Men for noen representerer «barndom-
mens jul» ikke annet enn angst, uro og
redsel.
–
Vi vet at det er flere overgrep mot barn
i julen enn ellers i året. Det er tre årsaker
til det: For det første er foreldre og barn
mer sammen juletiden enn ellers. For det
andre er det mange skilte foreldre som
kommer til å feire sammen – for barnas
skyld. Men det er som oftest ingen
god idé når konfliktnivået er høyt. Og
det er jo en grunn til at man skilte seg i
utgangspunktet. For det tredje drikker
noen foreldre altfor mye alkohol eller ru-
ser seg i julen, forteller Willy Tore Mørch.
Han anbefaler at alle voksne venter med
alkoholholdige drikker til små barn har
lagt seg.
–
Barn er veldig sensitive til endringen
i foreldrenes atferd når de er beruset.
­
Enten de blir mer oppstemte eller høy-
lytte; barna skjønner ikke alltid hvorfor
det skjer.
Eldre barn kan lettere forstå at det er
­
alkoholen som påvirker foreldrenes
­
atferd. Likevel bør man vise måtehold
også overfor større barn, mener Mørch.
–
Det er det vi kaller modelleffekten, og
den fungerer på både godt og vondt.
Hvis barna ser at foreldrene drikker små
mengder alkohol, så ser barn at det
går an å nyte alkohol uten å bli svært
beruset. Men på den annen side: barn
debuterer tidligere med alkohol selv
hvis de ser at foreldrene drikker. Det
beste er å debutere så sent som mulig,
helst i myndighetsalder. Jeg vet at det er
vanskelig å få til, men det er i alle fall det
beste for kropp og sjel.
–
Hva kan andre voksne gjøre dersom
de mistenker vold og omsorgssvikt i et
hjem?
–
Regel nummer én er: Du må våge å
tro det! Følg magefølelsen din. Du kan
se etter symptomer som at barnet er
tynnkledd ute på vinteren, ute seint
om kveldene, at foreldrene hele tiden
handler alkohol eller er tydelig beruset.
Men først og fremst må du snakke med
barnet, sier Ada Sofie Austegard i Stine
Sofies Stiftelse.
–
Det er bedre å si i fra en gang for mye
enn en gang for lite. Christoffer-saken
er et eksempel jeg ikke unner noen å
oppleve igjen. Og jeg håper at noen der
ute i dag har veldig dårlig samvittighet
for at de ikke sa i fra om Christoffer. Som
sagt: For barnets beste, må du tørre å tro
det verste, legger Austegard til.
Flest overgrep i julen
Julefeiringen er forbundet med glede og forventning
hos både store og små. Kanskje spesielt for barn. Mange
voksne trekker fram «barndommens julefeiring» som den
ultimate og koseligste måten å feire på.
de ikke blir skånet fra mishandling og
vold, men også fordi de risikerer å bli
medisin­ert mot en sykdom de kanskje
ikke har:
–
Vi vet at vold og mishandling i barn-
dommen kan føre til varige, nevrologiske
utviklingsskader. Menneskets hjerne er
ikke ferdig utviklet før i 25-årsalder og
er meget sårbar for slike belastninger.
Skadene skjer i det limbiske system,
hippocampus og amygdala. Det kan føre
til at barnet reagerer med angst overfor
alle omsorgspersoner - også de som ikke
er voldelige, for eksempel fosterforel-
dre. Barna blir emosjonelt ustabile og
oppleves som vanskelige. Omsorgssvikt
overfor små barn er derfor men meget
alvorlig sak, ikke bare fordi det er usigelig
vondt for barnet, men det fører altså til
varige skader, understreker Willy-Tore
Mørch.
En sammensatt problem­
stilling
–
Ja, det kan godt hende at det i noen
tilfeller er vold og overgrep som ligger
i bunn her, men da har ikke den som
utredet barnet gjort en god nok jobb. Det
er viktig at utredningen har tatt høyde
for alle aspekter, sier forsker Heidi Aase i
Folkehelseinstituttet.
Hun er prosjektleder for ADHD-studien,
et forskningsprosjekt hvor 1200 barn
som deltok i «Mor og barnundersøkel-
sen» følges fra de er tre til åtte år.
Hun påpeker at sammenhengen mel-
lom ADHD-diagnoser og mulig vold og
omsorgssvikt er en sammensatt problem-
stilling.
–
For selv om barnet har ADHD, så kan
det likevel hende at barnet kan være
utsatt for vold og omsorgssvikt. I tillegg
kan det være slik at barn med ADHD
er mer utsatt enn andre barn for å bli
mishandlet. Diagnosen kan med andre
ord være riktig, men utredningen rundt
barnet er ikke god nok, mener Aase.
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-
mentet, NOU 2012:5
Bedre beskyttelse av barns ut-
vikling
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok
/
nouer/2012/nou-2012-5/19/3.html?id=671719
14
•••
Labyrint 4/12
–
Universitetet i Tromsø
Aktuelt: ADHD
Telefon:
116 111 (
gratis)
SMS:
41 71 61 11
E-post:
alarm@116111.no
Internett:
http://www.116111.no
/
Se også
http://www.barneombudet.no/
for flere steder å søke hjelp.
Er du redd når du er hjemme?
Du kan ringe
Alarmtelefonen for barn
som er utsatt for
omsorgssvikt, vold og overgrep. Også voksne som er bekymret for
barn og unge kan ta kontakt: