Koronar hjertesykdom og dens risikofaktorer i Tromsøundersøkelsen

Prosjektperiode: 2012 - dagens dato

Studien har som mål å gi en omfattende forståelse av KHS og dens risikofaktorer i den generelle befolkningen, som kan hjelpe til med å utvikle effektive forebyggende og behandlingsstrategier. CHD er en stor folkehelseutfordring, og forståelse av dens risikofaktorer og mekanismer er avgjørende for å redusere dens byrde på enkeltpersoner og samfunnet.

Prosjektet har et spesielt fokus på kjønnsforskjeller og tar sikte på å presentere kjønnsspesifikke resultater. Studien har vurdert om kjønnsforskjellen i risiko for hjerteinfarkt kunne forklares av forskjeller i etablerte KHS-risikofaktorer, og om økningen i risiko etter overgangsalderen eliminerte kjønnsforskjellen.

De spesifikke forskningsmålene inkluderer å vurdere effekten av miljøfaktorer på sykelighet og dødelighet av hjerteinfarkt, evaluere sammenhengen mellom en foreslått kardiovaskulær helseskår og forekomst av hjerteinfarkt, og vurdere flere proteinbiomarkører for sammenheng med 10-års risiko for hjerteinfarkt.

Andre forskningsmål inkluderer å undersøke hvordan kardiovaskulære risikofaktorer og medikamentbruk endrer seg over tid blant personer med høy risiko for kardiovaskulær sykdom, undersøke europeiske retningslinjer for behandlingsmål for kardiovaskulære risikofaktorer, medikamentbruk og livsstil etter hjerteinfarkt eller iskemisk hjerneslag, og utforske hypotesen om en ugunstig effekt av langvarig eksponering for ugunstige lipidnivåer.

Alt i alt har dette omfattende forskningsprosjektet som mål å gi verdifulle innsikter i ulike aspekter ved KHS og dens risikofaktorer i den generelle befolkningen. Studiens funn kan bidra til å utvikle effektive forebyggende og behandlingsstrategier for KHS, som kan forbedre helsen og trivselen til enkeltpersoner og samfunnet.

Spesifikke målsetninger: (Med referanse til publikasjonslisten nedenfor)

