Skog og tregrense / Vuodi ja orda
Varangerhalvøya ligger akkurat der sub-arktisk skog går over i lav-arktisk tundra. Når klimaet blir varmere forventer vi at denne grensen vil flytte seg nordover og flere trær vil kunne vokse der det nå er for kaldt.
Men, vi ser også at skogen trues av utbrudd fra flere arter av lauvmakk. Hvordan vil skogen i Varanger se ut i framtida?
Skogen på Varangerhalvøya består nesten bare av fjellbjørk. Denne bjørkeskogen finnes hovedsakelig på den sørvestlige delen av halvøya, selv om det også finnes spredte forekomster av skog lenger nord og øst.
Foto: Geir Vie
Kartet til venstre viser utbredelsen av høyarktisk (rosa), lavarktisk (lys grønn) og subarktisk (grønn) sone. Tregrensen (mørk grønn linje) mot Arktis strekker seg 13.000 km over hele den nordlige halvkulen, og krysser blant annet Varangerhalvøya.
Kilde: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)
Et varmere klima kan gjøre det mulig for trær og busker å vokse i områder som tidligere var for kalde for dem, for eksempel på tundraen på Varangerhalvøya.
Det tar imidlertid lang tid for nye trær å vokse opp, og tregrensen flytter seg svært sakte.
Foreløpig er det ikke dokumentert noen betydelig forflytning av tregrensen på Varangerhalvøya.
Bjørkas verste fiende
Klimaendringene er ikke bare en fordel for bjørkeskogen, for et varmere klima gir også bedre levekår for bjørkas verste fiende – lauvmakken.
De vanligste artene av lauvmakk er fjellbjørkemåler og brun høstmåler. Lauvmakk-bestandene har periodiske svingninger, og noen ganger blir larvene så tallrike at de spiser opp alle bladene på bjørketrærne de kommer over.
Slike utbrudd av lauvmakk kan ta livet av skogen over store områder.
«Lauvmakk» er en samlebetegnelse på de planteetende larvene til sommerfugler i familien målere (Geometridae).
Larver av fjellbjørkemåler.
Foto: Moritz Klinghardt
Larve av brun høstmåler.
Foto: Moritz Klinghardt
Lauvmakken vinner nytt terreng
Utbrudd av fjellbjørkemåler har antageligvis forekommet i bjørkeskogen i Varanger i uminnelige tider.
Utbrudd av brun høstmåler er imidlertid et nytt fenomen, som ble registrert for første gang i Varanger rundt 2005.
Arten har klart seg svært godt i Øst-Finnmark, og har til og med spredt seg ut av bjørkeskogen og inn i vierkratt på tundraen langs østkysten av Varangerhalvøya.
Vierkratt skadd av brun høstmåler øst for Vadsø.
Foto: Ole Petter Laksforsmo Vindstad
Brun høstmåler er en mer sørlig og varmekjær art enn fjellbjørkemåleren.
Larve av brun høstmåler. Foto: Moritz Klinghardt
Etableringen av høstmåleren som utbruddsart i Varanger er derfor mest sannsynlig forårsaket av et varmere klima.
Dobbelt opp med lauvmakk
Etableringen av brun høstmåler har fått store konsekvenser for bjørkeskogen i Varanger.
Utbrudd av høstmåleren kommer ofte et par år etter utbrudd av fjellbjørkemåleren, slik at bjørka kan bli snauspist i så mye som 4-5 år på rad når de to lauvmakkartene opptrer sammen.
Utbrudd i denne dimensjonen er ofte mer enn trærne tåler.
Slike dobbelt-utbrudd har etterlatt store mengder død bjørkeskog i Varanger i løpet av de siste 20 årene.
Bjørketre drept av lauvmakk i Polmak.
Foto: Jakob Iglhaut
Dette skjer når fjellbjørkemåler og brun høstmåler har utbrudd i samme område:
Utbruddstoppen av fjellbjørkemåleren kommer først, mens toppen av høstmålerutbruddet først kommer et par år senere.
Dermed varer det samlede utbruddet 4-5 år, selv om hver art bare har utbrudd på et par år.
Lauvmakkens livssyklus – et liv styrt av temperaturer
Lauvmakken er en vekselvarm organisme, som betyr at kroppstemperaturen er styrt av temperaturen i omgivelsene.
Derfor er lauvmakkens overlevelse og utvikling sterkt påvirket av temperatur gjennom hele livssyklusen.
Høyere temperaturer gjør at lauvmakken klarer seg bedre og den trives derfor i et varmere klima.
Vår (mar-mai): Når temperaturene er høye nok, klekker eggene.
Sommer (jun-aug): Larvene vokser raskere i varme somre og forpupper seg når de har vokst seg store nok på å spise bjørkeblader.
Høst (sep-nov): De voksne sommerfuglene er mer aktive når høsten er varm.
Vinter (des-feb): Eggene har større sjanse for å overleve i milde vintre.
Hva skjer med skogen etter et utbrudd?
Bjørka er godt tilpasset lauvmakkutbudd, og klarer stort sett å hente seg inn igjen. Trærne kan erstatte døde stammer ved å sette nye skudd fra rota. Slike rotskudd vokser raskt, og kan bli over 2 meter høye i løpet av bare ti år.
Bjørk med rotskudd. Foto: Jane Uhd Jepsen
Kraftige utbrudd kan ta livet av rota til treet, og da klarer det ikke å produsere skudd. Hvis dette skjer må nye trær etableres fra frø. Frøplanter vokser sakte og er sårbare for beiting fra klovdyr. På den måten tar det flere tiår for skogen å vokse tilbake. Les mer om rein og elg.
Reinsdyr spiser gjerne friske bjørkeskudd. Foto: Geir Vie
De nye dobbelt-utbruddene av fjellbjørkemåler (til høyre) og brun høstmåler (til venstre) øker faren for at skogen blir så hardt skadd at den må gjenetableres fra frø. I disse tilfellene vil det ta flere tiår før den er tilbake som før utbruddet.
Foto: Moritz Klinghardt
Sånn forsker vi på skog og tregrense
For å dokumentere og forstå endringer i bjørkeskogen i Varanger må vi samle informasjon om skogens helsetilstand. Det er for eksempel viktig å vite hvor stor andel av trærne som er døde, og hvordan det går med gjenveksten i form av skudd og frøplanter.
Vi trenger også informasjon om beitedyrene som påvirker skogen. Hvordan varierer mengden av lauvmakk fra år til år, og hvordan blir gjenveksten i områder med død skog påvirket av elg og rein?
For å få svar på disse spørsmålene har skog- og tregrensemodulen i COAT følgende faste aktiviteter i Varanger:
- Årlige tellinger av lauvmakklarver.
- Regional kartlegging av skoghelse omtrent hvert 5. år.
- Eksperimenter med klovdyr-uthegninger i død skog for å se hvordan skogen klarer seg når frøplanter kan spire uten å bli spist av rein eller elg.
Registrering av døde stammer i skog som er skadd av utbrudd.
Foto. Jakob Iglhaut
Måling av rotskudd fra en bjørk utsatt for lauvmakkangrep.
Foto: Moritz Klinghardt
Bidra til forskningen vår!
Lauvmakkarten gul frostmåler sprer seg nordover og du kan hjelpe oss med å registrere hvor den er blitt observert.
