Smågnagere / Sáhpánat
Visste du at mengden av én enkelt art faktisk avgjør om snøugla hekker og fjellreven yngler? Lemen er den aller viktigste maten for rovdyr, og i lemenår kan det bli utrolig mange av den.
Men bestandene av lemen og andre smågnagere blir sterkt påvirket av klimaendringene. Hvordan? Og hva betyr endringene for resten av økosystemet?
Tundraens indrefilet?
Varangerhalvøya er full av smågnagerspesialister - det vil si rovdyr som i all hovedsak livnærer seg av smågnagere.
Snøugle og fjellrev regnes som rene lemenspesialister, mens de andre artene også er glade i mus.
Smågnagere – særlig lemen – er det vi kaller nøkkelarter.
De er en livsviktig kilde til mat for mange dyr, og dermed også for å holde hele næringskjeder i gang.
Foto: Snømus: Jeroen van der Kooij, Fjellvåk: Eeva Soininen, søugle; Geir Vie, fjellrev: Laurent Demongin og lemen: Rolf A. Ims.
Hvorfor får vi lemenår?
Når det er færre lemen i fjellet klarer rovdyrene seg dårligere og det blir færre av dem.
Plantene klarer seg bra i år med mindre beite fra lemen og vil vokse fram.
Kombinasjonen av mange rovdyr og lite plantemat gjør at lemenbestandene plutselig kollapser.
Kombinasjonen av lite rovdyr og god tilgang på mat gjør at lemenbestanden øker.
Er det mange lemen i fjellet får rovdyrene mer å leve av og bestandene vil øke i antall.
Samtidig blir mye av lemenmaten - altså planter - spist opp og tilgangen på mat vil derfor bli dårligere.
Hva får egentlig lemen-bestanden til plutselig å skyte i været, for så å kollapse og forbli lav i flere år før den øker igjen?
Det er mange faktorer som påvirker lemenbestanden, og vi er fortsatt ikke helt sikre på nøyaktig hvilke mekanismer som driver lemensyklusene.
Men, forskning har vist at rovdyr - særlig røyskatt og snømus som jakter under snøen, spiller en viktig rolle.
I tillegg er tilgangen på mat viktig for hvor mange lemen som overlever.
Foto: Bakkeis: Jan Erik Knutsen, lemen: Rolf A. Ims og fjellrev: Laurent Demongin.Har du vært mye i fjellet opp igjennom årene har du kanskje lagt merke til at de voldsomme lemenårene blir sjeldnere?
Forskning tyder på at endringene i smågnagerbestandene i fjellet skyldes klimaendringene. Om vinteren lever smågnagere i ganger under snøen hvor de graver seg fram til planter som de spiser.
Klimaendringene fører til at vintrene blir våtere og mer ustabile. Det dannes ofte et lag av is på bakken som dekker over maten til smågnagerne.
Dette påvirker særlig lemen, som også reproduserer under snøen, og bestandene når ikke de samme høydene like ofte som før i tida. Dette kan være kritisk for arter som er avhengige av lemen.
VISSTE DU AT flyplassen i Alta i 2011 måtte etablere døgnbemannet lemenvakt for å holde rullebanen lemenfri? Ble det for mange lemen risikerte de rett og slett at den ble for glatt!
Bildet viser en vei i Kvalsund samme år, dekket av lemen. Foto: Allan Klo / NRK
Hva betyr nedgangen i smågnagere for rovdyr?
Blir det færre smågnagere i fjellet, klarer smågnager-spesialistene seg dårligere. Fjellrev og snøugle lever
nesten utelukkende av lemen, og kan ende med å ikke få unger i år hvor lemenbestandene er lave.
Andre dyr, som fjellvåk og røyskatt, spiser gjerne mus i stedet for lemen og klarer seg greit selv om det er lite lemen å få tak i.
Bestandene av gråsidemus og fjellmarkmus har mer regelmessige toppår og er mindre følsomme for klima, og lettere å leve av for rovdyrene.
Plantenes venner
Lemen og mus er planteetere, og i toppår kan de fjerne store mengder gress og andre planter.
Da burde vel færre smågnagere være godt nytt for vegetasjonen?
Faktisk ikke. Smågnagere spiser ikke hva som helst, og de plantene som ikke blir spist klarer seg bedre når plantene rundt dem forsvinner.
På den måten kan flere plantearter få muligheten til å klare seg.
Uten smågnagere kan noen arter risikere å bli utkonkurrert.
Smågnagerne gir arter som ellers ville slitt med å klare seg mulighet til å overleve.
Smågnagere legger ofte igjen tydelige
spor når de har vært på ferde.
Foto: Eeva Soininen
De etterlater også mye god næring til plantene.
Foto: Eeva Soininen
I enger som beites jevnlig
trives mange forskjellige plantearter.
Foto: Eeva Soininen
I årene mellom smågnager-toppene som vanligvis kommer hvert 4. år får gress og andre beiteplanter tid til å komme tilbake igjen.
Smågnagere er derfor viktige for å bevare mangfoldet av plantearter.
Sånn forsker vi på smågnagere
Livet til smågnagerne om vinteren er skjult under snøen. Bokser med viltkamera gir oss mulighet å følge med på aktiviteten til smågnagerne (mus og lemen) og små mårdyr (snømus, røyskatt og mink).
For å lære om hva som skjer med vegetasjonen når det er færre smågnagere til stede har vi satt opp bur i noen områder.
Disse burene kalles uthegninger og holder smågnagere – men også andre beitedyr, som reinsdyr – borte.
Uthegningene gjør det mulig å sammenligne plantelivet inne i buret med det som vokser utenfor og blir beitet på.
Dette er ikke en vanlig varde –
det er et skjul for et av viltkameraene våre.
Foto: Leif Einar Støvern
Her er en av forskerne våre i gang med å telle plantearter i en uthegning.
Foto: Hans Ivar Hortman
Dette brukes forskningen på smågnagere til
Kunnskap om hvordan lemenbestanden påvirkes av klimaet er viktig for forvaltningen av den utrydningstruede fjellreven. I år med få lemen kan vi for eksempel legge ut ekstra mat til den. Les mer om fjellrev her
Foto: COAT viltkamera
Hvordan det går med smågnagerne har også indirekte påvirkning på småvilt, som rype. Forskningen vår brukes til å forutsi utviklingen av småviltbestander og forvaltningen av dem. Les mer om rype.
Foto: Geir Vie