Nyhetsarkiv

Det juridiske fakultet hadde onsdag 12. februar besøk av Jon Christian Fløysvik Nordrum, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett (UiO).

Av Jon Christian fikk vi et gjesteforedrag som hadde tittelen: «Er den norske lovgivningsprosessen egnet for fremtiden? Et kritisk blikk på arbeidet med lovgivning i NOU-systemet og i departementene utfra nyere utviklingstrekk, egen forskning og egne erfaringer fra lovgivningsprosesser, blant annet som leder av Opplæringslovutvalget, Motorferdsellovutvalget og medlem av Riksrevisjonslovutvalget.»

Det var en tankevekkende og interessant presentasjon av den vanlige norske lovprosessen satt i sammenheng med utredninger gjort i NOU-utvalg og deres videre behandlinger i Stortinget og departementer. Jon Christian har tatt del i mange offentlige utvalg, og delte fra sine verdifulle erfaringer herfra. I presentasjonen fokuserte han særlig på lovprosessens sterke og svake sider. Han drøftet dens utviklingsmuligheter og utfordringer sett i tråd med samfunnsutviklingen. Han konkluderte med at en rekke reformer vil bli nødvendige å vedta for å kunne gi god lovgivning fremover.

Vi setter utrolig stor pris på Jon Christian som tok seg tid til å dele sin kunnskap med oss!

Stipendiat i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Lene Sandberg, er aktuell med ny bok som setter søkelys på rettslige spørsmål rundt sikring mot naturskade.

Lene har bidratt med to kapitler til den nylig utgitte boka Flom, skred og juss (2024). Boka tar for seg aktuelle utfordringer ved forvaltning av naturfarerisiko. Forskningen bidrar til å kartlegge gjeldende rett for hvem som er ansvarlig for å forebygge naturskader på eksisterende bebyggelse, da ansvarsforholdet mellom stat, kommune og private aktører i dag er uklar. Gjennom tverrfaglige perspektiver foreslås også hvordan insentivene til forebygging kan styrkes. 

I boka (kapittel 3) undersøker du og Eli Sandberg kommuners rettslige ansvarsforståelse. Hvorfor har dette vært aktuelt å sette søkelys på?

- Etter naturskadeloven § 20 sammenholdt med forarbeider fremstår det klart at kommunen har et ansvar for å sikre mot naturskader, ikke bare i forbindelse med planprosess for ny bebyggelse (plan- og bygningsloven), men ansvaret gjelder også for eksisterende bebyggelse. Ny stortingsmelding om flom- og skred nr. 27 (2023-24) støtter en slik tolkning, hvor det på s. 76 uttales at det er naturlig at kommunen tar et ansvar for restrisikoen (for de tiltak som staten ikke dekker) i tilfeller hvor det er tale om samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Undersøkelser gjort om dagens sikringssituasjon, eks. NOU 2022:3 s. 60 og Riksrevisjonens rapport dok. 3:6 (2021-2022) s. 16 viser imidlertid at det i dag kun er staten som sikrer (kommunen bidrar med distriksandelen og benytter seg ikke av refusjonsadgangen etter naturskadeloven § 24). Grunneiere og kommunen sitter på gjerdet og venter på at noen andre påtar seg det praktiske og økonomiske ansvaret, og da primært at staten ved NVE gjør det. En slik utvikling viser et avvik mellom lovgivers intensjon og hvordan kommunen praktiserer sitt ansvar. Det var derfor rettslig relevant å se på forholdet mellom gjeldende rett og kommuners ansvarsforståelse. Kommuners svar på intervjuene gir grunnlag for å diskutere hva som hindrer kommunene i å investere i sikringstiltak og hva som driver dem til å gjøre det, og fremme forslag på hva som kan gjøres for å styrke insentivene til sikring. Spørsmålet er særlig viktig sett i lys av klimaendringene som tilsier at den forebyggende innsatsen må intensiveres i tiden fremover. Vi kan ikke lene oss på at staten tar regningen alene, da en slik prioritering vil gå på bekostning av øvrige viktige samfunnsinteresser.

Du, Eli Sandberg og Pål Christian Broberg Vågbø problematiserer (i kapittel 7) gjeldende ansvarsdeling mellom staten ved Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE), kommuner og grunneiere i forebyggende sikringstiltak mot naturskader på eksisterende bebyggelse. Hva har dere funnet er de sentrale utfordringene med ansvarsdelingen som foreligger i dag?

For å motvirke handlingslammelse, foreslo Gjerdrumutvalget å lovfeste grunneiers sikringsansvar i ny naturskadesikringslov § 1, samtidig som det ble gjort endringer i kommunens plikt til å sørge for sikringstiltak etter någjeldende naturskadeloven § 20, til ny naturskadesikringslov § 2, hvor det blir mer overlatt til kommunens skjønn hvorvidt kommunen skal påkoste og iverksette sikringstiltak. Vi ønsket å finne ut av hvorfor grunneiere ikke investerer i sikringstiltak etter dagens ordning, sammenholdt med hvor realistisk det er å forvente at grunneier investerer i sikringstiltak ved eventuell lovendring. 

Hvem er denne boka for?

Utvalget er oppnevnt av Justis- og Beredskapsdepartementet og skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til den private organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).

Les mer om Rolleforståelsesutvalget, inkludert mandat og øvrige medlemmer på utvalgets egne nettsider. 

På tampen av fjoråret leverte medlemmer av forskergruppa i forvaltningsrett høringssvar til NOU 2019:5 om ny forvaltningslov.

Trykk her for å lese høringssvaret.