Biologi
er livet
Av Audun Rikardsen
Professor i arktisk og marin biologi
BFE-fakultetet
HAV AV MULIGHETER:
Biologi gir et hav av muligheter til å studere naturen i en spennende
jobb. Her har Rikardsen «satellittmerket» en sjørøye sammen med lokale eskimoer helt nordvest i
Alaska. Merket faller av en gitt tid og sender data til forskerne. Foto: audunrikardsen.com
Forskningsdagene
gir deg et hav av
muligheter til å bli
litt bedre kjent med
livet – bruk dem!
Er du nysgjerrig på livet, hvordan vi er
blitt til, hvordan kroppen vår fungerer,
hvorfor det fins så mange dyrearter,
hvorfor pingvinene ikke kan fly eller
hvorfor plantene er så viktig for klimaet
vårt?
Har du lyst på en spennende jobb hvor
du kan være i kontakt med naturen
og bidra til å bedre bevare den for
kommende generasjoner, bidra til bedre
helse for mennesker og dyr, eller hjelpe
til med mer bærekraftig matproduksjon?
Da kan biologi være noe for deg. Biologi
er læren om den levende naturen og
dens organismer. Det er biologi i alt vi er
og omgir oss med!
Det har skjedd mye siden Darwin og
andre tidlige biologer reiste rundt for
å observerte naturen. De observerte
planter og dyr direkte i naturen, i
laboratoriet eller i fangenskap. Dette
gjøres fortsatt, og mange av de første
biologenes teorier og teknikker lever
fortsatt videre eller er blitt videreutviklet.
Datateknologi og
muligheter
De siste årene har det skjedd enorme
framskritt innenfor datateknologien.
Dette bidrar til å åpne nye dører til å
forstå naturen, hvordan ting henger
sammen og avsløre ukjente sider hos
både dyr, planter og mennesker.
Teknologien gir oss altså en helt ny
kunnskap som gjør oss bedre i stand til
å forstå og ta vare på naturen rundt oss
med alle dens organismer. Vi behøver
ikke lenger selv fotfølge dyrene eller ta
de inn i fangenskap for å studere dem.
Nå kan vi for eksempel utstyre dyr i
vann og på land med små datamaskiner
som gjør det mulig for oss å følge de helt
uforstyrret over tid.
Disse dyrene kan også bidra til å
samle inn viktig data om deres miljø.
For eksempel så kan seler, fugl og
fisk som vandrer over store områder
samle inn unike miljødata relatert
til klimaendringer, havstrømmer og
produksjon i havet. Med datateknologi
kan vi følge dyrene kontinuerlig opp
i flere år og dermed avsløre sider ved
deres biologi som tidligere var helt
umulig. Slik teknologi kommer til å få
økt fremtidig betydning innen biologien.
Følger fisk i hav og vann
Selv har jeg og mine studenter og
samarbeidspartnere brukt små
elektroniske «datamerker» til å følge
fisk i hav og vann og da kartlagt helt
nye sider av arter som laks, sjørøye,
sjøørret og kveite. Vi har blant annet
vist at sjørøye også kan være i sjøen
om vinteren, stikk i strid med tidligere
kunnskap som hevdet at de utelukkende
overvintret i ferskvann.
Kveita er heller ikke så «lat» som
man trodde og bare ligger og venter
på maten – den jakter ofte aktivt og
beveger seg mye. Vi har også ved hjelp
av «satellittmerker» for første gang fulgt
laks helt opp til drivisen ved Svalbard og
ned til nesten 1000 meters dyp.
Noen av laksene var dessverre uheldige
og ble spist av hval og da kunne vi følge
disse gjennom hele fordøyelsessystemet
til hvalen – noe som har gitt oss unik
informasjon om hvalens spisemønster og
fordøyelse!
Biologi – en variert hverdag
Som biolog blir man stadig overrasket
og man får mulighet til å oppdage nye
og spennende ting i naturen. Dermed
kan man bidra til å bedre forstå og
bevare våre unike naturressurser. Som
biolog får man også ofte mulighet til å
reise mye og jobbe sammen med mange
spennende folk og folkegrupper.
Selv har jeg reist til avsidesliggende
steder jeg ellers aldri ville fått oppleve,
som for eksempel Alaska, Grønland,
Island og Svalbard. Jeg er også
naturfotograf på deltid og feltarbeidet
mitt og kjennskap til naturen gir meg
store fordeler og opplevelser i denne
sammenhengen.
Biologi er livet for meg og jeg føler meg
heldig som har et så spennende arbeid.
Jeg oppfordrer derfor alle «biologspirer»
til å leve ut drømmen sin og studere
selve livet. Forskningsdagene gir deg
en god smakebit på hvor spennende
biologien kan være – så benytt deg av
dem aktivt!
Bidragsytere
Nordnorsk Vitensenter
Bioforsk Nord
UiT Norges arktiske universitet
Framsenteret
Vervarslinge for Nord-Norge
Nofima
Tromsø bibliotek og byarkiv
Norsk polarinstitutt
Norges forskningsråd
Kreftforeningen
Havforskningsinstituttet
Halti Næringshage
Senja Næringshage
Kunnskapsparken Nord
Nordnorsk Kystkultursenter
Lørdagsuniversitetet
Tekst og foto:
Stefan Amlie
Layout og design:
Stefan Amlie
Trykk:
Nr1 Trykk Tromsø
Ansvarlig redaktør:
Mona Solbakk
Forprosjektering:
Esben Hoås Rygg &
Else Bottengård
