HelseIArbeid - et tiltak for økt mestring og arbeidsdeltagelse?
HelseIArbeid er en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen
Det er et relativ nytt konsept som skal gi grunnlag for mestring og arbeidsdeltakelse. Satsingen omfatter helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen («bedriftstiltak») og rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring («individtiltak»). Muskel- og skjelettsmerter og lettere psykiske plager er de viktigste årsakene til sykmelding og uføretrygd i Norge. HelseIArbeid ønsker å gjøre en tidlig innsats overfor denne gruppen og forhindre at disse faller utenfor arbeidslivet. Konseptet er basert på erfaringer fra iBedrift, du kan lese mer her.
Arbeidshelse i Nord ved UiT Norges arktiske universitet fikk tildelt FoU-midler fra NAV for et forskningsprosjekt angående bedritstiltaket i HelseIArbeid. Hovedmålet med studien var å undersøke virkning, kostnader og effekt av forebyggende kunnskapsformidling og prosessarbeid på arbeidsplassen. I bedriftstiltaket i HelseIArbeid, samarbeidskonseptet mellom NAV og Spesialisthelsetjenesten, gis strukturert helseinformasjon om muskel/-skjelettplager og lettere psykiske plager på arbeidsplass, og det jobbes med arbeidsmiljøet. Kunnskapen om effekt og kostnader og av de ansattes opplevelse av konseptet er mangelfull.
Prosjektet anvender mixed-methods, der data innsamles og integreres gjennom kvalitative og kvantitative metoder. Den kvantitative delen ble gjennomført som pragmatisk klynge-randomisert studie (RCT) der HelseIArbeid-intervensjonen, gitt av personell fra NAV og spesialisthelsetjenesten, sammenlignes med vanlig IA-oppfølging fra NAV arbeidslivsenter. Målet var å undersøke om tverrfaglig intervensjon øker egenmestring av helseplager, reduserer sykefravær og helsetjenesteforbruk og om det er kostnadseffektivt sammenlignet med vanlig monofaglig IA oppfølging. Data ble innhentet via registerkobling og spørreskjema før og etter intervensjon, samt ett år etterpå. Det foreligger en sluttrapport som inneholder foreløpige deskriptive data. Det vil gjøres videre analyser på materialet som vil publiseres på et senere tidspunkt.
Den kvalitative delen undersøkte hvordan intervensjonen ble oppfattet og håndtert i bedriftene, og kunne gi noen innspill til konseptet gjennom deltakernes perspektiv. Analysene var basert på deltagende observasjon og semi-strukturerte intervju av ansatte i to bedrifter og involverte fra NAV og spesialisthelsetjenesten.
Prosjektgruppen ledes av Nils Fleten, overlege ved NAV og tidligere Førsteamanuensis ved UiT. Prosjektleder for den kvantitative delen (RCT) er Anje Höper, Forsker ved UiT og lege ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN. Postdoktor Tone Seppola-Edvardsen ledet den kvalitative delen. Tilknyttede forskere fra UiT er blant annet PhD-student Christoffer Terjesen , professor i helseøkonomi Jan Abel Olsen og professor i medisinsk antropologi, Mette Bech Risør.
Prosjektet ble forsinket pga Covid-19 pandemien. Du kan finne sluttrapporten på den kvalitative delen finner her, og sluttrapporten med deskriptive analyser her.
I den første fagfellevurderte vitenskapelige artikkelen kunne PhD-student Christoffer Terjesen ikke påvise statistisk signifikante forskjeller i helserelatert livskvalitet (HRQoL) eller subjektiv velvære (SWB) mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen – verken rett etter intervensjonen eller etter 12 måneders oppfølging.
Et viktig funn er imidlertid at deltakerne i begge grupper rapporterte svært høye nivåer av helse og trivsel allerede ved oppstart. Når utgangspunktet er så godt, blir det ofte vanskelig å påvise ytterligere forbedringer – et fenomen kjent som takeffekt.
Trygt og gjennomførbart tiltak
Det positive er at HIA-tiltaket kunne gjennomføres på tvers av bransjer og geografi uten negative konsekvenser for deltakernes helse eller trivsel. Dette viser at tiltaket er trygt, strukturert og praktisk gjennomførbart i ulike typer virksomheter.
Artikkelen har tittelen “Impact of an intersectoral universal workplace intervention on health related quality of life and wellbeing in a pragmatic cluster randomised trial”, og kan leses her.
Veien videre
Denne første studien ser kun på effekten av HIA på helserelatert livskvalitet og subjektiv velvære, og gir dermed ikke et endelig bilde av tiltakets totale effekt. Pågående analyser tyder imidlertid på at HIA kan ha positiv innvirkning på andre viktige områder – blant annet redusert sykefravær og lavere bruk av helsetjenester.
Det skal også gjennomføres økonomiske analyser, som gjør det mulig å vurdere både kost-nytte og kost-effekt av tiltaket. Disse resultatene vil bli publisert separat.
Hvorfor er dette viktig?
Dette er første gang en så stor randomisert kontrollert studie er gjennomført på en universell arbeidsplassintervensjon i Norge. Resultatene gir verdifull kunnskap om hvordan arbeidsplassen kan brukes som arena for å styrke folkehelse og forebygge sykefravær – et tema som er høyst relevant både for arbeidsgivere, beslutningstakere og helsetjenesten.
Medlemmer:
Finansiering:
NAV FoU
Helse Nord
UiT