News archive

One of ARC’s main objectives is to ensure that graduates receive high quality education and expertise within renewable energy and CO2 management. One way to do this is that the center itself creates and runs individual study programs. While this is an option, ARC has chosen a slightly diffeent approach to achieve the center's educational aspirations. We believe that sustainability and knowledge about the green transition is relevant for students across a variety of disciplines. The center therefore focuses on incorporating these topics into already existing study programs, either as new, interdisciplinary courses, or as additional content in the programs’ core classes.

One such example is Energiomstilling: fra teori til praksis (Energy transitions: from theory to practice), a case-based 10-credit course that gives students hands-on experience with energy transitions in the north. This is a fairly new course developed specifically to train students to look at issues and challenges around local transitions cases from an interdisciplinary perspective – because this is how the interaction between society and technology operates in real life.

Another example is Fornybar energi (Renewable energy), a newly established five year civil engineering program that gives students in-depth knowledge about renewable energy sources and their use in society. As a student of Fornybar energi, you could for instance choose to specialize in a specific renewable energy source, and learn about the power production, storage, consumption, and environmental impact of this energy source. During the program, students will also develop and conduct an independent research project. The Fornybar energi program is interdisciplinary in nature, and combines fields like mathematics, data science, physics, chemistry, and biology.

In the “Education” section on this website you can see a list of ARC-related courses offered at the university. If you want to know more about the programs, just simply click on the program name and you’ll be redirected to an UiT-page where you can read about the program description and the admission requirements. Perhaps you will even find your future study program?

How sustainable are green technologies, and how might we account for the impact on ecological systems when assessing the efficiencies of these technologies? 

These are the core questions that the feasibility study «The ARC Methodology» seeks to answer. The study, funded by ARC, is the result of a joint effort by Øyvind Stokke, Svein Anders Lie, and Ove Aigner Haukenes at the department of philosophy (IFF), UiT to critically assess green technology development from a philosophical point of view. The aim is to establish a conceptually new way to look at the sustainability of technologies.  

The study is now published on a dedicated website called Synergic. Congratulations! On the website you can read more about the philosophers' interdisciplinary work in the fields of environment and technology.

Some of you might recognize the name of the study. The ARC Methodology has already been presented in various fora: first, at Verdensteateret in February this year and most recently at the ARC mini symposium in October. In the latter, the study received positive feedback for its innovative approach and efforts to use insights from the field of philosophy to shed light on aspects of technological advancements that tend to be overlooked.

The starting point of the study is that although green techonlogies carry a lot of promise, many come up short or create their own host of problems. One reason for this is that industrial activity and the development of technological systems almost always occur at the expense of nature - even if they are developed for a "green end": electric cars still require building materials as well as roads to drive on, and an electric Timberjack may contribute to deforestation, even if they both reduce carbon emission. While increasing the efficiency of these can help prevent climate change, they do not necessarily prevent environmental degradation.  

Knowing that the climate crisis and environmental crisis are two sides of the same coin, it is crucial that green technologies not only lower CO2 emissions but also lower the human toll on land- and sea ecosystems. However, green technologies are generally more area and resource intensive than conventional technologies, so this is often not the case. Instead, this environmental damage is considered a necessary sacrifice for the greater good of reducing emissions. 

The challenge 
Assessing the sustainability of green technologies is however no easy feat. Traditionally, the sustainability of green technologies has been evaluated by its cost- efficiency to emissions reduction capacity. However, emissions are only half the equation for becoming green, considering that we have a biodiversity crisis as well.

The 2019 Global assessment report from IPBES considers "changes in land and sea use” and "direct exploitation of organisms” as more severe environmental threats than those projected by climate change—which come in third on their list of environmental concerns. At the same time, we see that green technologies often shift the burden from the atmosphere to the terrestrial sphere to achieve a competitive levelized cost of electricity (LCOE) compared to conventional solutions. In so doing, they externalize costs onto land and sea areas instead of the atmosphere. A new way to measure sustainability is therefore needed in order to avoid bringing old problems into new solutions. 

Cost efficiency is undoubtedly important for promoting green technologies over traditional ones.  At the same time, if overall ecosystem impact is left out of the equation, the pursuit of cost-efficiency might end up defeating the technologies' original purpose – namely to represent a better alternative for ecological systems. This aspect has been thoroughly considered when developing the methodology.  

The methodology 
In the actual methodology, the three researchers propose a framework where one looks at the combined synergies of how green technologies interact with the natural environment. The idea is to first identify a technology's potential for synergy with the natural environment, then evaluate the implementation context for "synergy partners", and finally weigh the resulting synergy effects that the technology is likely to manifest. 

This sounds simple enough, but it does require some of philosophical groundwork, such as defining exactly what synergy effects are, which ones to use (what are ‘'good’' and ‘'bad’' synergies?) and what kind of sustainability paradigm and concept of "'naturalness’' to use. These clarifications questions help to decide which sort of efficiency one should "pledge allegiance” to.  

Let us use the example of plants to visualize the methodology. Plants are only 1% efficient at converting sunlight to power while industrial solar cells are a whopping 23% efficient. This does not make solar cells better than plants. Through a plethora of synergies, plants compensate for their relatively low energy conversion efficiency by generating every renewable resource on earth and supplying most of the materials for the global market while sustaining nearly all life on the planet. Their exceptional degree of systemic efficiency more than compensates for their lower individual efficiency. 

