AMR-BRIDGE er et forskningsnettverk med prosjekter fra UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Haukeland universitetssykehus, og Universitetet i Oslo. Vi skal gjøre forskningsresultatene fra Nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens (AMR) tilgjengelig for andre forskere og for folk flest. Vi skal legge til rette for rekruttering og utvikling av nye forskertalenter, arrangere faglige knutepunkter og ta rollen som et nav i både formidling og i et internasjonalt forskningsnettverk på antibiotikaresistens
For 80 år siden trodde mange at mirakelkuren mot alle alvorlige bakterieinfeksjoner het penicillin. Siden den gang har penicillin og andre antibiotika berget livet til millioner av mennesker. I dag ser vi mange eksempler på at antibiotika slutter å virke. Bakteriene har utviklet antibiotikaresistens og vi mangler nye antibiotika som kan erstatte de gamle. Bakterieinfeksjoner kan derfor bli livstruende fordi bakteriene har blitt motstandstansdyktige mot medisinene som inntil nylig tok knekken på dem.
Hvis vi ikke gjør noe med resistensproblemet, risikerer våre barnebarn å dø av de samme bakterieinfeksjonene som våre oldeforeldre døde av. Resistensutviklingen vil også skape svært alvorlige problemer for kreftbehandling med cellegift, organ- og benmargstransplantasjon, keisersnitt og kirurgi i bred forstand.
I møtet med denne utfordringen, må vi satse på forskning. Vi må utvikle grunnleggende kunnskap og forståelse for utvikling av nye måter å forebygge og bekjempe infeksjoner, ny teknologi for rask påvisning av bakterieinfeksjoner og antibiotikaresistens og nye medisiner. Sammen med Trond Mohn stiftelse (TMS) jobber Universitetene i Trondheim, Tromsø, Oslo, og Haukeland universitetssykehus sammen for å bekjempe en av vår tids største trusler mot folkehelsen globalt og nasjonalt.
I tillegg bidrar vertsinstitusjonene UiO, NTNU, UiT og Helse Bergen, samt deres samarbeidspartnere, med ressurser tilsvarende 104 millioner kroner, slik at det i alt er 184 millioner kroner til rådighet for det nasjonale AMR-forskningsprogrammet.
Lungebetennelse: Hurtigtesting gir raskere og mer målrettet behandling
12.01.2024
Noen antibiotika gir mer multiresistente og sykdomsfremkallende E. coli
14.12.2023
Gemini: Ny metode baner vei for nye antibiotika
Lungebetennelse: Hurtigtesting gir raskere og mer målrettet behandling
Ny forskning fra Universitetet i Bergen viser at hurtigtesting av pasienter i akuttmottaket kan gi bedre og mer målrettet behandling av samfunnservervet lungebetennelse. På verdensbasis er dette en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og dødsfall.
Lungebetennelse er en infeksjon i lungene, vanligvis forårsaket av virus eller bakterier. Samfunnservervet lungebetennelse er lungebetennelse som oppstår utenfor helseinstitusjoner og er en av de vanligste smittsomme sykdommene, og en viktig årsak til dødelighet og sykelighet globalt. En studie publisert i JAMA Network viser at rask molekylær testing for pasienter innlagt med mistenkt samfunnservervet lungebetennelse forkorter svartiden og forbedrer av behandlingen.
Raskere diagnostikk, mer målrettet antibiotikabruk
Den randomiserte studien, gjennomført ved akuttmottaket på Haukeland universitetssykehus (HUS), sammenlignet effekten av å bruke en syndromisk PCR-basert panel for rask testing mot standard behandlingsprosedyrer. Studien viste at pasientene som ble randomisert til hurtig molekylær testing, hadde tre ganger større sjanse for å få målrettet behandling. Det var også en betydelig reduksjon i tiden til målrettet behandling.
Studien bidrar til en bedre forståelse av hvordan hurtig diagnostikk kan forbedre håndteringen av infeksjoner som lungebetennelse, potensielt føre til mer effektiv bruk av antibiotika og bedre pasientutfall. Resultatene antyder at hurtig molekylær testing, sammen med kliniske beslutningsstøtteverktøy og antibiotikastyringsprogram, kan redusere unødvendig antibiotikabruk og forbedre pasientutfall.
– Denne studien viser at rask molekylær testing kan hjelpe leger med å ta hurtigere behandlingsbeslutninger, noe som potensielt kan forbedre utfallene for pasienter med samfunnservervet lungebetennelse, sier overlege og forsker Dagfinn Markussen.
Studien er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og Trond Mohn Stiftelse.
Noen antibiotika gir mer multiresistente og sykdomsfremkallende E. coli
Etter å ha analysert 5000 E. coli-infeksjoner fra Norge og Storbritannia i perioden 2001-2017 er resultatene entydige. Det er en klar årsakssammenheng mellom bruk av antibiotikatypen cephalosporiner og økt forekomst av den multiresistente E. coli-klonen ST131-C2.
