Aktuelt: Spedalskhet
Tekst og foto: Elisabeth Øvreberg
Flertallet som ble veiledet i prosjektet vil
også anbefale dette videre. Dette viser
et doktorgradsprosjekt som er gjort
av hudlege Thomas G. Schopf ved Det
helse-vitenskapelige fakultet, UiT.
I sitt doktorgradsarbeid ga Thomas
Schopf et nettbasert tilbud til barn med
atopisk eksem. 50 barn i alderen seks
måneder til 12 år fikk tilbud om å få
veiledning. 19 takket ja.
–
I forkant hadde alle vært hos meg på
sykehuset og fått stilt diagnosen ­atopisk
eksem. Så ble oppfølgingen gjort over
nettet. Foreldrene tok bilder av eksemet
med et digitalt kamera, og gav opplys-
ninger på et systematisk skjema om
tilstanden på utslettet. Dermed fikk jeg
et godt inntrykk av hvordan eksemet
var. Samtidig kunne de spørre om alt
som har med atopisk eksem å gjøre,
forteller Schopf, som har vært tilknyt-
tet ­Nasjonalt senter for samhandling og
telemedisin (NST) i sin doktorgrad.
Lik eksemutvikling
Sammenlignet med en gruppe pasi-
enter som ikke fikk nettbasert veiled-
ning, var det ingen forskjell i hvordan
­
eksemet hadde utviklet seg ett år senere.
­
Eksemets omfang var altså lavere i begge
gruppene.
–
Har man gode bilder så kan man lett se
hvilket stadium utslettet er på, og hvor
hissig det er. Når man da får skriftlig
informasjon i tillegg, så er det nesten
tilsvarende kvalitet som å møte opp på
sykehuset. Dermed kunne vi gi videre
veiledning om hvilken behandling som
måtte settes i gang.
Mellom 20-25 prosent av barnebefolk-
ningen har atopisk eksem, og det er
blant de hyppigst forekommende hud-
sykdommene.
–
Tanken er at de skal spare noen
turer til sykehuset. Det er jo en kronisk
sykdom som trenger oppfølging og alle
pasientene kan ikke komme til hud- eller
barnelege.
Reservasjoner blant leger
Forsøket ble gjort mellom 2005-2007.
–
Noen synes nok det var tungvint å ta
bilder og laste ned, så det ble noe frafall.
Hadde det vært i dag, så hadde det vært
enklere med smarttelefon. Utviklingen
innen IT går så raskt at når nye forsk­
ningsresultater kommer ut, så er de
allerede gamle, sier Schopf.
Schopf påpeker at mange leger har reser-
vasjoner mot å ta slike løsninger i bruk.
Både på grunn av at det ikke finnes noen
takstsystemer og fordi de er redde for at
arbeidsmengden skal øke.
–
Det tok meg cirka fem minutter å svare
på hver enkelt henvendelse. Det tar altså
ikke lang tid og det er effektivt. For-
eldrene hadde da fått retningslinjer på at
det kun var lov å bruke dette tilbudet for
å spørre om eksemet og ikke andre ting.
Dette holdt de seg til. Når det gjelder
takstene, så er dette et problem som bør
løses. I dag finnes det ingen systemer for
å ta betalt for slike tjenester.
Schopf håper at samhandlingsreformen
som skal bedre samhandlingen mellom
kommuner og sykehus i pasientbehand-
lingen, kan bidra til at systemer blir tatt
i bruk.
«
Hjelp, det klør!»
Den nettbaserte veiledningen av pasien­
ter er ett av to delprosjekter. Den andre
delen av prosjektet dreide seg om
nettbasert undervisning for leger og
sykepleiere. Leger som tok kurset «Hjelp,
det klør!» henviste færre pasienter til
spesialist.
Kurset var basert på korte videosnutter
og skriftlig undervisningsmateriale på
nettet. Det ble holdt tre ganger i løpet av
prosjektperioden. Hvert kurs gikk over
åtte uker. I løpet av et halvt år måtte
legene som hadde deltatt melde tilbake
hvor mange pasienter de hadde henvist
videre.
–
Det er gledelig at færre pasienter ble
henvist videre. Mange pasienter har inn-
trykk av at de ikke får noe hjelp hos all-
mennlegene. Skal man få pasientene til å
bruke de ulike legemidlene så må l­egene
selv være gode på dette, og bli mer over-
bevisende overfor pasientene. Har legen
for eksempel ikke sett et kalibad (desin-
fiserende bad for personer med eksem.
journ.anm), så er det vanskelig å svare
pasientene, sier han.
Schopf forteller at det er forsket på barn
med atopisk eksem og livskvalitet.
–
Det viser seg at livskvaliteten er like
dårlig som hos mange med alvorligere
sykdommer som for eksempel diabetes.
Dette er noe man ikke har tenkt på før,
for eksemet er jo ikke farlig. Men det
er synlig, og det er med på å forringe
livskvaliteten. Og selv et svakt eksem
kan være plagsomt og gi mye kløe, sier
Schopf.
Eksembehandling av barn via Internett gir like
gode resultater som ordinære kontroller hos lege.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
17
Aktuelt: Via Internett
Tekst og f to: Renate Alsén ergå d
FAKTA om atopisk
eksem:
Atopisk eksem
kalles også barne-
eksem og er en kronisk, kløende
hudsykdom, som er knyttet til de
andre atopiske sykdommene astma
og allergisk snue. Det starter ofte med
intens kløe. Grunnen til at huden klør
er et samspill mellom immunsyste-
met og ytre faktorer. De fleste vokser
sykdommen av seg, men to prosent
av befolkningen beholder sykdom-
men i voksen alder. Forekomsten av
atopisk eksem har økt kraftig de siste
30
årene.