Page 25 - levende-is

FOTO: Morten Iversen, AWI
Marin snø gir bunndyrene
mat
Under isen ser svevende alger ut som dansende snøfnugg. Akkurat som snø og hagl faller mot jorden med ulik fart, synker ulike marine partikler mot havbunnen i ulikt tempo. Mange alger spises umiddelbart i de øverste vannlagene. De utgjør et gedigent matfat for algespisende dyreplankton, men også for sk, fugl og hval. Restene synker til bunns som små og store snøfnugg. Friske algeceller synker under 1 meter per dag. Om ere kolliderer og danner større algeklumper, øker synkehastigheten til 10–100 meter per dag. Avføring fra algespisende dyreplankton og krill kan synke med 100– 1000 meter per dag.
Synkende partikler danner en forsyningslinje av næring til livet i dyphavet og på hav- bunnen. Halvparten av algene synker fra den lysrike havover ata, men bare 1–2 % når de dypeste havbunnsområdene og blir mat for bunndyrene. Synke-hastigheten er avgjørende for kvaliteten. Hurtigsynkende partikler som når 4000 meter dyp etter 4 dager, er fortsatt næringsrike. Saktesynkende partikkelfnugg kan bruke 100–1000 dager på turen ned, blir gradvis nedbrutt underveis, og er næringsfattige. Hvilke dyr og planter som lever i vannsøylen og i isen og hva slags partikler de produserer har derfor stor betydning for hvor mye karbon og næring som når havbunnen.