Rapporten omfattet data fra 26 europeiske land over en seksårsperiode og fikk mye oppmerksomhet, fordi den la frem en hypotese om at bruk av antibiotika driver frem økt bærerskap av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen.
- Nå har vi for første gang bekreftet denne hypotesen. Det er en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og økningen av de resistente variantene av bakterier i en befolkning, forklarer professor Jukka Corander som har ledet den nye studien.
Ny, bedre og billigere DNA-teknologi
På den tiden da Goossens og de andre forfatterne på 2005-studien gjorde disse funnene var bakteriegenomikken enda på vuggestadiet. Da var det bare åtte år siden den første bakterien fikk hele sin arvemasse kartlagt av vitenskapen.
Siden da har teknologien bak DNA-sekvensering gjort enorme fremskritt, og vi kan nå gjøre kartleggingen av et bakteriegenom mye raskere og rimeligere. Tidligere kunne dette ta både måneder og år og koste enorme pengesummer.
Den teknologiske utviklingen, kombinert med data fra to verdensledende nasjonale overvåkingssystemer for resistens hos mikrober, har gitt forskere ved Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, University of Cambridge og Sanger Institute i Cambridge muligheten til å gjøre stordataanalyser for å undersøke årsakssammenhengen mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens.
16 år med data
Forskerne lagde denne gangen to parallelle datasett med blodforgiftninger med E. coli-bakterier i løpet av nesten to tiår. Ett for England i perioden 2001-2017, og ett for Norge mellom 2002 og 2017.
Tilsammen har Corander og kollegene DNA-sekvensert mer enn 5000 tilfeller av blodforgiftninger for å få en mest mulig detaljert oversikt over den genetiske variasjonen og antibiotikaresistensen hos både de engelske og de norske E. coli-variantene.
- Gjennom å sammenlikne resultatene av DNA-analysene med frekvensen av antibiotikabruk i de to landene, kunne vi for første gang fastslå hvilke typer antibiotika som er spesielt viktig for framveksten av spesifikke coli-varianter med antibiotikaresistens.
Ved hjelp av omfattende datasimuleringer kunne forskerne undersøke hvordan ulike nivåer av cephalosporin-bruk henger sammen med hvor stor fremgang en bakterievariant har i befolkningen.
- Vår konklusjon er at mer utstrakt bruk av antibiotikatypen cephalosporiner i England enn i Norge har ført til høyere forekomst av infeksjoner av den multiresistente coli-varianten ST131-C2 i det engelske samfunnet. Denne varianten er en bekymring for infeksjonsmedisin fordi den er multiresistent og at den er betydelig mer virulent og forårsaker flere infeksjoner enn andre varianter, som vi viste nylig i en annen studie.
Anbefaler nasjonale overvåkingssystemer
Studien illustrerer hvor viktig det er med nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. Ved hjelp av analyser av representativt datamateriale over en årrekke er det mulig å trekke entydige konklusjoner om de ulike faktorenes betydning for utviklingen av antibiotikaresistens.
- Når vi kombinerer bakterieprøver fra ulike overvåkingssystemer med avansert statistikk og den nyeste teknologien for DNA-analyser, så kan forskningen bidra med viktig forståelse i kampen mot antibiotikaresistens, slår Jukka Corander fast.
Om studien
Forskerne har tatt utgangspunkt i mer enn 5000 E .coli-prøver fra nasjonale overvåkingssystemer i Norge (NORM – Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober) fra 2002-2017, og i Storbritannia (British Society for Antimicrobial Chemotherapy, BSAC) fra 2012-2017, kombinert med publiserte data fra Storbritannia i perioden 2001-2011.
Arbeidet har inkludert forskere fra Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Turku universitetssykehus, Ninewells Hospital and Medical School i Skottland, Universitetssykehuset Nord-Norge, Imperial College London, University of Birmingham, og University of Cambridge.
Arbeidet ble finansiert av den norske Trond Mohn stiftelsen gjennom AMR BATTALION-prosjektet, Marie Sklodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Genomsekvenseringen ble gjort ved Wellcome Sanger Institute i Storbritannia.
«Modulation of multidrug-resistant clone success in Escherichia coli populations: a longitudinal, multi-country, genomic and antibiotic usage cohort study»
Ved NTNU har man nå en lovende kandidat for antibiotika mot resistente gule stafylokokker. Bak funnet ligger metodikk som kan bli viktig i kampen mot antibiotika-resistens.
– Antibiotika-resistens er et stort problem. Å kunne bidra til å løse det er veldig kjekt, sier stipendiat Amanda Holstad Singleton.
Hun er førsteforfatter på en studie som viser hvordan to nye stoffer i kombinasjon effektivt dreper antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA).
Stoffene er utviklet på NTNU og kan bli et helt nytt antibiotikum, effektivt mot en bred gruppe bakterier.
– En ting er at vi har utviklet nye antibiotika-kandidater, som i kombinasjon viser seg å tolereres godt av menneskelige celler. Men like viktig er det at vi har utviklet en teknologi for å studere hvordan antibiotikumet virker inne i bakteriecellene, sier Singleton.