Page 23 - levende-is

FOTO: Joan Costa
Dyreplankton som
næringsheis
Mange av organismene i havet bidrar aktivt til transport av karbon og næring gjennom vandringer opp og ned i vannsøylen. Som i alle andre hav i verden, vil noen arktiske skearter og dyreplankton i vannsøylen gjennomføre daglige turer opp fra- og ned i det mørke dypet. Om natten svømmer de opp mot over aten der de kan spise mens det er mindre lys eller helt mørkt, i fred for rovdyr som bruker synet i jakten på mat. Om dagen når lyset øker er sjansen for å bli spist større, og de trekker ned i dypet hvor mørket gir dem trygghet. Når en hoppekreps på fem millimeter vandrer mange hundre meter opp og ned hver dag, tilsvarer det en daglig vandring på opp mot ti mil for et menneske på to meter. På denne måten bringer de næring fra over ata ned i dypet, og kvitter seg med avfallsstoffer og avføring som kan synke videre derfra og helt ned til bunnen. De daglige maratonøktene som skjer i alle verdens hav, utgjør den største synkroniserte bevegelse av biomasse på planeten. Slike daglige vandringer er for- skjellig fra sesongvandringer. Sesongvandrende organismer bruker den produktive sommerperioden til å spise så mye som mulig, og vandrer ned mot 1000 meter dyp hvor de tilbringer vinteren mer inaktivt. Der forbrenner de energi langsomt, og CO2 frigjøres gjennom respirasjonen.