Utsatte barn og samhandling i primærhelsetjenesten. En kvalitativ studie av fastleger og barneverntjenesten
Utsatte barn blir syke voksne, og helsetjenesten kan bidra i et tverrfaglig arbeid med mål om at barn skal vokse opp med trygge omsorgspersoner. Uhelsen som utvikles fra en vanskelig barndom gir seg utslag som mange av de vanlige symptomene og lidelsene på legekontor og i NAV-systemet. Fastlegene har i mange tilfeller kjennskap til familier med økt risiko. Lite erfaring og trening i å håndtere vanskelige situasjoner, frykt for å ødelegge lege-pasientrelasjonen og strukturelle rammer er noen av barrierene som bidrar til at fastleger ikke fanger opp eller følger opp situasjoner der barn er i risiko. Det er ofte mange instanser involvert i arbeidet rundt utsatte barn og deres familier, og integrering av de ulike tjenestene er nødvendig for å gi en god og effektiv tjeneste.
Formålet med dette prosjektet er å undersøke utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom fastleger og barnevernet i arbeidet med utsatte barn, og se på forhold som spiller inn på samarbeidet. Dette skjer med henblikk på å avdekke I) daglig praksis og II) videre behov for samhandling. Ønsket er at prosjektet kan bidra til utvikling av mulige modeller for samarbeid mellom fastleger og barneverntjenesten som vil være til nytte for barns oppvekstvilkår og fremtidig helse.
Dette er et kvalitativt prosjekt som anvender Grounded Theory som metodologisk tilnærming i to delstudier; 1) Kvalitative forskningsintervjuer med fastleger, og 2) Fokusgruppediskusjoner med barnevernsansatte.
Medlemmer:
Mette Bech Risør (Principal investigator)
Oda Martine Steinsdatter Øverhaug (Principal investigator)