D
oktorgradsstudent
Hege-Beate
Fredriksen sitter foran datamaski-
nen sin på kontoret hun deler med
kollega Tine Nilsen i Realfagbyg-
get i hjertet av UiTs campus.
På dataskjermen foran henne lyser det som
for de fleste av oss bare ser ut som tall i en ende-
løs rekke, som et mønster uten åpenbar mening.
Det er koder og formler. Korte formuleringer på
engelsk. Hun skroller nedover skjermen. Tall og
mere tall, bare avbrutt av en del bokstaver og
symboler innimellom.
– Her må jeg passe på at ingen deler av
koden er feil, da blir sluttresultatet også feil.
Det skjermen viser er grunnarbeidet i en dok-
torgradsavhandling i anvendt matematikk.
Hege-Beate Fredriksen smiler. Hun vet at det er
vanskelig for en uinnvidd å tolke og forstå hva
hun jobber med:
– Jeg forsker på temperatur. Kort sagt stude-
rer jeg hvordan temperaturen på Jordas overflate
varierer, og til det arbeidet bruker jeg matema-
tiske modeller, sier hun og peker på skjermen.
For å finne variasjonen, må hun ha datasett
med temperaturer fra så mange steder på Jorda
som mulig, fra hver eneste måned, og så langt
tilbake i tid som 1000 år. Temperaturmålinger
startet ikke systematisk før i 1850-årene, så
temperaturer før den tid må beregnes på andre
måter. For eksempel ved hjelp av måling i iskjer-
ner, siden is speiler temperaturen i atmosfæren.
Til sammen blir det en god del temperaturdata.
MANGE MENNESKERS INNSATS
Hvert minutt, hvert døgn, året rundt, måles
temperaturen på lokale værstasjoner spredt over
hele verden. Fra nord til sør, fra øst til vest. Noen
sørger for at temperaturen blir avlest, notert og
lagret.
Deretter tar noen jobben med å samle inn
alle disse temperaturdataene. Så trengs noen
som kontrollerer og korrigerer eventuelle feil-
kilder før alt kan kombineres til ett globalt data-
sett. Dette store datasettet kan noen til slutt laste
ned for å analysere.
Alle disse
noen
utgjør mange tusen
mennesker.
Tallene på datamaskinen til Hege-Beate
Fredriksen er et resultat av et arbeidmange men-
nesker har bidratt til. Hun kunne ikke ha ana-
lysert noe som helst uten dette grunnarbeidet.
– Jeg deler Jorda inn i punkter og hvert
punkt har en temperaturserie som må analy-
seres. Til sammen inneholder hele datasettet
noen millioner datapunkter. Uten datamaskin
ville det selvfølgelig ikke gått. Man kan ikke
gjøre dette med kalkulator akkurat. Men data-
maskinen gjør kun det den blir fortalt, så noen
må sitte foran den og plotte inn det man vil at
den skal gjøre. Det arbeidet er det jeg som gjør,
og det tar sin tid, sier hun.
Tine Nilsen skriver også på en doktorgrads-
avhandling som omhandler temperaturvaria
sjoner, men fra en litt annen innfallsvinkel.
Begge tilhører de en liten gruppe forskere på
UiT som forsker på temperaturvariasjoner i et
klimaperspektiv. På verdensbasis er det imidler-
tid mange som forsker på dette.
10
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
KLIMAENDRING
– Det ligger så mye arbeid bak. Det gjør
det ekstra frustrerende og
fortvilende
når noen bare avfeier forskninga
fordi
de tror de vet bedre.
Tekst: Randi M. Solhaug
13
