–
Det vi ser er at de benytter seg av begge
metodene for å få i seg nok mat. Noen
ganger flyr de så langt som 150 kilometer
for å finne det energirike zooplanktonet,
og da er det klart at mye av vinninga
går opp i spinninga. Alkekonger er ikke
flygeeksperter, så de bruker mye energi
på å fly så langt. De er mer skapt for å
dykke, forteller hun.
Likestilte parforhold
Allikevel ser det foreløpig ut som om
alkekongen takler de nye utfordringene
bra.
–
Vi har foreløpig ikke funnet noen store
forskjeller i vekt eller stressnivå mellom
de koloniene som fortsatt ligger nært
kalde havområder og de som nå opp-
lever oppvarming. Det var heller ingen
forskjell i vekstutviklingen hos ungene,
men fugleforeldrene nær de varmere
havområdene måtte jobbe hardere.
Men vi frykter at det kun er snakk om å
nå et visst punkt, før fuglene ikke klarer
å kompensere for mangelen på energi­
rik kost. Vi håper vi aldri vil nå dette
punktet, men om havet blir mindre og
mindre energirikt, blir det et problem
for alkekongen, påpeker Wojczulanis-
Jakubas.
Det er nemlig hardt arbeid å oppfostre
fugleunger så langt mot nord. Alke­
konger holder sammen i monogame par,
og får én unge i året. De lave tempera-
turene og den omfattende jobben det
er å få tak i nok mat, gjør at fuglene har
funnet ut at likestilling er svaret.
–
Begge foreldrene ligger på egget i hver
sine 12-timersskift, mens den andre
er ute på havet for å finne mat. Denne
skiftordningen fortsetter til cirka en uke
før ungene er klare til å forlate redet.
Det arktiske klimaet er så utfordrende at
en enslig fugl ikke klarer det alene, sier
Wojczulanis-Jakubas.
Trofaste koner
Alkekongen har også en streng nulltole-
ranse for utroskap, takket være vilje-
sterke hunner.
–
Utroskap er ganske vanlig i fugle-
verden, men vi finner ingen bevis på
slikt blant alkekonger. Det kan hende
hannene prøver seg, men hunnene sier
nei til andre enn sin egen make. Dette
for å hindre at det blir tvil om hvem som
er faren til avkommet, rett og slett for å
sikre at de får hjelp med oppfostringen.
Til gjengjeld stikker hunnene til sjøs en
uke før ungene er klare til å greie seg
selv. Den siste uken er det bare hannen
som er tilbake for å passe på, og det er
også han som følger ungene ned til havet
der de skilles ad.
–
Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men vi
tror det kan ha noe med fuglenes stem-
meleie å gjøre. Det må jo være en grunn
til at de er så høylytte, ler hun.
–
Det er mulig at hannene har et
nærmere forhold til ungene enn hun-
nene. Forsøk gjort hos alkene viser at
­
moren ikke reagerer like mye på ungenes
stemme som faren gjør. Vi vet ikke om
dette gjelder for alkekongen enda, men
vi har en hypotese om at det gjør det.
Forskerne vet også svært lite om hva
alkekongen driver med utenom hekke-
sesongen.
–
Vi mister kontakten med dem når de
drar fra hekkeplassen. Vi vet hvor de
overvintrer, men ikke hvilken koloni
som drar til hvilken overvintringsplass.
Vi vet ikke om de tilbringer vinteren
sammen med maken, eller om de bare
er i parforhold gjennom sommeren, sier
hun.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
31
På det meste kan det fly over en million fugler rundt kolonien ved Hornsund.