The methodology attempts to systematize tradeoffs between technology and ecology in such a way that they can be included in an assessments - optimally in such a way that both technological and ecological (and thus long-term economic) efficiency increases. Synergy is after all a win-win-win-(etc.) concept.

In the final report on the new Synergic website you can find a thorough breakdown of this methodology, as well as several examples of how it might be used in real life cases. Happy reading! 

COP27 in Sharm el-Sheik Photo: Ove Aigner Haukenes

Earlier this month, Assoc. Professor Øyvind Stokke and master student Ove Aigner Haukenes travelled to Egypt to partake in the second week of the Climate Change Conference COP27, which was held in the busy city of Sharm el-Sheik from 6-8 November. 

They went on behalf of the Sustainability think tank at UiT to explore how the concept of sustainability was understood and deployed at the convention.

"A key goal of ours was to bring forward critical aspects that we as philosophers believe to be essential to succeed with transformational change towards a sustainable world - in practice, not only in theory", says Ove.

One of these aspects is asking the right questions: "We wanted to foster a productive discussion by asking the questions that are often evaded. What solutions do we actually have? How are we progressing? And what can we realistically hope for?" says Øyvind.

The two academics are currently in the last stage of completing a feasibility study for assessing the sustainability of technologies, called “The ARC Methodology”. This theoretical framework was used as a backdrop for interpreting what they saw at the convention.  

An example of this were the presentations of the latest green tech advancements, which took up a large part of COP27. Carbon capture and storage (CCS) received particular attention since extracting C02 from the atmosphere is now necessary to stay under the 2-degree warming target. 

While Ove and Øyvind found it interesting to see the newest technologies, they did notice that the talks did not provide the complete picture.

Genuine debates about massively scaling down energy and resource consumption – not just making consumption "greener" – were largely lacking. And one may wonder if successful removal of CO2-emissions from fossil fuel usage will reduce our incentive to leave the remaining oil in the ground. There were some talk about nature-based solutions, but the covnention's main theme centered around removing CO2 from the atmosphere at a questionable speed.

Ideally, solutions to the climate crisis should consider the biodiversity crisis as well, since many environmental organisations consider this to be an even bigger threat than global warming. There is no single solution that can fix everything, but a first and necessary step is to see these crises as something that needs to be tackled together. 

Whilst in Egypt, Ove and Øyvind tried to bring forward the abovementioned arguments when interacting with panelists. The duo brought up the more holistic CCU-solutions used in the ARC algae project in Finnfjord as one such example during a panel discussion in the Bellona pavilion. At the Nordic pavilion, the philosophers asked if it is safe to assume that new centralized mega-projects will be able to counter the negative effects of older mega-projects, or whether the problem perhaps lies with mega-projects themselves. Both the audience and the panelists were engaged by the question and considered it a major concern that needed further debate.

Some of these interactions have been recorded and will soon be available as podcasts on UiT’s website. Here it will also be possible to hear some philosophical takes on COP27 and the green transitions, as well as interviews with panelists and climate change activists.  

ARC Professor giving talk about Hydrogen storage and safety

ARC professor Mohamad Mustafa held a lecture on Hydrogen storage and safety at a multiplier event in Aberdeen earlier this month. The event was organised by HySkills, an ERAMUS+ project working on creating technical training for the future hydrogen workforce. Click here to see more pictures and read about the event.

PhD-position in Molecular Plant Physiology and Genetics

The Department of Arctic and Marine Biology (AMB), Faculty for Biosciences, Fisheries and Economics (BFE), is seeking a PhD fellow for molecular, genetic or physiological studies of plant-plant interactions.

The PhD candidate will be a member of the National Graduate School «Photosyntech», which focuses on the research areas bioproduction, biotechnology, and sustainable resources in changing climates/environments.

The application deadline is 30th of September. Click here to read the full job description. 

CASES-forum in Norway: How can the transition to a renewable energy society create opportunities for the Lofoten Island and local communities within it like Ballstad?

Text: Berit Kristoffersen and Hanna Bolin Arctander

On June 22nd, Norway hosted its first CASES-forum in Vestvågøy, Lofoten, together with the Vestvågøy municipality. While it was a tight program with 15 speakers, there was still time for sharing experiences and brainstorming how to build partnerships that can strengthen local industries and communities.

Ballstad (a fishing village in Vestvågøy municipality, Lofoten region) is a new project  in CASES that was established this year. The CASES forum was the first get-together for the new CASES partners in the municipality. Our CASES researchers from University of Tromsø in Lofoten, Berit Kristoffersen and Hanna Arctander, coordinated the forum to properly introduce CASES to Lofoten. They were joined by CASES masters students Josie Ward and Dakota Norris from USask who presented an overview of the CASES project as well as their own research projects and experiences from other CASES communities in Canada and Alaska.

Dakota Norris, a masters student from the University of Saskatchewan, presented his thesis project on local ownership models for renewable energy. He was followed by fellow student Josie Ward who presented her thesis project on whether (and how) renewable energy projects can impact human capital through attracting and retaining local talent, increasing social trust and increasing local technologies in the rural north.

