Kunsthistorie - master

I kunsthistorie lærer du om forskning på kunst, arkitektur og visuell kultur, og du vil utfordres til å analysere, tolke og problematisere kunstverk på en selvstendig og vitenskapelig måte. Studiet vil gi deg spesialisert kunnskap om utvalgte kunstverk og tematikker, og en bred forståelse av kunstens ulike kontekster og ideologier. Du vil få god innsikt i fagets teorier og metoder, både historiske og samtidige. Kunsthistoriske diskurser knytter seg også til andre fagområder, som litteratur, historie, kulturhistorie, urfolksstudier, antropologi, religion, filosofi eller sosiologi.

Studiet består det første året av obligatoriske emner knyttet til kunsthistoriens begrepsapparat, metode og teori, historie og tekster (30 stp), og selvvalgt emner (30 stp). Det andre året skriver du mastergradsoppgave (60 stp).

I første semester utvikler du ditt eget prosjekt for masteroppgaven, og får samtidig følge en pågående forskningsprosess (10 stp). Din egen prosjektskisse kan du skrive individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere. I andre semester får du muligheten til å fordype deg innenfor et avgrenset område av kunsthistorien (KVI-3220, 20 stp). I tillegg har du ett valgfritt emne på 3000-nivå (10 stp), og vi anbefaler det nettbaserte HIF-3211 Arctic Images (10 stp). Studiene dette semesteret kan også gjennomføres utenlands hos en av våre samarbeidspartnere eller ved et annet fagområde ved UiT.

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et begrenset tema innenfor kunsthistorie. Gjennom aktiv deltagelse i oppgaveseminarer vil du få trening i utveksling av tekstkritikk og drøfting av faglige problemstillinger. Du lærer å bruke fagets begreper og metoder og å utvikle tolkninger av empirisk eller teoretisk materiale i skriftlig form. Oppgavens tema velges i samråd med faglærer, og du vil få individuell veiledning underveis. Innlevering av masteroppgaven er 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.

Etter bestått studieprogram skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten har

• inngående forståelse av kunsthistorisk teori, metode og begrepsapparat
• forståelse og kunnskaper om kunsthistoriefagets historie, utvikling og dets samspill med tilgrensende fagområder
• avanserte kunnskaper om et avgrenset område innenfor kunsthistorien
• innsikt i forskning og erfaring fra et større prosjektarbeid med relevans for høyere stillinger innenfor kunst- og kulturfeltet, og som kvalifiserer for videre forskning

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• benytte begreper, metoder og teorier i kunsthistoriske analyser på en selvstendig måte
• dokumentere og formidle kunst, arkitektur, utstillinger, prosjekter og lignende, også in situ
• utvikle og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid med utgangspunkt i relevant teori og metode og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• bidra konstruktivt i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk kunstvitenskapelig innsikt på nye områder

Generell kompetanse:

Kandidaten kan

• beherske akademiske krav til språk, etterrettelighet og forskningsetikk
• gjennomføre et nytt, større prosjektarbeid individuelt eller i gruppe
• formidle et større kunsthistorisk forskningsarbeid til allmennheten så vel skriftlig som muntlig, og delta i den allmenne debatten der den berører eget fagområde

Undervisningen foregår som regel på norsk. Noe av pensumlitteraturen og undervisning i emnene er på engelsk.

Du kan levere eksamensbesvarelser på norsk, et annet skandinavisk språk eller på engelsk.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.

Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i mastergraden. Utenlandsopphold må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Master i kunsthistorie tilrettelegger for utveksling i 2. semester.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med:

• Københavns Universitet, Danmark
• Universitetet i Freiburg, Tyskland
• Det norske institutt i Roma, Italia
• Det norske institutt i Aten, Hellas

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar. Se denne nettsiden for mer informasjon om utveksling.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.

For å bli tatt opp ved UiT, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), blir det stilt krav om et karaktersnitt på B (eller tilsvarende) på mastergraden.