• Å vurdere effekten av temperatur, vind, atmosfærisk trykk, fuktighet og snøfall på sykelighet og/eller dødelighet av hjerteinfarkt (1).
• Å vurdere effekten av årstid på systolisk og diastolisk blodtrykk, hvilepuls, kroppsvekt, kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, C-reaktivt protein og fibrinogen (2).
• Å vurdere sammenhengen mellom en foreslått kardiovaskulær helse-metrisk skår og forekomst av hjerteinfarkt, og å estimere «the generilized impact fraction» (3).
• Å vurdere flere proteinbiomarkører for sammenheng med 10-års risiko for hjerteinfarkt og identifisere en klinisk signifikant risikomodell som legger til informasjon til nåværende risikomodeller (4).
• Å vurdere sekulære og longitudinelle trender i blodtrykk, og effekten av hypertensjonsbehandling (5).
• Å estimere longitudinelle trender i ratene av plutselig hjertedød utenfor sykehus, forekomst, behandling og utfall av STEMI og NSTEMI, samt en analyse av effekten av endringer i koronare risikofaktorer på første hjerteinfarkt-hendelse mellom 1995-2010 (6).
• Å kvantifisere forskjellen i risiko for hjerteinfarkt mellom menn og kvinner (7).
• Å kvantifisere kjønnsforskjellene i risiko for hjerteinfarkt i form av insidensrateforhold, i undergrupper definert av serumlipider, blodtrykk og røyking blant personer i aldersgruppene 35-54 år, 55-74 år og 75-94 år (8).
• Å undersøke interaksjonseffekter mellom kjønn og koronare risikofaktorer i forhold til risikoen for hjerteinfarkt (9).
• Å vurdere sekulære og longitudinelle trender i totalt serumkolesterol, og effekten av kolesterolsenkende behandling i en generell befolkning (10).
• Å vurdere endringen i total og LDL-kolesterol og bruk av kolesterolsenkende medikamenter etter første hjerteinfarkt i en populasjonsbasert studie (11).
• Å vurdere endringen i systolisk og diastolisk blodtrykk og bruk av antihypertensive medikamenter etter første hjerteinfarkt over to tidsperioder i en norsk populasjonsbasert studie (12).
• Å vurdere implementeringen og kliniske resultatene av farmako-invasiv strategi for STEMI-pasienter i landlige subarktiske Nord-Norge i løpet av 11 år etter introduksjonen av samfunnsbasert prehospital trombolytisk terapi (13).
• Å studere de sekulære og longitudinelle trendene i kardiovaskulær risikoprofil ved bruk av risikovurderingsverktøyet NORRISK 2-skår i en generell befolkning (14).
• Å bruke den parametriske g-formelen for å estimere 19-års risiko for hjerteinfarkt under hypotetiske intervensjoner på seks kardiovaskulære risikofaktorer (15).
• Hvordan endrer NORRISK 2-skår og retningslinjene fra 2017 andelen av befolkningen med høy risiko for kardiovaskulær sykdom sammenlignet med NORRISK og retningslinjene fra 2009 (16)?
• Blant personer med høy risiko for kardiovaskulær sykdom, i hvilken grad endrer kardiovaskulære risikofaktorer og medikamentbruk seg over tid (17)?
• Å undersøke europeiske retningslinjer for behandling av kardiovaskulære risikofaktorer, medikamentbruk og livsstil etter hjerteinfarkt eller iskemisk hjerneslag, blant kvinner og menn som bor i Norge (18).
• Å utforske hypotesen om en ugunstig effekt av langvarig eksponering av ugunstige lipidnivåer ved å utføre en direkte sammenligning av gjennomsnittlige lipidnivåer i ulike aldre i voksenlivet mellom individer med og uten senere diagnose av hjerteinfarkt.

Medlemmer

Tom Wilsgaard (prosjektleder i delprosjekt)
Laila Arnesdatter Hopstock (prosjektleder i delprosjekt)
Kaare Harald Bønaa (prosjektleder i delprosjekt)
Maja-Lisa Løchen
Sameline Grimsgaard
Anne Elise Eggen
Grethe Albrektsen
Inger Njølstad
Bjarne Koster Jacobsen
Ola Løvsletten
Marie Wasmuth Lundblad
Jan Mannsverk
Amalie Nilsen

