Kunsthistorie - årsstudium

Kunsthistorie er studiet av kunst i vid forstand. Studiet av billedkunst og arkitektur står sentralt, og også kunnskap om teorier og metoder for å kunne forstå og tolke ulike visuelle uttrykk. Årsstudiet består av en gjennomgang av kunstens historie, med innføring i ikonografi, visuell analyse og grunnleggende kunstteori i vårsemesteret, og vekslende tema og ekskursjon i høstsemesteret. En viktig del av studiet består av feltarbeid (både innen- og utenlands) i form av monumentbeskrivelser og andre praktiske øvelser.

Studiet er organisert med tre emner på 10 studiepoeng i vårsemesteret, ett emne på 20 og ett på 10 studiepoeng i høstsemesteret, se oppbygging av studiet.

Etter bestått årsstudium har du følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Du har

• basiskunnskap om og forståelse av det man i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
• grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten
• kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter

Ferdigheter

Du kan

• beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig

Generell kompetanse:

Du har

• evne til å bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
• evne til å plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
• grunnleggende evne til å redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunsthistorisk forskning og formidling

Undervisningen består av forelesning, seminar og feltarbeid/ekskursjon. Hvert emne er satt opp med omtrent 4 timer per uke. Det vil si at du som fulltidstudent har omtrent 12 timer undervisning i uka. I høstsemesteret er det også en ekskursjon.

Alle emnene har arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensformen varierer mellom hjemmeoppgaver, mappeoppgaver og skoleeksamen.

Det benyttes en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamensordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.

Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.