Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten – PraksisNett
"Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten" - PraksisNett - er en ny infrastruktur under utvikling som legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis. Samtidig gir PraksisNett fastlegene anledning til å delta i forskning på en forutsigbar og sikker måte.
Om nettverket
Etableringen av Praksisnett er finansiert av Norges forskningsråd og universitetene. Nettverket er landsdekkende og skal bestå av 90 fastlegepraksiser organisert gjennom fire regionale nettverk og en koordinerende enhet. Ved UiT – Norges arktiske universitet er prosjektet forankret ved Allmennmedisinsk forskningsenhet.
Vi ønsker kontakt med allmennleger og fastlegekontorer i vår region (Nordland, Troms og Finnmark) som ønsker å bidra inn i PraksisNett. Ta kontakt om du er interessert eller vil vite mer.
[Skriv innhold her]
I anledning lederskifte i Allmennmedisinsk Forskningsenhet Nord ble det avholdt Framtidsverksted og AFE-seminar ved UiT- Norges Arktiske Universitet 30. oktober 2020, ledet av påtroppende leder May-Lill Johansen og Mette Bech Risør, professor ved AFE Nord.
Professor Hasse Melbyes karriere med allmennpraksis, forskning og ledelse ved AFE Nord ble behørig feiret med informative og inspirerende foredrag, panel-intervju og festmiddag med taler. Hasse holdt selv et foredrag om klinisk betydning av hjerte og lungelyder, hvor han også viste fram et nytt verktøy for klinisk relevant trening.
Vi fikk et godt innblikk i AFEnes historie, ønsker og behov for allmennmedisinsk forskning i framtiden, og dypsindig refleksjon om biomedisinsk og eksistensiell rasjonalitet i en allmennmedisinsk konsultasjon.
Panelintervjuet hvor Hasse forteller om tiden da fastlegeordningen og AFE Nord ble satt i gang og fram til i dag (lydfil i .waw-format).
Bilde 1 med bildetekst:
Deltakere på AFE Nord sitt fremtidsverksted. Fra ve: Mona Albrigtsen, Mette Bech Risør, May-Lill Johansen, Jorunn Nygaard, Michelle Tuv Pettersen og Hasse Melbye. Foto: Maria Fredriksen Kvamme.
Bilde 2 med bildetekst:
AFE-seminar i Store Aud, med gjester fra de andre AFEne og UiT-kolleger på skjermen.
Foto: Maria Fredriksen Kvamme.
Bilde 3 med bildetekst:
Avtroppende AFE-leder Hasse Melbye og påtroppende leder May-Lill Johansen
Foto: Maria Fredriksen Kvamme.
Bilde 4 uten bildetekst
Foto: Maria Fredriksen Kvamme.
Bilde 4 uten bildetekst
Fra 1 april 2020 begynte May-Lill Johansen som leder for AFE Tromsø. Hun har vært spesialist i allmennmedisin siden 2001 og tok ph.d. i 2012 med avhandlingen «A doctor close at hand: A qualitative analysis of GPs’ work in cancer care.» Siden 2012 har hun vært førsteamanuensis i allmennmedisin ved UIT. Hasse Melbye slutter som AFE-leder, siden han nærmer seg pensjonering, men deler jobben med May-Lill fram til 1. oktober i år.
Bilde 6 uten bildetekst
AFE Tromsø arrangerte en workshop og presenterte noen resultater fra Tromsøundersøkelsen. Workshopen ble ledet av Hasse Melbye, mens Juan Carlos Aviles Solis, Anne H. Davidsen og Stian Andersen presenterte sine prosjekter. Så langt kunne vi fortelle at prevalensen av knatrelyder i befolkningen over 40 år er litt under 15% og at pipelyder kan høres hos litt under 20%. Forekomst av knatrelyder øker betydelig med alderen og er sterkere assosiert med kols enn med hjertesvikt. Hjertelydsprosjektet ble presentert, men analysen av hjertebilydenes diagnostiske betydning er langt fra ferdig, så det må vente til neste nordiske kongress i Stavanger om 2 år.