Morten Dyrstad, the municipal director, pitched an idea of how local farmers can use, as well as own, solar power installations on their farmhouses, which needs to be developed through a new ownership model. Farmer Solveig Utvik told the story of how difficult it was to get co-funding and this was then further discussed by an energy advisor from UiT, Johannes Fjell Hojem. The idea for this new ownership model will be worked on by CASES/UiT, the local farmers and the municipality in the Fall of 2022.

Ballstad Shipyard, the cornerstone business at Ballstad, shared their ambitions and projects, which includes building hybrid fishing vessels (electric and diesel). They also spoke about a new collaboration with UiT and CASES, which will involve masters students working on peak loads and potentially also renewable energy. Professor of renewable energy and ARC-director at UiT, Yngve Birkelund, followed up with how collaboration can lead to both local innovation and research for Arctic communities. 

Laura Johanne Olsen, who works for the regional council Lofotrådet, is the program director of The Green Islands and presented during the CASES Forum. The objective of the Green Islands is to cut greenhouse gas emission with 50 percent within 2030, where sustainable aviation and fisheries are two of the key priority areas. 

The final thematic presentation was a collaboration on a feasibility study jointly undertaken by UiT and the development branch of the Lofoten electric power supply company Lofotkraft. Master student from UiT, Karoline Rustad Grebstad, presented some of her findings on what it takes to create a value chain, as well as key social questions relating to the introduction of low-emission aviation. Randi Lervik, who leads the work on the issue focused on the grid situation, showed how Lofoten is in a favorable situation to be the pilot of sustainable aviation and electrification more generally. 

The forum connected local businesses and community members with ideas for renewable energy projects, particularly related to fisheries and farming, which are the main industries in the municipality. The participants expressed a keen interest in and curiosity for the goals set out by the CASES project and were able to connect the objectives of CASES to their own practices. The forum was an educational afternoon of brainstorming, discussion, and knowledge sharing, which will lead to future opportunities for cooperation and community development based on renewable energy that can empower local communities and businesses through the CASES project.

Yngve Birkelund from UiT presenting collaboration models and practices. Master student
Karoline Rustad Grebstad (to the far right) presented sustainable aviation together with
Randi Lervik from the regional energy company Lofotkraft. 

Heavy industries provide essential products for everyday life, but also emit considerable amounts of greenhouse gases into the atmosphere. How might a collaboration between research institutions and the industry itself help solve heavy industry’s pollution problem? 

This is the question UiT researchers and Finnfjord AS have been trying to tackle since 2015. The collaboration and research on greenhouse gas-eating microalgae has been a huge success, and UiT, Finnfjord AS, and partner institutions are now aiming to establish a permanent CCU (carbon capture and utilization) center at the ferrosilicon factory.

ARC-Professor and work package leader in the new Green Platform project AlgScaleUp, Hans Christopher Bernstein, has been investigating microbial biotechnology for carbon capture for several years. Together with a group of researchers from Finnjord, SINTEF and the Microalgae & Microbiomes group at UiT, he is now working to recruit support and expertise for this new CCU center. He says that although there already is a UiT CCU-lab dedicated to research into marine microalgae, there is a huge potential to expand and build a truly interdisciplinary research and education resource in Finnfjord. The vision is to establish a full-fledged CCU-center that is open to researchers, students and industry partners from all different backgrounds. Different expertise can be blended by working side-to-side to innovate new solutions in CO2 remediation. 

Professor Bernstein explains that “utilizing” greenhouse gases is more economically sustainable than paying to sequester them, which has been Norway’s traditional plan for mitigating emissions. Although sequestration is needed to mitigate climate change, it does not convert greenhouse gases into new value end products. In this respect, sequestration is akin to waste management. CCU, on the other hand, is attractive because it aims to create new value chains such as carbon neutral food, feed, commodity chemicals and bioproducts.   

Finnfjord AS’ new gas rinsing unit, which is currently under construction, provides a good example of how these new value chains might look like:

“In addition to removing impurities such as sulfides, we might also be able to remove some of the nitrogen oxides pollutants, commonly known as NOx. What we are left with is essentially clean CO2. That clean CO2 can be used in traditional, chemical CCU-methods to make things like methanol. But you can also upgrade the CO2 with hydrogen gas and convert it to methanol, which can be sold into the commodity chemicals market.”  

 A collaborative CCU center would give people from both UiT and other institutions access to different gas streams – purified gas, unpurified gas, blended gases, or hydrogen streams – to test and conduct experiments that will drive innovation. If successful, this research could be used to develop new technology that large industries across the world can use to reduce or remove their CO2 emissions completely, which is Finnfjord AS’ ambition.

Interdisciplinary education at Finnfjord

Bernstein also highlights how the center’s proximity to Tromsø would make it an important addition to UiT’s educational portfolio – across all research fields. Even though the lab research would primarily yield insights into the technical components of making large industry more sustainable, the center’s collaborative nature and partnership dynamics could be interesting aspects to look at also from a societal perspective. Hence, the CCU-research in Finnfjord holds the potential to attract students from both natural and social sciences.

