Rein og elg / Boazu ja ealga
Rein/boazu er den mest tallrike hjortedyrarten i Arktis, også her på Varangerhalvøya. I overgangssonen mellom skog og tundra overlapper beiteområdene deres med områdene elgen/ealga lever i.
Klimaendringene vil påvirke hjortedyrenes tilgang på mat på flere måter. Vil like mange rein kunne klare seg her i Varanger i nær fremtid?
Klimaendringene er forventet å ha både positive og negative effekter på bestandene av rein og elg, først og fremst på grunn av endret tilgang på mat.
Hvordan bestandene samlet sett vil ha det i framtiden er derfor vanskelig å forutse, og vi følger med på bestandene for å forstå mer av hva som foregår.
VISSTE DU AT det i dag (2022) er en liten populasjon av rådyr/ruoigu i Tana? Et varmere klima kan gi denne stammen mulighet til å øke i antall og vandre til større områder.
Her har et av viltkameraene våre fanget opp et rådyr i Finnmark.
Varme somre gir bedre beite
Lengre og varmere vekstsesonger øker planteproduksjonen og vil
sannsynligvis føre til at mer næringsrik mat er tilgjengelig for
rein og elg om sommeren.
Foto: Geir Vie
Våte vintre begrenser tilgangen på mat
Milde perioder med regn blir vanligere om vinteren. Når den våte bakken fryser igjen dannes det ofte et lag av is over vegetasjonen. Isen kan bli så tykk at rein ikke kommer ned til maten som ligger innelåst i den. Tradisjonelt er dette en tilstand som kalles for flein.
Foto: Jan Erik Knutsen
I et varmere klima øker utbredelsen av busker og kratt.
Dette er godt nytt for rein og elg som får tilgang på mer mat, men andre arter kan derimot risikere å miste levestedene sine hvis krattene overtar.
I tillegg tar mørke kratt opp mer varme
og kan faktisk øke oppvarmingen av Arktis.
Derfor er rein og elg som beiter viktige for å forhindre krattene i å spre seg ut over for store områder.
Endringer i klimaet fører til mer voldsomme utbrudd av lauvmakk nå enn før i tida.
I tillegg til å ha store konsekvenser for bjørketrærne, påvirkes også andre arter i økosystemet av bjørkemålerangrep.
Reinen vil helst spise saftige og næringsrike planter som urter, gress og vier hvis den finner det.
Reinen unngår de angrepne områdene –antakelig fordi beitekvaliteten blir dårligere.
Les mer om lauvmakkutbruddene.
Denne bjørkeskogen i Polmak er utsatt for et kraftig lauvmakkangrep.
Foto: Jakob Iglhaut
Hvis forholdene om vinteren blir dårlige, er det mange rein som ikke klarer seg. I tillegg vil få av de som overlever klare å få frem kalver den påfølgende sommeren.
Derfor er det viktig å forske på prosessene som foregår så vi kan finne gode måter å forvalte reinbestandene på når klimaet endrer seg.
VISSTE DU AT rein har så god luktesans at de kan finne lav som ligger begravet så dypt som 60 cm under snøen?
(kilde: artsdatabanken.no)
I vintre med mye is er det vanskelig for rein å få i seg nok mat.
Foto: Jan Erik Knutsen
Ikke alle overlever fram til våren kommer.
Foto: Rolf A. Ims
Varme somre er ikke bare positivt
Rein er ikke skapt for et liv i høye temperaturer og oppholder seg ofte i nærheten av snø eller vann for å kjøle seg ned på varme sommerdager. I snøen er det også færre plagsomme parasitter.
Foto: Leif Einar Støvern
Sånn forsker vi på rein og elg
Rein overvåkes gjennom offisiell statistikk
Dette registreres årlig:
* Reinflokkstørrelser
* Antall kalver
* Tap av rein
* Innrapportere slaktevekter
* Vegetasjon på sommer- og vinterbeiter.
Foto: Geir Vie
Grafene til høyre viser antall rein i de to reinbeite-distriktenepå Varangerhalvøya (Rákkonjárga i vest og Várjjatnjárga i øst) gjennom de siste 20 årene (2000-2023).
Merk forskjell i skala på y-aksene.
Sånn forsker vi på rein og elg
Noen rein og elg utstyres med GPS-halsbånd så vi kan følge med på hvor de beveger seg.
Effekten av reintetthet undersøkes gjennom å se på hvordan planter og rein klarer seg i distrikter med forskjellig tetthet av rein.
Elg overvåkes gjennom jegerrapportering
som brukes til beregning av elgtetthet,
aldersstruktur og slaktevekt.
Elgkalv i Varanger. Foto: Geir Vie
Hvordan brukes forskningen på rein og elg?
Rein og elg har svært stor påvirkning på økosystemet, og forvaltningen av dem vil derfor påvirke hvordan naturen rundt oss ser ut.
Klimaendringer vil endre betingelsene for reindrifta, en viktig ressurs og næring på Varangerhalvøya.
Antall rein på beite styres av reineiere som ønsker å oppnå god og langsiktig produksjon.
Da er det viktig med god kunnskap om hvordan beiteressursene utvikler seg og hvordan reinflokken og beitene kan forvaltes på en god og bærekraftig måte.
