Enda verre står det til andre steder i verden.
En undersøkelse utført av Yale University ved
årsskiftet 2009–2010 viste at bare 57 prosent av
amerikanere trodde det skjedde en global opp-
varming, noe som var et fall fra 71 prosent i 2008.
Antallet som mente at global oppvarming var
menneskeskapt, falt også i den samme perioden.
I 1989 svarte 69 prosent av de spurte i en
norsk undersøkelse at de var bekymret for
klimaendringer. Drøyt 20 år senere var dette
tallet sunket til 41 prosent. Engasjementet ut
til å ha blitt mindre, på tross av at fokuset på
klimaendringer aldri har vært større.
Og selv om Norge, og mange andre land,
formelt sett aksepterer at klimabudskapet er
viktig, kommer nasjonale hensyn først i rekka:
På spørsmål om hva folk i Norge anså som den
største utfordringen i 2013, svarte 47 prosent
helse. Bare 18 prosent svarte klimaforandring.
Det har fått forskere til å snakke om et «klima
paradoks». Det betyr at jo større problemer vi
står overfor, dess mindre ser vi ut til å bry oss.
Media har heller ikke gjort det enklere for
folk å forstå hva som skjer. Dobbelt så mange
klimaskeptikere som andre klimaforskere rap-
porterer at de får mye taletid i media, ifølge en
internasjonal undersøkelse publisert i tidsskriftet
Environmental Science and Technology.
–Mediene, ogsådemest seriøse, har denopp-
fatning at «begge syn må få slippe til.» I praksis
betyr dette at klimafornektere får en medieopp-
merksomhet de på ingen måte fortjener. De har
også vært ekstremt dyktige til å utnytte internett
og sosiale medier. Det er også litt nedslående at
selv folk innen akademia ikke alltid er i stand
til å skille mellom politisk meningsbrytning
og hva som er etablert vitenskapelig kunnskap,
sier professor Kristoffer Rypdal ved Institutt for
matematikk og statistikk ved UiT.
Han leder forskergruppen som Hege-Beate
Fredriksen og Tine Nilsen er en del av.
FORSKERNE TVILER IKKE
Blant klimaforskere som Rypdal, er det deri-
mot forsvinnende få som tviler.
Det hersker
nærmest en unison enighet: 97 prosent av alle
klimaforskere i verden er enige i påstanden
om at de store klimaendringene observert i
senere tid, er menneskeskapte.
En undersøkelse av 2258 forskningsartikler
om klima publisert mellom november 2012
og desember 2013, viste at av de 9136 klima
forskere som hadde skrevet artiklene var det
kun én som ikke trodde på menneskeskapte
klimaendringer.
Blant folk flest tror derimot 55 prosent at det
er en uenighet blant forskerne. Mange tror med
andre ord at det er stor uenighet i forsknings-
miljøene, selv om det ikke er slik. Ifølge Rypdal
er ikke dette fenomenet noe som er spesifikt for
klimaspørsmålet.
– En undersøkelse utført av Norstat for NRK
i 2008, viser for eksempel at bare 59 prosent av
nordmenn fullt ut tror på Darwins utviklingslære.
I USA er det bare 32 prosent. Alternativmesser
med innhold som er fullstendig uten vitenska-
pelig grunnlag, florerer som aldri før. Vår tid er
kjennetegnet av at vi er fullstendig avhengig av
og prisgitt teknologi som er naturvitenskapelig
basert, men de aller fleste av oss har ingen idé om
hvordan den fungerer. Dette gjør for eksempel at
healere og kvakksalvere kan bruke slik teknologi
uten blygsel, og folk tror på det.
– Så må vi ikke glemme at sterke økono-
miske krefter, blant annet oljeselskaper, over
flere tiår har sådd tvil om klimaforskningens
konklusjoner, påpeker Kristoffer Rypdal.
HVORFOR TRO PÅ FORSKERNE?
Men hvorfor skal vi tro på det forskerne forteller
oss? Hvordan kan de være sikre på at tempera-
turøkningen kommer av global oppvarming?
Forskere er kreative mennesker, men også
ganske konservative. Det er ikke slik at de auto-
matisk godtar alle forskningsresultater som
legges fram av kolleger. Faktisk er det ganske
vanskelig å overbevise det vitenskapelige sam-
funnet om at noe er sant. Alt skal kunne bevises
og etterprøves, og det gjøres.
I klimaforskning gjøres en god del simu-
leringer med datamodeller. Simuleringene
er en måte å etterape virkeligheten på, slik
at forsøkene man gjør, ikke påfører naturen
noen skader. I modellen kan man enten øke
eller minke utslipp av klimagasser, og deretter
beregne resultatet. Forskerne kan blant annet
se hva som må til for å produsere den meng-
den med klimautslipp som vi fysisk kan måle
i naturen i dag. Og det de ser, er at når de tar
høyde for både solaktivitet, vulkanutbrudd og
andre naturlige klimautslipp, så er ikke disse
utslippene store nok til å gjenskape den samme
globale oppvarminga vi ser i virkeligheten. Noe
annet må med andre ord spille inn.
FNs klimapanel (også kjent somIPCC) kom-
mer hvert femte-sjette år med sine hovedrap-
porter, og disse er ansett som det viktigste fag-
lige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk.
Den femte rapporten kom i 2013, og der står
det at det er 95 prosent sannsynlig at det er den
menneskelige aktiviteten som spiller inn.
Klimapanelet driver ikke med egen klima-
forskning, men vurderer den nyeste og mest
relevante forskningen på området. Hver
hovedrapport er delt i tre delrapporter. Én
delrapport er basert på 9200 vitenskapelige
artikler, noe som tilsvarer en 18 meter høy
bunke med papir, eller to millioner gigabyte
med talldata som igjen tilsvarer 3800 år med
kontinuerlig musikk.
Den tredje og siste delrapporten kom
3. november i år. Tonen i den er svært skjerpet
fra tidligere rapporter:
Handler vi ikke nå, vil
den globale oppvarmingen få alvorlige og
uopprettelige konsekvenser for oss alle.
Klimapanelet består av mer enn 2000 høyt
meritterte forskere. Rapportene disse skriver, kva-
litetssikres i tillegg av et stort antall uavhengige
14
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
KLIMAENDRING
16
Professor Kristoffer Rypdal tror uvitenhet om klima-
endringer henger sammen med at vi er fullstendig
avhengige og prisgitt teknologi som er naturviten-
skapelig basert, og som de aller fleste ikke har noen
idé om hvordan virker. Foto: Randi Solhaug