Til gruppearbeidet spilte vi av lunge og hjertelyder fra 6 personer, og lydene ble visualisert ved spektrogram. Det ble vist flere eksempler på inspiratoriske knatrelyder hos personer med KOLS. Hos en kvinne med astma hørtes ekspiratoriske pipelyder, men hun hadde normal lungefunksjon. En eldre mann hadde alvorlig hjertesvikt med aortastenose, aortainsuffisiens og mitralinsuffisiens. Det hørtes inspiratoriske knatrelyder, men ingen hjertebilyder. Lydene og hvordan man bør respondere på dem ble diskutert. Det var ca. 70 deltakere.
01.07.2019
Årets International Primary Care Respiratory Group (IPCRG) World Conference ble arrangert i Porto 31 mai til 2 juni. Sammen med våre samarbeidspartnere i Portugal holdt AFE et symposium om betydningen av å registrere lungelyder i primærhelsetjenesten. Resultater fra den 7. Tromsøundersøkelsen med lydopptak fra lungene til 6000 Tromsøværinger ble presentert av Juan Carlos Aviles Solis. Analysene så langt viser at knatrelyder og pipelyder ofte forkommer i befolkningen, og særlig hos eldre. Resultatene bekrefter at disse fremmedlydene kan styrke en mistanke om pågående lunge- eller hjertesykdom. Videre analyser vil også kunne fortelle oss hvor ofte disse fremmedlydene kan forekomme uten at sykdom er påvist og også i hvilken grad kronisk lunge- eller hjertesykdom kan forekomme uten at det høres fremmedlyder ved auskultasjon. Det var stort oppmøte til symposiet (nærmere 100).
Bilde 7 med undertekst:
På bildet ses de fem som hadde innlegg, fra venstre Cristina Jácome, Hasse Melbye, Alda Marques, Ana Oliveira og Juan Carlos Aviles Solis.
12.06.2018
15-16 september arrangerte AFE Tromsø den 42. årlige konferansen for International Lung Sound Association. Det passet bra for oss å arrangere dette i år, siden vi nå kunne presentere de første resultatene fra vårt store materiale av lungelyder fra den sjuende Tromsøundersøkelsen. Vi vet nå for eksempel at forekomsten av knatrelyder i befolkningen øker dramatisk med økende alder, og at det neppe kan forklareres med at flere får hjerte og lungesykdom. Vi kunne også presentere at medisinstudenter lettere kjenner igjen fremmedlyder fra lungene, når lydopptak presenteres sammen med en grafisk presentasjon av lydene (spektrogram). Vi samarbeider med forskere ved Institutt for imnformatikk, og klassifisering av lungelyder basert på machine learning ble også presentert. For øvrig ble det presentert mange interessante prosjekter fra Japan, Tyskland, Portugal og andre land der det forskes på lungelyder. Bildet viser deltakerne utenfor det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.
Bilde 8 uten undertekst
Proceedings ILSA 42nd
20.09.2017
I PEXACO-prosjektet har leger fra sju land deltatt i fokusgruppeintervjuer og diskutert hva de legger vekt på hos pasienter med KOLS-forverringer. Legene mente blant annet at det var svært viktig å ha god kjennskap til pasienten, og det var flere grunner til dette .
Les mer Her ligger det tydeligvis en pdf bak linken – hvordan løser vi det?
14.12.2016
I en ny studie fra PEXACO-prosjektet er det for første gang blitt sett på hvilke kliniske funn som er assosiert med fall i FEV1 under astma- og KOLS-forverring. Disse funnene kan indikere at pasienten kan ha behov for en prednisolonkur.