“If it works, it will be a game changer in education. There is nothing like this anywhere else in CCU-research.”

The remaining question is of course how to make UiT and Finnfjord’s shared vision a reality.  According to Bernstein, developing and expanding the CCU lab in Finnfjord is an inevitable reality – “it is happening as we speak.” The question is more whether it will reach its full potential, with state-of-the-art research infrastructure and an established support workforce. The dream is to achieve this within 3-5 years, and to key to making this happen is to attract more partners and secure major investments on a national scale.

In the meantime, UiT and ARC will continue to maintain a high level of research activity in Finnfjord, as both the AlgScaleUp project and ABSORB, a new UiT-led project that looks at how one might use Arctic microbial communities to store CO2 in the ocean, are about to start up. 

Stipendiatstilling i samfunnsplanlegging tilknyttet DRIVKRAFT-prosjektet, hvis formål er å studere hvordan innovative former for samskaping i kommunal klima-, miljø- og energiplanlegging (KME) bidrar til å utvikle fornybar-samfunnet i distriktskommuner. Stillingen er tilknyttet ARC og forskningsgruppa Governance ved UiT.

Søknadsfrist er 31. august 2022. Utlysning med full stillingsbeskrivelse finner du her. 

UiT partner i nytt forskningssenter for hydrogen

Forskningsrådet har nylig bevilget 200 millioner kroner over åtte år til HYDROGENi, et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Senteret skal ledes av SINTEF, og vil samle over 50 norske og europeiske partnere fra både akademia og industri. UiT er én av disse.

Partnerne skal samarbeide om forskning på hydrogens rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet, og bidra til å bygge en bærekraftig hydrogenøkonomi. Senterets mål er å være en sentral pådriver for det grønne skiftet i Norge.

HYDROGENis aktiviteter vil være knyttet til følgende forskningsområder:

• Kostnadseffektiv og skalerbar produksjon
• Transport og lagring i Norge og Europa
• Sluttbruksteknologi
• Sikkerhet og materialintegritet

UiTs deltakelse i hydrogensatsingen gir gode muligheter til å utveksle erfaringer og bygge opp kompetanse rundt en industri i sterk vekst. Dette er første gang universitetet er partner i et FME, og deltakelsen gir Nord-Norge en gylden mulighet til å ta en større plass i den grønne omstillingen.

Hovedkontakt ved UiT/ARC er Mohamad Mustafa, og spørsmål angående forskningsprosjekter tilknyttet HYDROGENi kan rettes til ham. Berit Kristoffersen, Bjarte Hoff og Matteo Chiesa er også involvert i prosjekter som ser på hydrogensatsing i nord.

Les om samarbeidet på UiT.no, eller ta en titt på Forskningsrådets nyhetssak om senteret for mer info.

ARC strategic funds shall contribute to reach the goal of the centre by supporting projects within renewable energy and greenhouse gas management. The projects are expected to be used in future proposals on external funding. The funds can also be used for hosting events that will contribute to achieve the goals of the centre. ARC strategy funds are open to all UiT staff working at a department affiliated with ARC.

Last application deadline was February 7th 2022. 

I 2008 sto smelteverket i Finnfjord for en tredjedel av alle utslippene i Troms fylke. Ved hjelp av kreativ nytekning og godt samarbeid med noen av naturens minste skapninger har det lyktes å snu denne utviklingen på rekordtid. Avgassene er nemlig blitt satt på menyen til mikroalger, som er i stand til å livnære seg på utslippene fra ferrosilisiumproduksjon. Tilskuddet fra Grønn Plattform muliggjør oppskalering av massedyrkingen av disse algene og videre uttesting av potensialet som laksefôr.

Historien til Finnfjord begynte i 1957, da et større tysk selskap opprettet dialog med norske myndigheter om å etablere et ferrosilisiumverk som skulle nyttiggjøre seg kraftoverskuddet fra vannkraft i Nord-Norge. For å beholde eierskap over industri og naturressurser gikk norske ferrosilisiumprodusenter sammen om å etablere et norskeid smelteverk. Tillit og godt samarbeid mellom i utgangspunktet konkurrerende bedrifter resulterte i opprettelsen av Fesil Nord (etter FErroSILisium) i 1962. I dag bæres navnet «Finnfjord AS» og det produseres 100 000 tonn ferrosilisium per år. En jernlegering som benyttes i mange viktige industrielle prosesser, som gjenvinning av metaller og reduksjon av jern til rustfritt stål og høykarbon stål.

For å utvinne ferrosilisium blir malm først smeltet med utslippsfri strøm fra vannkraftverk i regionen. Men deretter må store mengder metallurgisk kull tilsettes den flytende massen, som ved slike temperaturer fungerer som en kjemisk tilsetning i tillegg til å øke temperaturen ytterligere. I overkant av 600 kg per tonn med produsert stål benyttes for å oksidere bort og skille ut urenheter, og redusere malmen til flytende metall som kan hentes ut og prosesseres videre. Selv om elektrisiteten er ren så ble karbon-, nitrogen- og svoveloksider fra smelteprosessen tidligere sluppet rett ut i atmosfæren. I dag bobles avgassene opp gjennom store tanker med alger – fotobioreaktorer – der UIT og ARC forsker på alt fra hvordan vannet bør sirkulere til hvordan lyskilder skal fordeles, for å gi algene optimale trivselsforhold.

