Psykologi profesjonsstudium

Profesjonsstudiet i psykologi gir en bred innføring i psykologi både som akademisk fagfelt og som profesjon. Studentene forberedes til å arbeide innenfor et fagområde som er under sterk forandring og som stiller krav til kontinuerlig oppdatering av kunnskap.

Studiet gir innledningsvis innføring i psykologiske basalfag, historie og metode, og gir grunnleggende kompetanse for et bredt spekter av ulike typer arbeid innen anvendt psykologi, forskning, undervisning og psykologisk utviklingsarbeid.

Studiet integrerer teoretisk undervisning, forskningsarbeid og praksis. I starten av studiet legges det stor vekt på normalpsykologiske prosesser innen områdene sosial-, utviklings-, kognitiv, personlighets-, lærings- og biologisk psykologi. Parallelt vil du lære forskningsmetode, statistikk og akademisk skriving. Et langsgående emne om profesjonskompetanse har fokus på kunnskap og praktisk trening i mellommenneskelig kommunikasjon, formidling og forståelse slik at studentene er rustet til best mulig samarbeid og kontakt med andre fagfolk og klienter.

Videre i studieløpet blir fokuset gradvis mer på anvendt og klinisk psykologi, både teori og praksis. Siste år av studiet består av forskningsarbeid som munner ut i en hovedoppgave og 20 ukers fulltids hovedpraksis i Nord-Norge.

Læringsutbyttene som kandidatene skal ha oppnådd etter fullført utdanning er regulert i Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning. Under er listet noen overordnede og sentrale læringsutbytter for profesjonsstudiet i psykologi ved UiT.

Kunnskaper:

Kandidaten

• har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi.
• har avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet
• har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til utvikling av psykiske vansker og lidelser, og hvordan disse faktorene opererer gjennom livsløpet
• har inngående kunnskap om ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og for psykologisk behandling
• har bred kunnskap om menneskerettighetene i helsefremmende arbeid, inkludert kunnskap om å motvirke marginalisering og å fremme medborgerskap og integrering gjennom utdanning, arbeid og på andre arenaer
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst
• kan under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle resultatene av et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer som også inkluderer et overordnet samfunnsnivå
• kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske og nevropsykologiske utredninger som grunnlag både for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, og for å utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling
• kan på en selvstendig måte bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser
• kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, roller og fungering i møte med brukere og samarbeidspartnere, og søke bistand ved behov

Kompetanse:

Kandidaten

• kan anvende relevant forskningslitteratur i teoretisk, empirisk og praktisk sammenheng, og anvende sin informasjons- og forskningskompetanse til å oppdatere seg faglig
• kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi i sin yrkesutøvelse og tilpasse kommunikasjonen ut fra blant annet situasjon, alder, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn
• kan analysere og forholde seg kritisk til ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte, og holde seg faglig oppdatert og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med evidensbasert praksis og faglige retningslinjer
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte til å planlegge, gjennomføre og evaluere ulike evidensbaserte terapeutiske intervensjoner overfor lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, både på individ-, familie- og gruppenivå
• kan formidle et behandlingsrasjonale til pasienter/brukere, og benytte ulike metoder for å sikre pasienters/brukeres medvirkning i, og valg om, egen utredning og behandling
• kan kommunisere muntlig, skriftlig og digitalt om helsefaglige problemstillinger med medarbeidere, samarbeidspartnere og allmennheten.

I studieprogrammet anvendes flere forskjellige læringsaktiviteter og undervisningsformer, avhengig av emnets innhold og læringsmål: Forelesninger, seminarer, kollokviegrupper, ferdighetstrening og simulering, veiledning og digitale undervisningsformer.

I hvert enkelt emne vurderes studentens oppnådde kompetanse ut fra egne eksamener og evt arbeidskrav. Den enkelte emnebeskrivelse definerer hva slags vurdering som er gjeldende. Arbeidskrav er et obligatorisk element som må være gjennomført og godkjent før endelig eksamen i emnet kan avlegges. Arbeidskrav kan være deltakelse i obligatoriske aktivitet, presentasjoner, skriftlig arbeid og lignende.