Les mer
14.12.2016
I denne artikkelen, som Ph.D.-student Tone Seppola-Edvardsen ved AFE er førsteforfatter på, tar vi for oss de dilemmaer tidligere kreftpasienter møter når de velger hva de skal dele med relevante andre og hva de skal holde for seg selv. Vi foreslår å se håndteringen av eksistensiell usikkerhet som en iboende sosial prosess og del av hverdagens forvaltning av sosiale relasjoner.
Vi bygger på data fra gjentatte intervjuer med åtte tidligere kreftpasienter i en nord-norsk by, utført mellom januar 2014 og januar 2015. Gjennom våre spørsmål rundt hvem som var involvert i deltakernes tolking av kroppslige fornemmelser og deres valg av helseveier, fant vi ut at deltakerne holdt det meste av sin usikkerhet for seg selv. Deres hovedargument var at de ikke ønsket å bekymre andre unødvendig. På den andre siden snakket deltakerne også om relevante andres behov for, og forventninger om å få bli informert og involvert, og man ønsket også selv å kunne dele bekymringer med noen. Disse hensynene og behovene ble balansert innenfor ønsket om å opprettholde et mest mulig ‘normalt hverdagsliv’.
Til artikkelen
13.12.2016
www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13698575.2016.1262943
(dette skal være korrekt lenke til artikkelen)
Hasse Melbye mottok 16.11.16 årets LHL’s pris for fremragende forskning på KOLS-området. Forskningen har pågått siden 80-talet, med fokus på diagnostikk av KOLS og KOLS-forverringer. Opprettelsen av AFE og støtte fra Norges forskningsråd har gjort det mulig å gjennomføre et stort internasjonalt prosjekt om KOLS og KOLS-forverringer i primærhelsetjenesten. Les mer om prisutdelingen her
www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/16/kols-prisen-til-allmennpraktiker/?x=MjAxNi0xMS0zMCAwOTozODowMw
(korrekt lenke til artikkel i dagens medisin)
Bilde 10 med undertekst:
Hasse Melbye mottar KOLS-prisen fra LHL-leder John Normann Melheim (Foto Dagens Medisin)
På Primærmedisinsk uke ble det feiret at AFEne har fungert i 10 år, og at opprettelsene av AFEne har ført til betydelig mer allmennmedisinsk forskning. Tallet på ph.d.studenter har økt betraktelig, og myndighetene signaliserer at tiltaket har vært vellykket. Samarbeidet mellom de fire AFEne har bl.a. vært avgjørende for at vi har fått nasjonal forskerskole for allmennmedisin les mer her.
https://www.med.uio.no/helsam/forskning/forskerskoler/nafalm/blogg/
6000 deltakere over 40 år. Vi holder nå på med klassifisering av lydene, og kan slå fast at fremmedlyder på lungene er vanlige fenomen. Til våren vil vi kunne begynne å sammenholde forekomst av knatre- og pipelyder med lungefunksjon og tegn til hjertesvikt på ekkokardiografi.
Bilyder på hjertet
Vi har også tatt opp bilyder på hjerte på de ca 2000 deltakerne som var til ekkokardiografi. Vi har fått tildelt en universitetsstipendiatstilling for å analysere bilydene og sammenholde dem med ekko-funn, og stillingen vil snart bli lyst ut.
I en studie basert på fokusgruppeintervjuer med allmennleger har Magnus Hjortdahl og medarbeidere funnet at legene ikke lenger ser på seg selv som hovedperson ved utrykninger på legevakt, men at det likevel kan være viktig at legevaktslegen deltar. Les mer
Bilde 11 med udertekst
Magnus Hjortdahl, som sammen med et akuttmedisinsk team i Alta fikk legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten 2016
www.med.uio.no/helsam/forskning/forskerskoler/nafalm/blogg/2016/helsepris-magnus.html
Har nå forskningsopphold i Australia
05.12.2016
www.med.uio.no/helsam/forskning/forskerskoler/nafalm/blogg/2016/magnus-melbourne.html