"Wrought iron indeed will melt and grow soft, and then solidify again. And this is the way in which steel is made. For the dross sinks to the bottom and is removed from below, and by repeated subjection to this treatment the metal is purified and steel produced."
                        ARISTOTELES (METEROLOGICA, BOK IV, KAPITTEL 6, AVSNITT 383 A-B)

Og når de trives så spiser de i seg store deler av utslippene. Etter gjennomført oppskalering anslås det at algene skal sekvestere halvparten av utslippene fra Finnfjord. Det betyr 150 000 tonn CO₂ omdannet til algebiomasse hvert år, og både nitrogen- og svovelforbindelser (NO_x og SO_x) blir også fortært. Utrolig nok, etter å ha multiplisert i denne ugjestmilde suppen, kommer algene likevel ut som spiselige! Til og med inneholdende et bredt spekter av viktige næringsstoffer og essensielle fettsyrer. Det er faktisk algene i havet som produserer de gode fettsyrene som vi ønsker fra laksen, derfor var også laksefôr et nærliggende alternativ for bruken av dem. Grønn Plattform sin støtte bidrar til å kunne skalere opp produksjonen av opprettsfôret AlgOpti til industrielt nivå.

Algereaktorene som forskerne ved UiT og ARC har utviklet er unike i forhold til de design som brukes i lignende prosjekter internasjonalt. På grunn av utfordringene med å få lyset til å trenge gjennom vann som inneholder millioner av alger per liter, så er de fleste anlegg svært grunne eller lagt i tynne rør. Dette gjør at anleggene får svært stor utstrekning og legger beslag på sårt trengt naturareal, slik at anstrengelsene for å lette presset på klima i stedet slår ut i økt press på habitat og biodiversitet. Som jo er hva vi i utgangspunktet ønsker å beskytte mot konsekvensene av klimaendringer. I Finnfjord er tankene i stedet runde og dype, og kan utvides i høyde og volum i stedet for kun over areal.

Grunnen til at dette er mulig har i stor grad med valget av mikroalge å gjøre. I finnfjord er det kiselalgen som utgjør prosessens midtpunkt. De er store i forhold til andre alger, og det oppstår smutthull mellom dem som gjør at lyset kan trenge dypere inn i vannmassene. I tillegg har de en helt spesiell egenskap som bidrar til å forsterke denne effekten.

De har nemlig cellevegger av kiselsyre – bedre kjent som “glass”. Denne fysiologiske detaljen hjelper lyset frem ved at det reflekteres og spres mellom dem, og muliggjør slik det arealeffektive reaktordesignet. Nøyaktig hvor mye og hvordan glass-skjelettet gjør dette vet man ikke nøyaktig, men et av områdene som utforskes i sammenheng med prosjektet. Dette sidesporet er et eksempel på hvordan en kryssfaglig tilnærming til et problem (som rensing av utslipp) kan føre til ny kunnskap, innen utilsiktede felt.

Prosjektet viser også hvordan god grunnforskning muliggjør applikasjoner utover dem som opprinnelig var forventet ved oppstart. Algeforskningen ved Norges Fiskerihøyskole (NFH) går hele 40 år bakover i tid før den omsider kulminerte i dette industrisamarbeidet i 2015. Et direkte overraskende eksempel på en ytterlig side-effekt, er hvordan mengden lakselus ser ut til å reduseres av å benytte dette fôret. Noe som igjen reduserer oppdrettsnæringens bruk av både kjemikalier og energi, i tillegg til å bedre livsvilkårene for laksen. Disse effektene har oppstått som følge av synergi, altså, et konstruktivt samspill mellom samvirkende systemer.

For å ytterligere effektivisere driften har det vært jobbet mot å frembringe synergieffekter på flere plan. Blant annet ved å hente tilbake energi som tidligere har gått til spille. Overskuddsvarmen fra smeltekjelene driver nå den største industrielle dampturbinen i Norge (340 GWt/år, tilsvarende halve Alta-kraftverkets produksjon), slik at spillvarme omdannes til elektrisitet som kan brukes om igjen og slik redusere energiforbruket.

Og slik synergi avhjelper ikke bare klima og miljø, den øker også profittmarginer i næringer, når forbruk reduseres eller kvaliteten på produktet øker – som i tilfellet med laksen. Men denne vinningen gjør gjerne sitt utslag på indirekte vis eller lengre ut i en produksjonslinje, og kommer da ikke nødvendigvis tydelig frem i tradisjonelle kalkyler for effektivitet. Den er ikke alltid mulig å oversette direkte til økonomisk gevinst eller standardiserte parametere for livsløp-analyser. Men typen effektivitet som realiseres ved å la forskjellige systemer jobbe sammen med hverandre på sirkulært vis, berører likevel noen av de største systemiske utfordringene som det grønne skiftet står ovenfor.