Vurderingsformer er for eksempel skriftlig eksamen, flervalgsprøver, forskningsrapport, muntlig presentasjon eller mappevurdering.

Et sentralt mål med profesjonsutdanningen i psykologi er sterk integrasjon av praktisk psykologisk arbeid. Utdanningen tilbyr variert praksis som gir erfaring med samhandling med mennesker i ulike aldre og innenfor forskjellige kontekster.

Praksis gjennomføres i Nord-Norge. Varigheten av praksisperiodene vil variere avhengig av type praksis. Første praksisperiode er i 3. semester.

Undervisning i klinisk teori foregår parallelt med klinisk praksis gjennom 9. og 10. semester for å fremme integrasjon av teoretiske og praktiske komponenter. Hovedpraksis gjennomføres på fulltid gjennom 12. semester og forbereder studentene til å jobbe selvstendig som psykolog. Praksis gjennomføres under veiledning av erfarne psykologer/psykologspesialist innen det aktuelle fagfelt.

De øvrige praksisperiodene er av kortere varighet og finner sted enten ved institusjoner eller eksterne klinikker, eller ved klinikker lagt til universitetet. Institutt for psykologi har avtaler med flere behandlingsinstitusjoner i Tromsø og i landsdelen for øvrig.

Praksisstudiene skal gi variert erfaring med for eksempel arbeid innen psykisk helsevern for voksne og barn, habilitering, kartlegging og forebygging. Gjennom praksis får studentene erfaring fra praktisk arbeid med ulike alders- og målgrupper. Innholdet i praksis varierer etter nivå i studiet, type emne og praksisplass, og studentene vil få ulike erfaringer avhengig av hvor de får sin utplassering. Alle vil imidlertid få erfaring fra praksis med barn/unge, voksne og eldre.

Karrieremulighetene for nyutdannede psykologer er gode. Behovet for psykologisk kompetanse er økende innen stadig flere felt, og de fremtidige jobbmulighetene er derfor positive. Tradisjonelt har psykologer jobbet innen psykisk helsevern med ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser.

Norsk psykologforening nevner utover dette en rekke andre arbeidsfelt man kan jobbe innenfor:

• Ledelse, eksempelvis innen behandlingsfeltene psykisk helsevern, rus og psykiatri, habilitering og familievern.
• Sakkyndighetsarbeid, med spesiell vekt på barnefordelingssaker og rettspsykologiske utredninger.
• Helsepsykologi, eksempelvis forebyggende arbeid innen skole, bedriftshelsetjeneste, eller seksualrådgivning overfor ungdom.
• Nevropsykologi, med henblikk på kliniske undersøkelser og bruk av psykologiske tester (funksjonsdiagnostikk) for å avdekke kognitive svekkelser og utfall etter hjerneskader eller sykdommer i hjernen.
• Arbeids- og organisasjonspsykologi, eksempelvis rådgivning i forhold til arbeidsrelevante temaer og problemer, seleksjons- og rekrutteringsbistand, eller jobb med optimalisering av organisasjonsressurser.
• Privatpraksis. Det er et økende antall psykologer som starter egen virksomhet, enten som kliniske psykologer eller som konsulenter overfor næringslivet og det offentlige.
• Forskning. Forskning foregår vanligvis ved universitetene, ved frittstående institutter, eller i tilknytning til praksis i institusjon og arbeid med klienter. Psykologer har også kommet inn i nyere felt som telemedisin, romforskning, IT/datateknologi (forskning på utstyr/program-person interaksjon), sertifiseringsorganisasjoner (eks. DNV) for psykologiske måleinstrumenter.

Studiet kvalifiserer til å kunne søke opptak til doktorgradsprogram, blant annet UiTs doktorgradsprogram i helsevitenskap.

Du kan i tillegg bli psykologspesialist innenfor ett eller flere fagområder.Norsk psykologforening forvalter spesialistutdanningen innenfor:

• Voksenpsykologi
• Nevropsykologi
• Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer
• Samfunnspsykologi
• Eldrepsykologi
• Familiepsykologi
• Habilitering
• Barne- og ungdomspsykologi
• Psykologi med psykoterapi
• Arbeidspsykologi
• Organisasjonspsykologi

Spesialistutdanningen tar fem år.