Ecoliteracy Research Festival arrangert i Danmark. Festivalen var ikke som en vanlig forskningskonferanse, og ble arrangert på vakre Himmelbjerggården i Ry. Det var ikke mulig å ha powerpoint presentasjon. Istedet måtte vi enten tilby en workshop, en dialogue eller en talk. Overnattingen var enten på 4-sengsrom eller i telt. 

Veronica Bergan - bildet er tatt like nedenfor Himmelbjerget der det er bygd et tårn som minne om den danske grunnloven som ble vedtatt i 1849. 

Tittelen til Bergans presentasjon var: Birgejupmi – Integrating Sámi values and pedagogy principles in education for sustainability. Du kan lese abstraktet til presentasjonen her. 

Konferansen handlet i stor grad om "Wild pedagogies" og hvordan naturen er medlærer og aktør for barn. Vi trenger altså å se naturen som en aktør med sjel som vi kan lære fra og kommunisere med. Dette synet, som overlapper med urfolks relasjoner til naturen, tar hun med seg videre i arbeidet i INDearly og NArENA. 

Veronica Bergan var representert som leder for WP3: Samiske perspektiver på uteskole på NArENA lederseminar på Finse mars 2025.

Forskningsprosjektet naturen om læringarena (NArENA) er finansiert av Gjensidigestiftelsen via Norsk Friluftsliv. 

Alle arbeidspakkeledere og leder for prosjektet, Stein Yngve Andersen fra Norsk Friluftsliv, møttes for å drøfte status for forskningen i NArENA. Spesielt drøftet vi hva vi mener er sentrale elementer i "integrert uteskole", som da bygger på tidligere forståelser av uteskole slik Arne Jordet har definert begrepet. Dette brukte vi to dager på å utvikle og enes om, noe som eksemplarisk viser hvordan en over tid må drøfte hva vi mener og kan se inn i et slikt begrep.

Fra venstre: Stein Yngve Andersen, Ulrich Dettweiler, Øystein Winje, Stine Ravnå, Martin Blaauw Sandell (bak), Gabrielle Lauterbach (foran) og Veronica Bergan.

Forskningen i NArENA vil foregå fram til 2028 og ledes av prof. Ulrich Dettweiler ved Universitetet i Stavanger. Du kan lese mer om forskningen her.   

Professor Siw Killengreen i HEL har bidratt til en artikkel i vårt temanummer "Approaches to Indigenous Topics, Issues and Perspectives in Teacher Education"

Studien utforsker integreringen av samisk tradisjonell kunnskap i norsk naturfagsundervisning, og tar for seg utfordringene lærere møter når de ikke er kjent med samisk kultur. Forskningen benytter aksjonsforskning, der lærerstudenter og lærerutdannere er involvert i å utvikle undervisningsenheter med fokus på kystsamiske temaer. Hovedfunnene viser at selv om det ble gjort forsøk på å inkludere kystsamiske konsepter, forble integreringen ofte overfladisk. Denne studien understreker behovet for omfattende lærerutdanning og ressurser for å effektivt undervise i urfolkstemaer. Konklusjonene fremhever viktigheten av en transformativ tilnærming til utdanning som autentisk innlemmer mangfoldige perspektiver, og taler for systemisk støtte for å styrke lærernes evne til å levere kulturelt relevant undervisning. Forskningen oppfordrer til samarbeid mellom beslutningstakere, lærerutdannere og det samiske samfunnet for å sikre meningsfull integrering av urfolkskunnskap i læreplaner, og fremme en dypere forståelse og verdsetting av samisk kultur og bærekraftspraksiser.

Artikkelen kan leses i sin helhet her: https://www.mdpi.com/2227-7102/15/2/230

Førsteamanuensis Veronica Bergan hadde innlegg for Tromsøs befolkning på Lørdagsuniversitetet i Rødbanken 15.februar

UiT satte søkelys på Sápmi ja UiT og hadde spurt fire ulike foredragsholdere fra UiT til å ha hver sine 10 minutter innlegg om ulike tema knyttet til sin forskning eller utvikling. 

Tittel på foredraget til Veronica var: Hvordan styrke samiske pedagogiske praksiser i utdanningen. 

Foredraget ble gjort opptak av og kan sees i sin helhet her. 

Vi takker for innsatsen - det er viktig å bidra til fellesskapet!

Professor Siw Killengren hadde innlegg på samisk nasjonaldag med tittel: Hvordan kan samisk naturforståelse bidra inn i utdanning for bærekraftig utvikling? Muligheter og utfordringer.

Foredraget handlet om hvordan vi på lærerutdanningen kan ta utgangspunkt i samisk naturforståelse for å skape utdanning for bærekraftig utvikling. Spesielt løftet hun fram hvordan den samiske befolkningen har ment at naturen er beskjelet, at vi mennesker er en del av den og at en kun tar ut det en har behov for - vi låner fra naturen. 

Takk for at du bidro med dine tanker på UiT sin foredragsserie på 6.februar. Vi er veldig stolte og takknemlige for at du stilte opp på vegne av ILP og forskningsgruppen HEL. 

Den 29.-30.januar hadde NArENA (naturen som læringsarena) arbeidspakke 3: Samiske perspektiver på uteskole internseminar med lederne fra UiS.

Prosjektet har som mål å utvikle forskningsbasert kunnskap på uteskolepraksiser i Norge og vi som er med fra UiT skal spesielt utforske tverrfaglige samiske perspektiver på uteskole.

