44
•••
Labyrint 4/11
– Universitetet i Tromsø
Amundsens arktiske western
«Fleire har sagt om Amundsen at det
han vann med skip, ski og hundar, skusla
han bort med pennen»
skriver historie-
professor Narve Fulsås i Norsk Polarhis-
torie.
Roald Amundsen levnes av
enkelte historikere lite ære som
forfatter. Men det er få lit-
teraturvitere som har sett på
Amundsens forfatterskap. Dette
gjorde professor i nordisk, Hen-
ning Howlid Wærp, nysgjerrig.
For selv om Amundsens forfat-
terskap i hovedsak har vært mye
brukt som kildemateriale av
historikere, så hadde det også et
stort publikum i sin samtid.
Var Amundsen virkelig så dårlig
forfatter som mange vil ha det
til? Og har hans sakprosa tålt
tidens tann?
Hardbarket stil
– Roald Amundsen har ikke
det man kan kalle for en litte-
rær penn. Nansen mestrer nok
samtidens lyriske stil bedre. Men
Amundsen er tidvis undervur-
dert som forfatter. I deler av sin
sakprosa har han en hardbarket
og handlingsdrevet stil, som nok
ville vært interessant for den
moderne leser.
Gjennem luften til
88⁰ Nord
er spennende å lese. Det
er ren arktisk western, sier Henning
Howlid Wærp.
Mange av Nansens reiseskildringer kan
derimot fremstå som uinteressante i dag,
fordi de handler om naturbeskrivelser og
kulturhistorie.
– Bøkene om Nansens reiser gjennom
Armenia og Kaukasus er skildringer som
i hans samtid skaffet leseren stor forstå-
else for kulturen, konflikten og flyktnin-
genes situasjon. Men det har en lærebok-
karakter. Og hvem i dag leser lærebøker
fra 1920-tallet?
Amundsens naturskildringer er tamme
i det Howlid Wærp anser som hans
mest vellykkete bok – debuten
Nordvestpassagen. Men møtet
med netsilikkene er godt og
tidvis nervepirrende lesestoff,
hvor Amundsens entusiasme lett
smitter over på leseren.
God på møter med men-
nesker
«To kajakker forut! ropte plutse-
lig tøndeutkikken. I en fart var
alle mand paa dekk.[…] Vi
var meget spændte paa at stifte
bekjendskap med disse nordgrøn-
landske eskimoer, om hvem der
berettes mange underlige ting.»
Nordvestpassagen (1907).
– Gjennom to år med overvint-
ring i isen, skriver han interesse-
vekkende om det å leve sammen
med inuittene. Det som over-
lever i reiseskildringer er ikke
nødvendigvis poetiske beskrivel-
ser av naturlige omgivelser. Det
som overlever i reiseskildringene
er møtet med andre mennesker
og her er Amundsen god.
Amundsen glimter til med krea-
tive litterære grep. Men han fikk
aldri en helhetlig god fortellertek-
nikk. Dessverre rendyrker han aldri
sin arktiske westernstil.
– Amundsen er usikker som forfatter.
Han leier for eksempel inn gjestefor-
På sitt beste skrev Roald Amundsen energisk, arktisk western som har tålt
tidens tann. Men likevel har han gått inn i historien som en mye dårligere for
fatter enn Fridtjof Nansen.
Forsideomslaget til førsteutgaven av Sydpolen av Roald Amundsen. Hans al-
ler største bragd ble til en lite imponerende bok. Foto: Nasjonalbiblioteket.