Bakgrunn

Gjennom de siste 30 årene har flyttestrømmen fra distriktskommuner til byer vært økende i Norge. Befolkningen i by-strøk er en særdeles sammensatt gruppe, da de har røtter fra forskjellige områder, med forskjellig kulturbakgrunn og historier. Erfaringer, holdninger og verdier til folk som har flyttet til byer vil naturlig være farget av deres familiebakgrunn og oppvekst, i tillegg til for eksempel alder, kjønn, utdanning, yrke og inntekt.

For å få bedre kunnskap om helse, kultur og levekår blant bybefolkning som opprinnelig kommer fra distriktskommuner med samisk og norsk bosetning, initierte Senter for samisk helseforskning (SSHF) undersøkelsen Fra bygd til by, i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Samisk høyskole i Kautokeino.

Datadesign og metode

Studien består av to trinn:

Trinn 1 var en registeranalyse hvor vi så på flyttemønster gjennom første del av voksenlivet. Vi tok utgangspunkt i 25 årskull, født 1950–74, som vi delte inn i fem 5-års aldersgrupper. Ved å bruke Statistisk sentralbyrås flyttehistoriske datamateriale, plukket vi ut alle personer som bodde i en samisk distriktskommune da de var 15 år gamle. Videre registrerte vi hvor disse personene bodde ved inngangen til 2008, da de var i alderen 33–57 år. Vi så på om de hadde bodd i samme kommune hele tida, om de hadde flyttet tilbake etter å ha bodd aldre steder, om de bodde i ulike regioner i landet og særlig om de hadde flyttet til en by og blitt boende der.

I trinn 2 ble et spørreskjema sendt per post til personer som har flyttet fra de utvalgte distriktskommunene og til byer, og som fortsatt bor i by dag. Barna deres over 18 år fikk også tilsendt spørreskjema. Disse dataene vil danne grunnlag for forskning på ulike temaer innen helse og levekår.

Geografisk område

Vi inviterte alle født 1950–1975 som bodde i en distriktskommune med både samisk og norsk befolkning som 15-åring, men som på invitasjonstidspunktet bodde i en by. De 23 utvalgte distriktskommunene ble inndelt i 7 regioner.

1. Indre Finnmark                      Karasjok og Kautokeino
2. Øst-Finnmark                         Nesseby, Tana, Porsanger, Gamvik
3. Vest-Finnmark                        Kvalsund, Loppa
4. Nord-Troms                            Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Kvænangen
5. Sør-Troms                               Evenes, Skånland, Gratangen, Lavangen
6. Nord i Nordland                     Hamarøy, Tysfjord
7. Sør i Nordland/Namdalen    Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa

Totalt 51 byer i Norge ble inkludert i studien, merket med punkter i Figur 1:

Oslo, Bergen, Trondheim, Steinkjer, Namsos, Tromsø, Bodø, Vadsø, Kirkenes, Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana, Vefsn, Brønnøy, Alstahaug, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand

Formål

Studien ser på flyttemønster fra fleretniske distrikter i nord til byer i Norge. I tillegg vil undersøkelsen gi mer kunnskap om helse, kultur og levekår i ei fleretnisk befolkning i byer i Norge, der den overordnede hensikten er å gi kunnskap om helse og levekår i samisk by-befolkning.

Fire hovedtemaer inngår i Fra bygd til by:

1) Flytting 2) Helse og levekår 3) Tilhørighet til sted og kultur 4) Språk

Funn fra registerstudien

Til sammen var det 22 997 personer som var født mellom 1950 og 1974 som bodde i en av de 23 samiske kommunene som 15-åring. Av disse bodde 8318, det vil si omtrent 36 prosent, i en by i 2008. Det var 39 prosent av kvinnene og 33 prosent av mennene som hadde flyttet til by. 

Spørreskjemaundersøkelsen

Vi inviterte alle født mellom 1950 og 1975, som ved 15 års alder bodde i en av de 23 utvalgte distriktskommunene og som i 2014 bodde i én av 51 byer. I tillegg ble deres barn over 18 år invitert. Det ble sendt ut spørreskjema til 6033 utflyttere (førstegenerasjon). Totalt valgte 2058 (34 prosent) av disse valgte å delta. Det ble invitert 6197 barn av utflytterne (andregenerasjon), hvorav 1168 (19 prosent) deltok. En av tre deltakere rapporterte samisk bakgrunn. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført mars–oktober 2014. Det er skrevet en artikkel som beskriver utvalget og hvordan datainnsamlingen ble gjennomført.

Videre planer

Studien gir et godt bilde av flyttemønsteret fra utvalgte distriktskommuner i Nord-Norge. Videre vil studien bidra med forskningsbasert kunnskap om helse, levekår og tilhørighet i en bybefolkning med røtter i distriktsområder i nord. To pågående forskningsprosjekter benytter data fra spørreskjemaundersøkelsen.

Publikasjoner

Sørlie K, Broderstad AR. Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting – samarbeidsrapport NIBR/UIT og Senter for samisk helseforskning, Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning; 2011. ISBN: 978-82-7071-912-9.

Broderstad A, Sørlie K. Bo- og flyttetrender i norsk-samiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting.  Samiske tall forteller 5, kommentert samisk statistikk 2012. Samiske tall forteller. 1/2012. Kautokeino: Samisk høgskole; 2012. s. 44-71.

Broderstad AR, Broderstad EG. Flytting og urbanisering: Sapmi i forandring. I: Nystø SR, Guhttor M, Pedersen S, redaktører. Sametinget 25 år. Karasjok: Sametinget; 2014. s. 153-70. ISBN: 978-82-91200-19-4.

Melhus M, Eliassen BE, Broderstad AR. From rural to urban living – migration from Sami core areas to cities in Norway. Study design and sample characteristics, International Journal of Circumpolar Health 2020, 79:1. DOI: 10.1080/22423982.2020.1794456.

Melhus M, Eliassen BM, Broderstad AR. From Rural to Urban Living. A survey among internal migrants from Sami core areas to cities in Norway. Poster. Arctic Frontiers 2021.

Eriksen AMA, Melhus M, Jacobsen BK, Broderstad AR. Mental distress in subjects who did, or did not, move from rural Sami core areas to cities in Norway: The impact of Sami ethnicity. I: Hälsa i Sápmi. Soc Med Tidskr 2021, Vol 98 Nr 5 och 6.

Kontakt

Prosjektleder: Ann Ragnhild Broderstad

Databehandlingsansvarlig: UiT Norges arktiske universitet, ved universitetsdirektøren.

Vedlegg