Fra Alta og Tromsø er vi 8 prosjektdeltakere som skal bidra inn for å utforske samiske verdier og praksiser som er relevante for skolen – også for Sør-Norge.
Vi skal blant annet lage undervisningsmateriell, prøve ut uteskole-aktiviteter i samarbeid med praksisfeltet, intervjue lærere og elever, og bidra til kartlegging av praksiser gjennom spørreundersøkelser og dokumentanalyser.

Prof. Ulrich Dettweiler og post doc Gabrielle Lauterbach.

Førstelektor Inger Wallem Krempig og Førsteamanuensis Veronica Bergan.

NArENA er finansiert av Gjensidigestiftelsen via Norsk Friluftsliv og skal vare i 4 år. Prosjektet ledes av prof. Ulrich Dettweiler og post doc Gabrielle Lauterbach fra UiS. I tillegg er HVL, OsloMet og UiA med i andre arbeidspakker.

Vi som er med fra UiT er: Veronica Bergan (pakkeleder), Inger W. Krempig, Mona Kvivesen, Jan Höper, Greta Heim, Cecilie H. Moen, Ingrid Frenning og Linda H. Johansen.

NArENA - naturen som læringsarena - samiske perspektiver i uterommet

Vi var samlet til oppstart av NArENA og arbeidspakke 3 - samiske perspektiver i uterommet den 9.desember 2024. 

Vi som er med er (fra venstre øverst og nedover): Veronica Bergan (arbeidspakkeleder), Greta Heim, Cecilie Harr Moen, Ingrid Frenning, Inger Wallem Krempig, Jan Höper og Linda Hjemgård Johansen.

Vi hadde en veldig praktisk og aktiv dag i lavvoen på campus Tromsø hvor vi måtte starte med å måke rundt lavvoen for å få lagd bål og få ly for stormen og nedbøren utenfor.

Vi samtalte og tok lydopptak om: 

• Hvordan forstår vi begrepet "uteskole" og hva legger vi i begrepet "samiske perspektiver i uterommet"?
• Erfaringer fra videreutdanningen i tverrfaglige samiske perspektiver i skolen (Greta og Veronica)
• Tradisjonsbæreres erfaringer med formidling av samisk kultur i utdanning (Inger)
• Samisk kultur og begrepene "friluftsliv" og "meahccestallan"
• Lærebokprosjekt på Fagbokforlaget (Inger) m.m.

Til lunsj lagde vi laks, poteter og gulrot på morrikapanne + rømme, løk og krydder.

Mye spennende datamateriale er samlet på en eksemplarisk måte som en start på hvordan vi kan benytte uterommet som en arena for samiske perspektiver i utdanning. 

HEL-medlemmene Greta Heim, Veronica Bergan og Inger Wallem Krempig har fått publisert ny forskning om samiske perspektiver i november 2024.

Første artikkel ble publisert 4.november av Greta Heim og Veronica Bergan og hadde tittel:  Braiding Sámi Diversity and Sámi Pedagogy into Early Childhood Teacher Education: An Example from Norway.

  Greta Heim Veronica Bergan

Andre artikkel ble publisert 14.november av Inger Wallem Krempig og Elisabeth Enoksen med tittel: Cultural Education in Nature Through the Lens of Sámi Practitioners.

 Inger Wallem Krempig

Jan Höper med flere presenterte EU prosjektet GlacierXperience på ILP-seminaret

Her er programmet for ILP-seminaret: https://uit.no/tavla/artikkel/848638/ilp-seminaret_glaciereducation_glaciers_as_lea

Og omtalen fra prosjektet på prosjektets sider: https://glaciereducation.com/news/further-visit-to-norway-and-interdisciplinary-exchange-on-glaciers-and-polar-regions/

Approaches to Indigenous Topics, Issues and Perspectives in Teacher Education

Teacher educators have a pivotal role in training student teachers up to have competence in indigenous topics, issues and perspectives. This is particularly important to prevent discrimination, prejudice, and stereotypical views of indigenous people, and especially indigenous children. Teaching to promote indigenous values, practices and cultural knowledge often demands holistic and or interdisciplinary approaches, which are uncommon practices in higher education as well as in teacher education. Teacher educators with non-indigenous backgrounds may often feel hesitant to include indigenous perspectives due to their perceived lack of competence.

The aim of this Special Issue is to address how indigenous topics, issues and perspectives can be approached in teacher education. We are particularly interested in opportunities and challenges related to indigenous topics in teacher education (qualifying for work in early childhood education, primary and secondary education). 

See more here: https://www.mdpi.com/journal/education/special_issues/5CB44063G9

Urfolk og nasjonale minoriteter i lærerutdanninger: Perspektiver fra forskning og undervisning

Vi arrangerte den nordiske konferansen "Urfolk og nasjonale minoriteter i lærerutdanninger: perspektiver fra forskning og undervisning" på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk for omlag 50 deltakere, hovedsakelig fra andre lærerutdanninger i Norge og Finland. 

Keynotes var:

• Pigga Keskitalo, University of Lapland
• Claudia Lentz, DEMBRA
• Torjer Olsen og Hilde Sollid, UiT

For program og mer informasjon se nettsiden her: https://uit.no/tavla/artikkel/796695/urfolk_og_nasjonale_minoriteter_i_laererutdanninge

VOL 17 NR. 2 (2023): KULTIVERING AV MYNDIGGJØRING I LÆRERUTDANNING OG SKOLE FOR ØKT LIVSKVALITET

Kristin Emilie W. Bjørndal og Yvonne Sørensen fra HEL har vært redaktører for dette temanummeret som ble publisert i desember 2023. Temanummeret var en del av BRIDGES-prosjektet med søkelys på folkehelse og livsmestring i lærerutdanning og skole.

Lenke til ledertekst: https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/6242

Lenke til artikler i temanummeret: https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/issue/view/471