Fjellrev / Njálla
Få arter er like ikoniske som fjellreven. Helt fram til 80-tallet var den en vanlig art her nord, og pelsen var en ettertraktet ressurs.
I dag er du heldig hvis du får et glimt av den – til tross for at det legges ned store summer hvert år for å øke bestanden.
Hva gjør det så vanskelig for fjellreven å klare seg, og hva gjør vi for å hjelpe den?
Fjellreven på Varangerhalvøya
På grunn av den populære jakta etter pels, ble fjellreven fredet allerede i 1930. Allikevel har bestanden bare fortsatt å falle. Nå er den på rødlista som sterkt truet (EN).
Forklaringen på at fjellrevbestanden har blitt så lav er sammensatt, men mye av grunnen henger nok sammen med klimaendringene.
Få innblikk i et fjellrevliv i videoene Storm og Tinde, produsert av Miljødirektoratet:
Klimaendringene påvirker tilgangen på mat til forskjellige arter. Det får blant annet følger for fjellreven.
Forskningen vår har vist at det særlig er endringer i forholdene til rødrev og lemen som påvirker fjellreven.
Lemen er ikke bare fjellrevens favorittmat, fjellreven er også avhengig av gode lemenår for å få i seg nok mat til å kunne få valper.
Klimaendringene minsker tilgangen på mat for smågnagere om vinteren og lemenårene kommer sjeldnere og er ikke like store som tidligere.
Færre lemen gjør at fjellreven mister tilgang på viktig næring som den trenger for å kunne få valper.
Rødreven blir vanligere i nord. Noe av årsaken er økt menneskelig aktivitet i fjellet og det faktum at flere rein dør på vinterbeie av ulike årsaker (blandt annet endret klima).
Flere reinsdyrkadavre gir bedre tilgang på mat for åtseletere som rødrev. Rødreven er større og sterkere enn fjellreven og jager den fra både mat og hi.
Det er til og med observert rødrev som dreper fjellrev.
Foto: Bakkeis: Jan Erik Knutsen, død rein: Rolf A. Ims, død lemen: Rolf A. Ims, rødrev: Geir Vie og fjellrev: Laurent Demongin.
Sånn hjelper vi fjellreven
Tiltak for å styrke fjellrevbestanden på Varangerhalvøya
Avl og utsetting av fjellrevvalper; i årene 2018-2020 ble det satt ut til sammen 64 valper.
Etablering av fôringsstasjoner for å gi fjellrevene bedre tilgang på mat.
Økt jakt på rødrev for å minke konkurransen om mat og hiområder for fjellreven.
Fjellrevvalper dokumentert på hi og ved fôringsstasjoner med våre viltkamera. Foto: coat.no
Begrense rødrevbestanden
Uttak av fjellrev gjøres både profesjonelt av Statens Naturoppsyn og med hjelp fra lokale jegere. Leverer de en reveskrott til forskningsformål hos COAT får de en godtgjørelse.
Vi forsker også på rødrev for å forstå hva som gjør at bestanden vokser og sprer seg inn i fjellrevhabitater. Bla videre for å se hvordan dette foregår!
Følg rødreven live!
Her ser du Thorsen, en voksen hannrev som holdt til i Smelror ved Vardø det meste av sommeren 2021. I den tynne sommerpelsen er merkingen godt synlig.
Vi har satt GPS-halsbånd på noen rødrever for å følge med på hvor de beveger seg. På kartet kan du se hvor rødrevene våre befinner seg akkurat nå.
Uhcci Biret, ei ung tispe fanget på Svartnesodden, settes ut etter å ha fått GPS-halsbånd. Halsbåndet var noe uvant i starten. Men, som hunder, venner revene seg også fort til å bære halsbånd.
Hvordan holder vi øye med fjellreven?
Viltkameraer settes opp ved hi om sommeren og på fôringsstasjoner om vinteren. Da kan vi se hvor mange valper familiene i de forskjellige hiene har fått.
Bildene fra viltkameraene gir også informasjon om for eksempel ørn eller rødrev dukker opp. De kan nemlig angripe og ta valper.
Statens naturoppsyn (SNO) har årlige kontroller av hi, der de registrerer aktivitet og samler DNA i samarbeid med NINA.
Analyse av døde rødrev gir svar på alder, genetikk og hva de har spist.
På neste side kan du se hvordan fjellrevbestanden i Varanger utvikler seg.
I 2024 ble det registrert 6 fjellrevkull og 13 valper på Varangerhalvøya.
Grafen til høyre viser antall fjellrevkull og -valper, samt bestanden av lemen i Varanger de siste tiårene.
Sammenligner man utviklingen bestandene av de to artene er det tydelig at fjellreven klarer seg bedre i år med mange lemen.
Den røde linja viser når vi begynte med uttak av rødrev, og de blå merkene nede til høyre de tre årene vi har satt ut fjellrevvalper.
What does the fox say?
