Fjellrev / Njálla
Få arter er like ikoniske som fjellreven. Helt fram til 80-tallet var den en vanlig art her nord, mens den var sjelden i resten av Norge siden 20 tallet i forrige århundre, my på grunn av at pelsen var en ettertraktet ressurs.
I dag er du heldig hvis du får et glimt av den. Store summer legges ned hvert år for å øke bestanden og det har blitt flere fjellrev på varangerhalvøya de siste årene.
Hva gjør det så vanskelig for fjellreven å klare seg, og hva gjør vi for å hjelpe den?
Fjellreven på Varangerhalvøya
På grunn av den populære jakta etter pels, ble fjellreven fredet allerede i 1930. Allikevel har bestanden bare fortsatt å falle. Nå er den på rødlista som sterkt truet (EN).
Forklaringen på at fjellrevbestanden har blitt så lav er sammensatt, men mye av grunnen henger nok sammen med klimaendringene.
Få innblikk i et fjellrevliv i videoene Storm og Tinde, produsert av Miljødirektoratet:
Klimaendringene påvirker tilgangen på mat til forskjellige arter. Det får blant annet følger for fjellreven.
Klimaendringene og økt meneskelig aktivitet fører til økt tilstedeværelse av sørlige arter mot nord og i fjellet. Dette er tilfelle for rødreven.
Forskningen vår har vist at det særlig er endringer i forholdene til rødrev og lemen som påvirker fjellreven.
Lemen er ikke bare fjellrevens favorittmat, fjellreven er også avhengig av gode lemenår for å få i seg nok mat til å kunne få valper.
Klimaendringene minsker tilgangen på mat for smågnagere om vinteren og lemenårene kommer sjeldnere og er ikke like store som tidligere. Mer om smågnagere
Færre lemen gjør at fjellreven mister tilgang på viktig næring som den trenger for å kunne få valper, næring som også er viktig for at valpene kan vokse seg store.
Rødreven blir vanligere i nord. Noe av årsaken er økt menneskelig aktivitet i fjellet og det faktum at flere rein dør på vinterbeie av ulike årsaker (blandt annet endret klima). Flere reinsdyrkadavre gir bedre tilgang på mat for åtseletere som rødrev.
Rødreven er større og sterkere enn fjellreven og jager den fra både mat og hi. Det er til og med observert rødrev som dreper fjellrev.
Foto: Bakkeis: Jan Erik Knutsen, død rein: Rolf A. Ims, død lemen: Rolf A. Ims, rødrev: Geir Vie og fjellrev: Laurent Demongin.
Sånn hjelper vi fjellreven
Tiltak for å styrke fjellrevbestanden på Varangerhalvøya gjennomføres av Miljødirektoratet og NINA
Avl og utsetting av fjellrevvalper; i årene 2018-2020 ble det satt ut til sammen 67 valper.
Etablering av fôringsstasjoner for å gi fjellrevene bedre tilgang på mat.
Økt jakt på rødrev for å minke konkurransen om mat og hiområder for fjellreven.
Fjellrevvalper dokumentert på hi og ved fôringsstasjoner med våre viltkamera. Foto: coat.no
Begrense rødrevbestanden
Uttak av rødrev gjøres både av lokale jegere og av Statens Naturoppsyn. Jegere som leverer en reveskrott til forskningsformål hos COAT får en godtgjørelse.
Vi forsker også på rødrev for å forstå hva som gjør at bestanden vokser og sprer seg inn i fjellrevhabitater. Bla videre for å se hvordan dette foregår!
Følg rødreven live!
Her ser du Thorsen, den første reven vi har fanget i 2021. Han var en voksen hannrev som holdt til i Smelror ved Vardø det meste av sommeren 2021. I den tynne sommerpelsen er merkingen godt synlig.
Vi har satt GPS-halsbånd på noen rødrever for å følge med på hvor de beveger seg. På kartet kan du se hvor rødrevene våre befinner seg akkurat nå (i det siste har det vært litt problemer med dataoverføringen, så noen ganger er ingen rever synlige).
Uhcci Biret, ei ung tispe fanget på Svartnesodden, settes ut etter å ha fått GPS-halsbånd. Halsbåndet var noe uvant i starten. Men, som hunder, venner revene seg også fort til å bære halsbånd.
Hvordan holder vi øye med fjellreven?
Viltkameraer settes opp ved hi om sommeren og på fôringsstasjoner om vinteren. Da kan vi se hvor mange valper familiene i de forskjellige hiene har fått.
Bildene fra viltkameraene gir også informasjon om for eksempel ørn eller rødrev dukker opp. De kan nemlig angripe og ta valper.
Statens naturoppsyn (SNO) har årlige kontroller av hi, der de registrerer aktivitet og samler skit. NINA ekstraherer DNA fra skiten og bruker denne til å følge reveindividene og til å estimere bestandsstørrelsen .
Undersøkelser av døde rødrev gir informasjon om alder, om tisper har fått valper og om hva revene har spist.
På neste side kan du se hvordan fjellrevbestanden i Varanger utvikler seg.
Grafen til høyre viser antall fjellrevkull og -valper, samt bestanden av lemen i Varanger de siste tiårene.
Sammenligner man utviklingen bestandene av de to artene er det tydelig at fjellreven klarer seg bedre i år med mange lemen.
Den røde linja viser når vi begynte med uttak av rødrev, og de blå merkene nede til høyre de tre årene vi har satt ut fjellrevvalper.
What does the fox say?
Utsettingen av fjellrev fra avlsstasjonen og tilleggsfôringen har en tydelig positiv effekt på fjellrevbestanden. Antall ynglinger og antall fjellrev på Varangerhalvøya har økt betraktelig siden igangsettelse av disse tiltakene.
Målet med tiltakene er å øke fjellrevbestanden i hele Fennoskandia til et bærekraftig nivå, for så å trappe ned tiltakene.
Men årsakene til nedgangen i fjellrevbestanden, spesielt fravær av store lemenår, har ikke blitt opphevet. Dermed kommer bare tiden til å vise om fjellreven kommer å klare seg selv i fremtiden. Kanskje den kan klare seg på Varangerhalvøya ved å spise mer sjømat – hvis rødreven holdes nede langs kysten?