Vi har nemlig allerede den teknologien som trengs for å bli miljøvennlige. Men effektiviteten av teknologisystemene som helhet realiseres i snittflaten mellom enorme mengder av svært forskjellige systemer. Bundet sammen av en globalisert ramme for handel og produksjon, som ofte også påvirker forskning og utvikling. Finnfjord har som hovedmål å bli verdens første CO₂-nøytrale smelteverk. Men måten denne visjonen jobbes frem på medfører samtidig kunnskap og praktiske resultater som kan vise seg å berøre kjernen av den enda større utfordringen av å få natur, teknologi og samfunn til å samvirke effektivt – ikke bare innad i selve teknologien, men også i den ytre rammen av markedsøkonomiens samspill med økologiske faktorer.

For Finnfjord-prosjektet er ikke bare et viktig skritt i retning av å finne nye metoder for å rense utslipp fra industrien. Prosjektet i sin helhet viser hvordan det er mulig å benytte synergieffekter fra samspillet mellom kunnskap (UiT), industri og sirkulær regional økonomi til å bygge et alternativt samfunn til det oljebaserte konsumentsamfunnet

Det kan vise seg som risikabelt for det grønne skiftet å satse så stort og ensidig som det gjøres nå, på at utfordringene vi står ovenfor vil løses dersom vi erstatter fossil energi med fornybar energi. Fordi, mange av de største problemene er nemlig tilknyttet bruken av energi og ikke nødvendigvis bare produksjonen av den. Finnfjord demonstrerer én måte å gripe ett sett av slike underproblemer an, og hvordan de kan håndteres ved å finne synergier og etablere sirkulære løsninger, basert på forståelsen av dem.

Finnfjord er tilsynelatende en teknologisk innovasjon innen metallurgisk industri, men prosjektet i sin helhet har lyktes fordi bedriftsledere, institusjoner og investorer over lang tid har stolt på hverandre. Lenge nok til at nyskapende og tidvis grenseoverskridende idéer har kunnet modnes tilstrekkelig til å bli realisert. I Finnfjords tilfelle, fra å gå sammen over næringsgrenser for å bygge et norskeid smelteverk i 1957, til å ha tro på (og eierskap og autoritet til) å installere enorme tanker med algesuppe som en teknologisk spydspiss ved driften, seksti år senere.

 

Førsteamanuensis og filosof Øyvind Stokke leder prosjektet Interdisciplinary Carbon Capture and Utilisation (iCCU), som studerer og analyserer samspillet som oppstår i prosesser for nyttegjøring av CO₂-utslipp fra ulike faglige vinklinger. Her med Husøy i bakgrunnen.

Foto: Berit Kristoffersen/UiT

 

I dette perspektivet blir mellommenneskelig, samfunnsbasert tillit en essensiell driver for det grønne skiftet – i tråd med hvordan denne ressursen også har utgjort fundamentet for norsk modernisering og industribygging. I tråd med denne filosofien vil tilskuddet fra Grønn Plattform bidra til å ta prosjektet videre – fra prototype til industrielt oppskalert fullversjon!

For første gang skal en el-lastebil kjøre den 1600 kilometer lange strekningen Oslo–Tromsø, i regi av Posten. Ingeniørstudenten Ole André har ansvaret for å samle inn unike data om energiforbruk og lading underveis. 

Les saken på UiT.no

Interested in Algae?

UiT is hosting a session: “Algae in the Arctic: Nature’s Gift for Combating Greenhouse Gasses”. We have several expert international speakers lined up. Hope to see you (digitally) there! 😊 

Registration Registration gives you full access to the UArctic Congress 2021 event site, allowing you to participate in all plenary and program sessions, community networking, and related events. You will also be able to view recordings of any session up to (90 days) after the event. Registration page: https://events.bizzabo.com/290553/page/1795722/registration

Student Access Students being currently enrolled (undergraduate, Masters or PhD studies) are able to register for free with their institutional affiliation.

International Solar Energy Society (ISES) arrangerte webinaret “Scaling Up – High PV and Renewables Penetration Scenarios”. Torsdag 6. Mai. 

Tobias Boström deltok, og fortalte om ARC-prosjektet “The nationwide pure PV-EV energy system”.  

Bruk denne lenken for å komme til påmelding og mer informasjon: https://www.ises.org/webinars/776 

Vel møtt! 

Flakstad kommune arrangerte sammen med Lofotrådet, Lofotkraft, Vest-Lofoten næringsforening, Vågan næringsforening og UiT Norges arktiske universitet ei grønn energi-uke i Lofoten 19-22.oktober 2020. Gjennom tre fagseminar og oppsummerende konferanse ble det lagt et kunnskapsgrunnlag om grønn energi, og det ble startet en diskusjon og bevisstgjøring om hvordan Lofoten kan nå visjonen om å bli De grønne øyene i 2030. 

Del 1 – Grønn energi i byggsektoren 

Mandag startet det hele med seminar på Leknes om grønn energi i byggsektoren. Dette skjedde på Meieriet kultursenter, og det ble streamet direkte for alle som ville følge på skjerm via Facebook eller annet. Innlegg om fremtidas miljøkrav, muligheter for miljøsertifisering av bygg, energisparing og massivtre var noen tema på foredragene i seminaret. Byggnæringen deltok og kom med sine innspill, og diskusjonen i den grønne uka var dermed i gang.

