Svarene på noen av vår tids viktigste spørsmål i nord

Kronikk publisert i Nordlys, Fremover og Harstad Tidende.

Forfattere er:

Anne Husebekk, rektorUiT Norges arktiske universitet
Arne Erik Holdø, rektorHøgskolen i Narvik
​Bodil Olsvik, rektorHøgskolen i Harstad.

 

  

Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og UiT Norges arktiske universitet blir én institusjon fra 1. januar 2016.  Det fusjonerte universitetet vil være en sentral institusjon for å besvare de mest vesentlige samfunnsspørsmålene, blant annet innen teknologi, samfunnssikkerhet, økonomi og helse. 

 

For litt over ett år siden fikk alle universitet og høgskoler et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.  Vi ble bedt om å vurdere våre posisjoner i et utdannings- og forskningslandskap med færre institusjoner enn i dag, med sikte på å heve kvalitet og robusthet i utdanning og forskning. I april kom tilbakemeldingen i form av en stortingsmelding som foreslår flere sammenslåinger i Norge. Blant dem er en fusjon mellom HiNHiH og UiT. Neste uke skal Stortinget ta endelig stilling. 

 

Dette oppdraget har gitt oss anledning til å heve blikket og utforske hvilke grep vi i Nord-Norge bør ta for å svare på utfordringene og mulighetene som regionen vår står ovenfor. Hver for oss har vi vært opptatt av å utvikle allerede sterke sider ved våre institusjoner. Sammen har vi nå fokus på hvordan vi i vår region kan lykkes bedre i nasjonal og internasjonal konkurranse om studenter, ansatte og forskningsmidler. 

 

Vi er i gang med en spennende prosess. Målet er å bidra til en kunnskapsbasert samfunns- og næringsutvikling i nord, med større kraft enn det vi kunne fått til som enkeltstående institusjoner. Nå har vi muligheten til å integrere fagmiljøene, og det vil bidra til økt kvalitet og mer robuste fagmiljø i Nord-Norge. Det fusjonerte universitetet ligger an til å bli Norges tredje største universitet målt i antall studenter. Tre institusjoner som i dag har hver sine, og delvis konkurrerende, strategier, skal bygge en felles strategi for å videreutvikle nordområdene. 

 

Det fusjonerte universitetet skal ta ut potensialet i de faglige og strategiske mulighetene ved at UiT, HiN og HiH blir én institusjon. For å imøtekomme og bygge opp under næringsutviklingen i hele landsdelen, vil det være behov for videreutvikling av relevante utdanninger og forskning innenfor blant annet realfag og teknologi. Det nye universitetet vil få et svært slagkraftig teknologimiljø med økt forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant studieportefølje, og sørge for at fagmiljøet har den nødvendige bredde til å kunne følge opp nye internasjonale utviklingstrekk som er av betydning for Norge og landsdelen. På denne måten kan vi bedre møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i hele den nordlige landsdelen, fra Nordland i sør til Finnmark i nord. 

 

For det nordnorske samfunnet er det avgjørende å sikre og utvikle viktige profesjonsutdanninger. Det er essensielt at blant annet ingeniørutdanninger, lærerutdanninger, sykepleierutdanninger, sosialfaglige utdanninger, økonomi og administrasjon er geografisk spredt i hele regionen på ulike campus og som desentraliserte tilbud. Det betyr at unge studenter kan velge å studere på campus og bofaste studenter får et tilbud der de er. Begge studentgruppene er viktig og nødvendig for arbeidsmarkedet i landsdelen. Det vil være viktig for det nye universitetet å sikre kompetent personale til velferd, helse og oppvekst, og å forbedre velferdssamfunnets systemer og praksis. Kandidatene vil bidra til å videreutvikle livskraftige lokalsamfunn og næringsliv i hele regionenI denne sammenhengen er det også et viktig mål for oss å opprettholde et godt samarbeid med Universitetet i Nordland og Samisk høgskole, slik at vi sammen kan sikre en solid nordnorsk universitets- og høgskolesektor. 

 

Landsdelens utdanningsinstitusjoner har vært en suksess. Mye av grunnlaget for at Nord-Norge er en region i vekst er at vi har utdannet høykompetent arbeidskraft til det nye lokale, kunnskapsbaserte næringslivet som nå drar utviklingen i nord. Derfor er det også naturlig at det blir debatt om endringer. Vi gleder oss over engasjementet rundt våre institusjoner og at viktige aktører i nord har meninger om forskning og utdanning. Det store engasjementet forplikter oss og våre medarbeidere til å arbeide enda hardere for å nå de ambisiøse målene vi setter oss på vegne av regionen.