Å forske på klimaendringer er ikke noe som gjø-
res av en håndfull forskere. Det er mange som
bidrar med små biter til et større bilde.
VARMERE OG VARMERE
Det klimaforskerne ser i dette store bildet, er
at den globale gjennomsnittstemperaturen den
siste tiårsperioden er den høyeste som er regis-
trert på 160 år. Den er betydelig høyere enn
den nest varmeste tiårsperioden, som var fra
1991–2000. Fra 1880 til 2012 har den globale
gjennomsnittstemperaturen for land- og hav
overflaten økt med 0,85 grader.
Nå har klimaet på Jorda alltid variert. Over
kortere tidsperioder kan man for eksempel se at
temperaturen varierer i rykk og napp, og dette
er knyttet til kjente naturlige fenomener som
vulkanutbrudd og vindmønstre i atmosfæren.
Spørsmålet er imidlertid ikke om tempera-
turvariasjon er naturlig, men
hvor mye
variasjon
som er naturlig. I alt er det en økende tempe-
ratur de siste 200 år, og det er enighet blant
klimaforskere om at en stigende andel av denne
er menneskeskapt.
Men hvorfor mener de det? Teorien bak
menneskeskapte klimaendringer er faktisk
ganske gammel.
GAMMEL TEORI
I april 1896 leverte den svenske forskeren og
Nobelpris-vinneren Svante Arrhenius (1859–
1927) en artikkel til
The Philosophical Magazine
hvor han beskrev forbindelsenmellommengden
av karbondioksid (CO
2
) i atmosfæren og global
temperatur. Han fant ut at ved å øke mengden av
CO
2
, så fulgte en økning i temperatur.
Det er dette vi i dag kaller drivhuseffekten.
Utgangspunktet hans var slett ikke klima eller
miljø, men han forsøkte å finne en forklaring på
hvorfor vi har hatt istid på jorda.
Lenge var oppdagelsen til Arrhenius et glemt
emne, siden menneskets innvirkning på driv-
huseffekten på den tida ble ansett for å være helt
ubetydelig. Drivhuseffekten i seg selv er ikke
menneskeskapt, for i utgangspunktet er det en
naturlig prosess, og en forutsetning for liv på
Jorda. Vi vet nå at CO
2
er en av flere drivhusgas-
ser som bidrar i prosessen.
Det var først da man kunne måle en uventet
økning i temperatur og samtidig observerte en
økning av CO
2
-utslipp, at man begynte å ane
at dette kunne være forårsaket av menneskelig
aktivitet. Denne økninga bidro til en
forsterk
ing
av den naturlige drivhuseffekten, altså en
menneskeskapt
påvirkning.
Drivhuseffekten er for øvrig et ord som ikke
så ofte benyttes i klimadebatten fordi det blir for
upresist. Folk blir forvirret og vet ikke om man
mener menneskeskapt påvirkning eller natur-
lig variasjon. I stedet benytter de fleste heller
betegnelsene global oppvarming eller klimafor-
andringer, ettersom det er den menneskeskapte
påvirkninga som skaper størst hodebry.
KLIMAFORNEKTERE
Ikke alle tror på menneskeskapte klimaendringer.
Hver tredje nordmann mener klimatrusselen
er overdrevet, og enda flere mener at global
oppvarming kun skyldes naturlige variasjoner i
Jordas temperatur.
Det viser en landsomfattende
undersøkelse utført av Statens institutt for land-
bruksforskning (SIFO) i 2012.
ndt over hele verden. Data fra dette arbeidet ligger til
Jorda stiger. Her fra The Garden Weather Station i Glacier
lickr
13
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
14
Svante Arrhenius (1859–1927), den svenske kjemi
keren som beskrev mekanismen bak drivhus-
effekten i 1896. Foto: Meisenbach Riffarth & Co.
Leipzig/Wikimedia Commons