Boligpolitikk er aktuelt i Lofot-kommunene som opplever lokalt press mot byene Leknes og Svolvær, samtidig som korttidsutleie og fritidsmarkedet overtar boliger i bygder og fiskevær. Kunnskap om grønn energi blir viktig blant annet når kommunene skal lage boligplan og klima/energiplan.

Arrangør for dette seminaret var Klimanettverk Lofoten, som fungerer som et faglig verktøy for kommunene. Kontaktpersoner: Erica Nilsen og Heidi Bergsli, Vestvågøy kommune.

Grønne løsninger for Lofotens fiskevær  – Hvordan kan Lofotens fiskevær stå i front for den grønne omstillingen? Det var tema for fagseminaret tirsdag, som også hadde live streaming fra Meieriet, Leknes.  Det var foredrag om hvordan elektrifisering av landsida kan se ut, og eksempler på grønne løsninger for fiskeflåten. Paneldiskusjon med representanter for fiskebåten, slipen og reiselivet viste at det grønne skiftet i havna må omfatte mer enn fisk. Vi fikk også høre om klimasatsing i fiskevær i Flakstad, og om erfaringer fra to av de hybrid-elektriske fiskefartøyene som har vært i god drift ei tid. 

Lofotens historie er bygd rundt fiskeværene, og her ble ny kunnskap utviklet i møtet mellom erfaring og ny teknologi. Kan nye teknologiske løsninger, samarbeid og grønn innovasjon bidra til å styrke kystfisket og skape nytt liv i lokalsamfunnet? Diskusjonen er nå startet med stor aktualitet og klarere fokus enn tidligere.

UiT Norges arktiske universitet var arrangør for dette seminaret. Kontaktperson: Berit Kristoffersen, UiT.

Del 2 – Grønn energi, omstilling og innovasjon i havna

Dette var temaene for fagseminaret på Fredvang onsdag. Her gikk en videre på tema fra tirsdag og satte fokus på teknologiske og praktiske løsninger for elektrifisering i havna. Vi fikk høre fra konstruktøren på tre av de første el-sjarkene om hvordan vi kan oppnå reduserte utslipp i fiskeflåten.  Løsninger for grønn energi til små havner, samt smarte energisystem i tilpasset skala for grønn utvikling var andre tema vi fikk foredrag om. Hydrogen er nødvendig som energibærer for å få rekkevidde på el-fiskebåter. Hvordan kan en hydrogenløsning utvikles i praksis, og hvordan realiseres helelektrisk fiskebåt og grønn transport av både passasjerer og gods?  Dette fikk vi høre om fra Glomfjord Hydrogen og Bodø kommune, og det bler diskutert muligheter for hydrogen til fiskevær i Lofoten, enten med lokale løsninger eller med fyllestasjoner i forbindelse med at Vestfjord-fergene skal tilpasses hydrogen.

Hvordan gjør vi De grønne øyene til noe mer enn en visjon?

Dette fagseminaret var på Fredvang ungdomshus (ikke direkte streaming) og det ble gode samtaler og servering av mat for de 50 deltakerne som vi måtte begrense oss til, på grunn av koronareglene. 

Arrangør: Flakstad kommune i samarbeid med ARC– senter for fornybar energi, som er del av UiT Norges arktiske universitet. Kontaktperson: Kurt Atle Hansen, Flakstad kommune/ UiT

 

Del 3 – Avspark!

Avspark Lofoten 2030 – de grønne øyene, var konferansen torsdag i Svolvær som oppsumerte den første grønne energi-uka. På kulturhuset var det rigget direkte streaming og innlegg samt korte tablå med spørsmål og paneldiskusjon. Hovedtema var: Hvordan gjør vi De grønne øyene til noe mer enn en visjon? Hvordan få økt konkurransekraft samtidig som vi står i front for et rent og ressursrikt Lofoten, med livskraftige næringer og samfunn.

Etter 3 dager med seminarer med møter med gode eksempler, forskere, næringsliv, politikere og innbyggere så var det klart for Avspark og oppfølging. Lederne i Lofotrådet og Lofotkraft innledet med å slå fast at samarbeid mellom kommunene, næringslivet og de grønne fagmiljøene nå skal følges opp etter at plattformen er lagt i den grønne energi-uka. Det kom deretter foredrag om framtidas energimiks, grønn verdiskaping og nye jobber samt hindringer og muligheter  for bærekraftig næringsliv. Kort oppsummering fra de tre fagseminarene tidligere i uka bla også presentert.

Arrangør i Svolvær var partnerskapet bak De grønne øyene; UiT Norges arktiske universitet, Lofotrådet, Lofotkraft, Destination Lofoten, Vest-Lofoten næringsforening, Vågan næringsforening, Lofoten kulturhus og Innovasjon Norge. Kontaktperson: Randi Lervik, Lofotkraft Muligheter.

Innovasjon Norge deltok hele uka og orienterte på alle arrangementene om virkemidler for grønn havneutvikling. Flott at IN også var tilgjengelig for direkte samtaler med bedrifter og andre underveis, og at de koblet den grønne uka til deres Arctic Innovation Week. Den grønne energi-uka ble avrundet med at Lofotrådet, Lofotkraft, Destination Lofoten m.fl. hadde workshop fredag om hvordan videre oppfølging kan skje, og hva som kan settes som konkrete mål for realisere visjonen om Lofoten 2030 – De grønne øyene.

