Kronikk: Hurtigdiagnostikk er nødvendig for å vinne kampen mot antibiotikaresistens

Uten rask diagnostikk blir antibiotikabehandlingen i de første timene og dagene kvalifisert gjetting. Vi må få opp farten, ellers vinner bakteriene krigen. Det skriver forskerne i RESPNOR-prosjektet på Haukeland i en kronikk i Dagens Medisin.

Se for deg en situasjon der en pasient har en infeksjon, men ingen av de antibakterielle midlene pasienten har fått gir behandlingseffekt. Pasienten blir dårligere og står i akutt fare for å utvikle blodforgiftning.

Hva om det viser seg at legen har gitt antibiotika mot en annen bakterie enn den som herjer i kroppen til pasienten, fordi prøvesvarene fra laboratoriet lar vente på seg? Dette er et helt realistisk scenario for helsepersonell som skal hjelpe pasienter med alvorlige infeksjoner.

Men det finnes løsninger, og vi har testet en av dem på Haukeland - med gode resultater. Denne løsningen vil bli et nyttig verktøy for helsevesenet når Norges nye nasjonale én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024-2033 skal settes ut i live i tiden som kommer.

Les hele kronikken i Dagens Medisin

Superbakterien som truer syke­husene (forskersonen.no)

Se for deg en bakterie som kan utvikle forsvarsvåpen mot medisinene våre og som også kan dele disse våpnene med andre bakteriearter. Møt superbakterien Klebsiella pneumoniae

Siden penicillin ble oppdaget for nesten 100 år siden har antibiotika reddet utallige liv fra tidligere dødelige bakterieinfeksjoner. Samtidig har bakteriene utviklet en rekke ulike mekanismer for å motstå effektene av antibiotika, noe som har gjort at dagens behandling stadig blir mindre effektiv. 

Disse såkalte antibiotikaresistente bakteriene utgjør en stor trussel mot helsevesenet, spesielt i sykehusmiljøer der sårbare pasienter har høy risiko for å få infeksjoner.

Globalt døde over 1,1 millioner mennesker av slike infeksjoner i 2021. I Norge er situasjonen heldigvis ikke like alvorlig, men resistensen øker også her. Men hvordan havner egentlig disse farlige bakteriene på sykehuset?

Les hele saken på nettsidene til Forskersonen

Kronikk: Hva bør Norge bidra med for å redusere antibiotika-krisen?

Utviklingen av nye antibiotika dekker ikke dagens behov, og er fullstendig utilstrekkelig for å dekke behovet vi vet kommer. For å stille forberedt må vi få fart på forskningen og tenke nytt om antibiotikamarkedet.

Bakterier og andre mikroorganismer utvikler uunngåelig sin evne til å tolerere antibiotika. Antibiotikaresistens, eller antimikrobiell resistens (AMR), er et raskt økende globalt problem som allerede i 2019 forårsaket over en million dødsfall, mer enn både malaria og HIV.

Nylig ble det estimert at 39 millioner kan dø på grunn av AMR i perioden 2025-2050. I Norge har vi til nå hovedsakelig konsentrert oss om god overvåkning og restriktiv bruk av antibiotika. Det er vel og bra, men ikke i nærheten av godt nok for å håndtere krisen vi vet kommer.

Les hele kronikken på dagensmedisin.no

Elling Ulvestad  –  Professor, Haukeland/UiB

Arnfinn Sundsfjord  –  Professor

Kontaktperson for AMR Bridge, og ansvarlig for prosjektet ledet fra Tromsø.

Oddveig Åsheim  –  Seniorrådgiver, Trond Mohn stiftelse

Jukka Corander  –  Professor, UiO

Marit Otterlei  –  Professor, NTNU

Jan Fredrik Frantzen  –  Seniorrådgiver