Publikasjoner

1. Hopstock LA, Fors AS, Bønaa KH, Mannsverk J, Njølstad I, Wilsgaard T. The effect of daily weather conditions on myocardial infarction incidence in a subarctic population: the Tromsø Study 1974-2004. J Epidemiol Community Health 2012;66:815-820.
2. Hopstock LA, Barnett AG, Bønaa KH, Mannsverk J, Njølstad I, Wilsgaard T. Seasonal variation in cardiovascular disease risk factors in a subarctic population: the Tromsø Study 1979–2008. J Epidemiol Community Health 2013;67:113-118.
3. Wilsgaard T, Loehr LR, Mathiesen EB, Løchen ML, Bønaa KH, Njølstad I, Heiss G. Cardiovascular health and the modifiable burden of incident myocardial infarction: the Tromsø Study. BMC Public Health. 2015;15:221.
4. Wilsgaard T, Mathiesen EB, Patwardhan A, Rowe MW, Schirmer H, Løchen ML, Sudduth-Klinger J, Hamren S, Bønaa KH, Njølstad I. Clinically significant novel biomarkers for prediction of first ever myocardial infarction: the Tromsø Study. Circ Cardiovasc Genet. 2015;8:363-71. 
5. Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. Longitudinal and Secular Trends in Blood Pressure Among Women and Men in Birth Cohorts Born Between 1905 and 1977: The Tromsø Study 1979 to 2008. Hypertension. 2015;66:496-501. 
6. Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, Løchen ML, Rasmussen K, Thelle DS, Njølstad, I. Hopstock LA, Bønaa, KH. Trends in modifiable risk factors are associated with declining incidence of hospitalized and nonhospitalized acute coronary heart disease in a population. Circulation. 2016; 133:74–81.
7. Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH. Lifelong Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction: The Tromsø Study. JAMA Intern Med. 2016;176):1673-1679. 
8. Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH. Data on gender contrasts in the risk of incident myocardial infarction by age. The Tromsø Study 1979-2012. Data Brief. 2017;13:779-784. 
9. Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH. Risk of incident myocardial infarction by gender: Interactions with serum lipids, blood pressure and smoking. The Tromsø Study 1979-2012. Atherosclerosis. 2017;261:52-59. 
10. Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. Longitudinal and secular trends in total cholesterol levels and impact of lipid-lowering drug use among Norwegian women and men born in 1905-1977 in the population-based Tromsø Study 1979-2016. BMJ Open. 2017;7:e015001.
11. Hopstock LA, Eggen AE, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. Secondary prevention care and effect: Total and low-density lipoprotein cholesterol levels and lipid-lowering drug use in women and men after incident myocardial infarction - The Tromsø Study 1994-2016. Eur J Cardiovasc Nurs. 2018;17:563-570. 
12. Hopstock LA, Eggen AE, Løchen ML, Mathiesen EB, Nilsen A, Njølstad I, Wilsgaard T. Blood pressure target achievement and antihypertensive medication use in women and men after first-ever myocardial infarction: the Tromsø Study 1994-2016. Open Heart. 2018;5(1):e000746. 
13. Mannsverk J, Steigen T, Wang H, Tande PM, Dahle BM, Nedrejord ML, Hokland IO, Gilbert M. Trends in clinical outcomes and survival following prehospital thrombolytic therapy given by ambulance clinicians for STelevation myocardial infarction in rural sub-arctic Norway. Eur Heart J Acute Cardiovasc Care. 2019; 1: 8-14.
14. Nilsen A, Hansen TA, Lappegård KT, Eggen AE, Løchen ML, Njølstad I, Wilsgaard T, Hopstock LA. Secular and longitudinal trends in cardiovascular risk in a general population using a national risk model: The Tromsø Study. Eur J Prev Cardiol. 2019;26(17):1852-1861. 
15. Wilsgaard T, Vangen-Lønne AM, Mathiesen E, Løchen ML, Njølstad I, Heiss G, Danaei G. Hypothetical interventions and risk of myocardial infarction in a general population: application of the parametric g-formula in a longitudinal cohort study-the Tromsø Study. BMJ Open. 2020;10(5):e035584. 
16. Nilsen A, Hansen TA, Lappegård KT, Eggen AE, Løchen ML, Selmer RM, Njølstad I, Wilsgaard T, Hopstock LA. Change in cardiovascular risk assessment tool and updated Norwegian guidelines for cardiovascular disease in primary prevention increase the population proportion at risk: The Tromsø Study 2015-2016. OpenHeart. 2021;8:e001777.
17. Hagen NA, Ariansen I, Hanssen TA, Lappegård KT, Eggen AE, Løchen ML, Njølstad I, Wilsgaard T, Hopstock LA. Achievements of primary prevention targets in individuals with high risk of cardiovascular disease. An 8-year follow-up of the Tromsø Study. European Heart Journal Open. 2022;2:oeac061.
18. Hopstock LA, Morseth B, Cook S, Eggen AE, Grimsgaard S, Lundblad MW, Løchen ML, Mathiesen E, Nilsen A, Njølstad I. Treatment target achievement after myocardial infarction and ischaemic stroke: cardiovascular risk factors, medication use, and lifestyle: the Tromsø Study 2015-16. Eur J Prev Cardiol. 2022;29(2):362-370.