The IFI Department at UiT is looking for 3 Research Assistants to work on preliminary research tasks within the pre-project VEDA “moVE the DAta to balance the grid”. These are 20% positions for 4 months with possibilities to extend them further, if the outcome and overall performance are positive and promising.

The deadline for this application is the 30th of September 2020. However, we will review applications continuously throughout the 2020, for additional positions that will arise. Hence applicants are strongly encouraged to apply until the end of 2020. 

The pre-project received strategic funds from the ARC (Arctic Centre for Sustainable Energy) to reach preliminary subgoals that would lead to a full concept development by 2021.

The project 

The key research question is: how can we optimally schedule jobs between different datacentres (that may be located in different geographical zones and in different time zones), to balance the local grid? 

Mathematical optimisation models and energy-aware runtime systems can be developed, in order to study the effects of datacentres flexibility within power systems and energy systems design, expansion and operations. 

The pre-project is coordinated at the Department of Computer Science, UiT, but it has links with other departments at UiT that are part of the ARC, in particular social science, mathematics and physics. 

The subgoals and tasks 

• Put together a literature review that investigates the state-of-the art of mathematical optimisation and energy-aware runtime systems, applied to datacentres flexibility within power and energy systems. 
• Identify potential industries that may be interested in being involved in the VEDA initiative. 
• Further develop the overall concept in a way suitable for the submission of a full proposal within the Norwegian Research Council calls that will appear in 2021. 
• Develop and test first basic prototypes: 
• Multihorizon stochastic optimisation models to address investment and operational optimisation on a power systems perspective, by considering flexibility from datacentres in different zones 
• Energy-aware runtime systems for job management within a datacentre and across datacentres

The ideal profiles for Research Assistants 

Master level in Computer Science, or Applied Mathematics, or Power Systems Engineering, or related subjects. 
Willingness to acquire new knowledge in fields and subjects that are not yet part of your background. 
Willingness to work using an interdisciplinary approach that includes the main disciplines of Energy and Power Systems, Operations Research, Mathematical Modelling and Optimisation, Decisions Support Systems, Green Computing and Distributed Systems. 

Contacts at IFI 

Assoc. Prof. Chiara Bordin chiara.bordin@uit.no 

Prof Phuong Ha phuong.hoai.ha@uit.no 

Prof Alexander Horsch alexander.horsch@uit.no 

Ved søknadsfristen 5. juni var det kommet inn totalt seks søknader. 

Føringer i utlysningen var ARC strategimidler skal bidra til å nå sentrerts mål ved å støtte prosjekter med problemstillinger knyttet til fornybar energi og håndtering av klimagasser. Komiteen vektla Vitenskapelighet, bidrag til ARC, Impact, Gjennomførbarhet og mulighet for ekstern finansiering. 

ARC strategimidler 1 429 700 NOK for 2020 tildeles slik: 

• New Insight into Charge Separation and Electron Injection in Dye-Sensitized Solar Cells, Abhik Ghosh, NT-IK, NOK 450 000 
• VEDA -moVE the DAta to balance the grid, Chiara Bordi, NT-IFI, NOK 434 000 
• Endring i reisevaner og holdning til flyreiser som følge av korona-pandemien, Clara Good, NT-IFT, NOK 100 000 
• Challenges and Future Perspectives of Smart Solar Photovoltaic (PV) Control Technology Solutions at the Arctic region-Norway, Pawan Sharma, IVT-IET, NOK 330 000 
• A pure PV and EV based power system – the completion, Tobias Boström, NT-IFT, NOK 20 000 
• Forstudie – The ARC Methodology, Øyvind Stokke, NOK 95 700 

Lofot Tidende har skrevet en artikkel om ARC-leder Matteo Chiesa’s tanker rundt ny flyplass i Lofoten. Vi takker for at vi fikk lov å gjengi artikkelen fra deres pluss-seksjon!

Ved søknadsfristen 13. januar var det kommet inn totalt syv søknader. Den totale søknadssummen var på Nok 1 869 700. Tildelingen er gjort av ARC styret, og følger innstilling fra evalueringsgruppen.  

Føringer i utlysningen var ARC strategimidler skal bidra til å nå sentrerts mål ved å støtte prosjekter med problemstillinger knyttet til fornybar energi og håndtering av klimagasser. Komiteen vektla Vitenskapelighet, bidrag til ARC, Impact, Gjennomførbarhet og mulighet for ekstern finansiering. 

ARC strategimidler, 820 kNOK for tildeles slik: 

• Design and fabrication of a 2 kW PEM (Proton Exchange membrane fuel cell) for research and educational demonstrations, Mohamad Mustafa, IVT-IBEM, NOK 450 000 
• Samarbeid om søknad til FORKOMMUNE-programmet i Norges forskningsråd, Toril Ringholm, HSL-ISV, NOK 70 000 
• Designing the green islands of Lofoten in 2030: Funding for the SMARTCOAST proposal development and an associated energy conference, Berit Kristoffersen, NOK 300 000. 

Neste utlysning kommer i juni 2020