Professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore
Mørch, er bekymret for at atferdsdiagnoser som
ADHD hos barn kan skjule at de egentlig er utsatt
for vold og seksuelle overgrep.
–
Det er mange årsaker til at en bekym­
ring er berettiget. For det første viser
forskning at straffende og voldelig
oppdragelsesmønster kan føre til
utvikling av atferdsproblemer. For det
andre vet man at vold og mishandling
fører til angst og redsel for den voldelige
omsorgspersonen som igjen kan føre til
atferdsproblemer overfor overgriper, sier
Willy-Tore Mørch, psykolog og profes-
sor ved Universitetet i Tromsø.
–
For det tredje er symptomene på
ADHD ganske like symptomene på
ODD (Opposisjonell atferdsforstyrrelse),
noe som innebærer uro, impulsivitet,
opposisjon og konsentrasjonsproblemer
hos barnet. Om lag fire prosent av alle
barn i Norge har ODD. Det betyr at i
gjennomsnitt ett barn i hver skoleklasse
trenger hjelp, fortsetter Mørch.
Tegn på omsorgssvikt
Våren 2012 kom NOU-rapporten
«
Bedre beskyttelse av barns utvikling»
fra Barne-, likestillings- og inkluderings-
departementet, en rapport som også
Willy-Tore Mørch har bidratt på.
Her henvises det til flere studier fra ut-
landet som tyder på at ADHD-diagnoser
er forbundet med tegn på omsorgssvikt,
mishandling og/eller seksuelle overgrep.
En amerikansk studie med over 14 000
voksne ADHD-pasienter publisert i det
prestisjetunge Journal of Pediatrics i
2008,
konkluderte blant annet med dette.
I en annen studie ble voksne som hadde
fått en ADHD-diagnose sammenliknet
med voksne som ikke hadde fått en
ADHD-diagnose. Den viste at mens 17,6
prosent av kvinnene og 20 prosent av
mennene uten ADHD-diagnose hadde
opplevd moderat til alvorlig omsorgs-
svikt, hadde hele 56,4 prosent av kvin-
nene og 56,3 prosent av mennene med
ADHD-diagnose opplevd moderat til
alvorlig omsorgssvikt.
Studiene er ikke unike. Allerede i 1994
viste en studie at ADHD var den mest
hyppige diagnosen brukt på seksu-
elt misbrukte barn. Også andre typer
atferdsdiagnoser, som for eksempel
Asbergers, kan skjule at overgrep ligger
i bunn.
Nagende angst og uro
–
Dette viser bare hvor viktig det er å
undersøke hva som ligger bak atferds-
problemer før en diagnose settes, sier
Mørch.
Å bli henvist til hjelpeapparatet bare
for å få en merkelapp som sier «det er
noe galt med deg», uten å bli møtt med
en bekreftelse på at du har opplevd
omsorgs­svikt, er svært sårt for barn.
Diagnosen kan også bli en hemsko, og
gjøre det vanskeligere for barnet å bli
hørt i systemet når det vokser til.
Så hvordan kan det i det hele tatt skje?
–
Å finne ut av årsakene til symptomene
er ikke alltid like lett. Diagnosesetting
skjer ut i fra mange atferdskjennetegn
hos barnet, samt fysiske tegn. For eksem­
pel vil skitne og ødelagte klær kunne
vekke mistanke. Og man må snakke med
barnet for å få innsikt i hva barnet selv
mener. Men som terapeuter kan man
gjøre feil, selv om det ikke skal skje. I det
foreldreveiledningsprosjektet jeg jobber
med, De Utrolige Årene, jobber vi med å
forebygge feil kontinuerlig fordi vi vil at
terapeutene alltid skal være på «alerten»
–
for eksempel når det gjelder vold og
overgrep. Likevel tror jeg mange som ut-
reder barn og unge har kjent en nagende
angst og uro for om vi har gjort det rette
eller ikke, sier Mørch.
Dobbelt overgrep
Norge er i verdenstoppen når det gjelder
å gi barn ADHD-diagnose. Over 17 500
norske barn (under 18 år) får nå ADHD-
medisiner, og Norge er ett av landene
i Norden som medisinerer flest barn,
ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
Hvor mange av disse som har volds-
og overgrepstraumer som burde vært
behandlet på helt andre måter, har
man ikke tall på. Forhåpentlig er det
ikke mange, men for dem det gjelder er
det svært alvorlig. For det første fordi
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
13
Aktuelt: ADHD
Tekst: Randi M. Solhaug
Hva er ADHD?
•
Forkortelse for Attention Deficit
Hyperactivity Disorder
•
Det er en nevrobiologisk betinget
utviklingsforstyrrelse
•
Mange har medfødte tilleggsvansker
og følgevansker
•
Kjennetegn er hyperaktivitet, im-
pulsivitet og sviktende vedvarende
oppmerksomhet
•
Forekomsten er tre til fem prosent av
barn/unge i skolealder
•
Forholdet gutt-jente er 3:1, og langt
flere gutter henvises til utredning og
behandling
•
Flere voksne enn tidligere antatt har
AD/HD
•
Årsaker: genetiske forhold (hovedsa-
kelig) og forhold under svangerskap
og fødsel (medvirkende)
•
ADHD har konsekvenser for utvikling
og opplæring, blant annet negativ
sosial og skolemessig utvikling. Sær-
lig hvis ikke opplæringa er tilfredsstil-
lende tilrettelagt
•
Mange går ut av videregående opp-
læring uten fullført utdanning
Kilde:
http://www.statped.no/adhd