Busktundra / Duottarsuovka
Busktundraens veksling mellom kratt og enger skaper Varangerhalvøyas frodige oaser. Det er her vi finner det største biologiske mangfoldet.
Men med et varmere klima forventer vi at krattene vil kunne spre seg utover engene. Hva skjer med artene som lever der da? Og kan beitedyrene komme dem til unnsetning?
Sammensetningen av enger og kratt gjør busktundraen i elvedalene til et eldorado for mange forskjellige arter.
Her er det god tilgang på næring og beskyttelse mot vær og vind. Men klimaendringene truer det store biologiske mangfoldet i disse områdene.
Elva flommer hver vår og legger igjen silt, sand og næring på engene. Den stadige forstyrrelsen koblet med beitedyrenes aktiviteter gjør at mange forskjellige næringsrike gress og urter trives der.
Vierkrattene fungerer som gode gjemmesteder for dyr som hare, rype og andre fugler.
Foto: Eeva Soininen
Både eng og vierkratt er gode beiteområder for rein, elg og smågnagere.
Insekter og nedbrytere nyter også godt av den næringsrike føden.
Smågnagere som fjellmarkmus spiser gjerne gress og friske skudd som spirer opp fra bakken.
Foto: Geir Vie
I én enkelt eng har vi registrert nesten 60 forskjellige arter av gress og urter!
Foto: Eeva Soininen
Ser du hvilket dyr som ligger skjult i buskene her?
Foto: Geir Vie
Klimaendringene gir oss varmere somre som varer lengre.
I nordlige og alpine områder ser vi at kratt har begynt å ta over større områder som tidligere også var dekket av enger.
Vi forventer også å se større krattvekst her i Varanger. Dette truer det store artsmangfoldet i de frodige elvedalene.
Men er ikke flere grønne busker og kratt bra for klimaet?
Ikke nødvendigvis. Selv om de tar opp CO2, tar de mørke buskene også opp mye varme og kan faktisk være med på å gjøre temperaturene enda høyere.
Enger som beites binder derimot CO2 som lagres i bakken. Å la reinsdyr beite her er derfor et godt klimatiltak!
En busktundra uten engvegetasjon har ikke like stor variasjon i habitater og vil ikke kunne gi levesteder til like mange arter.
I tillegg er andre arter, som rovfugler, igjen avhengige av artene i busktundraen, som smågnagere. Forsvinner engene kan det derfor få store konsekvenser for hele økosystemet.
Foto: Eeva Soininen og Geir Vie
Hvordan kan vi unngå at krattene tar over engene i elvedalene?
Det beste hjelpemiddelet vi har for å unngå gjengroing er noen som allerede setter pris på busktundraen – nemlig beitedyrene!
Selv om smågnagere er nettopp det: små – spiller de en viktig rolle for å holde krattveksten i sjakk. Mer om smågnagere
Om vinteren holder de til i ganger under snøen og lever på blant annet vierskudd. Det hindrer mange busker og kratt i å vokse seg store.
Dyr som beiter på busker og kratt vil få bedre tilgang på mat når klimaet blir varmere.
Samtidig begrenser beiting fra for eksempel reinsdyr utbredelsen av vierkratt. Så snart et område er uten beitedyr ser vi at krattene sprer seg.
På den måten hjelper reinsdyrene oss med å takle klimaendringene, samtidig som de får i seg et godt måltid. En vinn – vinn situasjon der altså! Mer om elg og rein
Foto: Leif Einar Støvern.
Foto: Geir VieHar du lagt merke til at noen trær på Varangerhalvøya ser ut som at de kommer rett fra savannen?
Her er det reinsdyrene som har vært i sving, men de har bare spist så høyt opp på treet som de kommer til – resten får stå i fred og vokse videre.
Vi har satt opp små bur over noen enger og vierbusker for å se hva som skjer med vegetasjonen når den ikke blir beitet på. Disse burene kalles uthegninger.
Hvert år registrer vi hvilke plantearter og hvor mye av hver art vi finner i faste områder innenfor og utenfor uthegningene.
På den måten kan vi følge med på hvordan engene forandrer seg fra år til år.
Beitedyr som rein, elg, smågnagere, hare og rype overvåkes
ved å telle avføring på faste steder årlig.
Foto: Eeva Soininen
Med tommestokk kan vi måle hvor mye plantene vokser hvert år.
Foto: Leif Einar Støvern
Får du øye på forskeren i vierkrattet?
Foto: Eeva Soininen
Her er en av forskerne våre i gang med å telle plantearter i en uthegning.
Foto: Hans Ivar Hortman
Vi registrerer fugler ved å stå på bestemte plasser og bruke fuglesang til å telle hvilke arter som er tilstede.
Vi registrerer alle artene vi hører i løpet av 20 minutter, før vi flytter oss videre til neste plass.
Gråsisiken er en av de vanligste fuglene i vierkrattene. Foto: Geir Vie
Kunnskap om busktundraen kan hjelpe oss med å motvirke påvirkning fra klimaendringer
Kunnskap om engene i busktundraen viser at gjengroing kan forhindres gjennom for eksempel forvaltning av rein/boazu og elg/ealga.
Å ta vare på busktundraen vil styrke det biologiske mangfoldet av planter som lever der.
Det vil også påvirke artene som spiser plantene, samt rovdyr som igjen
lever av planteeterne.
Derfor er bevaring av busktundraen viktig for bestandene av blant annet smågnagere/sáhpánat, elg/ealga, rype/rievssat og hare/njoammil.
