Basic HTML Version
20
•••
Labyrint 4/11
– Universitetet i Tromsø
en måte å pleie omgangskretsen på, og
for mange er gaveritualet så innarbeidet
at man bør ha inngått avtale hvis man
bryter det. Man vil framfor alt ikke virke
uvennlig.
Julen er i det hele tatt et kollek-
tivt ritual som over 80 prosent av
nordmenn deltar i, men færre og
færre ser ut til å legge vekt på det
religiøse aspektet.
– Vi lever jo i et sekulært
samfunn, det vil si at vi ikke er
preget av religiøse hensyn. Vi er
likevel rituelle skapninger, så vi
ville hatt ritualer selv om vi ikke
hadde myter eller religion. Kon-
firmasjon er et annet eksempel
på at selve ritualet er viktigere
enn det religiøse aspektet. For
mange er det bare
«noe man
gjør»
, en familiebegivenhet. I
julen er vi også først og fremst
forent som familie. Samtidig
kan juleritualene være veldig
ekskluderende, og kanskje en
lidelse for noen, forteller Willy
Guneriussen.
Fotball
Sosiologiprofessoren mener at
ritualer er knyttet til alt som er
viktig for oss her i verden. Han
drar fram et eksempel:
– I dag vil jeg kanskje si at et av de største
ritualene skjer på fotballarenaen, ikke i
kirka. Fotball samler de store massene.
Det er dessuten interessant å se at det nor-
ske fotballåret stadig trekker ut. I år ble
den siste kampen spilt første søndag i ad-
vent. Sånn sett følger den norske toppse-
rien nesten kirkeåret, smiler Guneriussen.
En undersøkelse gjort blant 2000 fotball-
supportere i Europa viser at svært mange
følger et bestemt ritual eller rutine før og
etter kamp. Over 40 prosent av de norske
supporterne svarte at de gjorde det. Det
vanligste er å treffe andre supportere på et
fast sted og diskutere med dem.
Så mange som 80 prosent mener
dessuten at tilstedeværelsen deres har en
direkte innvirking på hvordan kampen ut-
arter seg. Fotballspillerne selv kan også ha
egne ritualer de gjør før de går på banen.
De store overgangene
Men det er de store overgangsritualene de
fleste tenker på når de hører ordet ritual,
ikke de som mer eller mindre tilhører
hverdagen.
– Overgangs- eller livsfaseritualer finnes i
alle kulturer. Det meste kjente er overgan-
gen fra barn til voksen. I vårt land er det
vanligst å markere med konfirmasjon. I
andre land arrangeres for eksempel egne
omskjæringsskoler. Bryllup og begravelse
er andre typiske livsfase-ritualer, sier
sosialantropolog Ole-Bjørn Fossbakk.
– Hensikten med ritualer er nok at de vir-
ker samlende på den gruppen som deltar,
samtidig kan de være ekskluderende for
dem som ser det utenfra. Så det handler
om integrasjon, men også trygghet.
17. mai er for eksempel preget av ritualer,
og virker samlende på nasjonen Norge.
Kirkelige ritualer viser også kontinuitet.
Det vil si at selv om alt annet
i verden endrer seg, så er det
noe som står fast. Ritualer kan
dermed virke som en kollektiv
hukommelse, forteller Fossbakk.
Tvangshandlinger
Spesialpsykolog Jørgen Sundby
er enig:
– De store overgangsritualene
lar oss få tre ut av hverdagen
og tillate oss andre væremåter.
Dessuten tror jeg at ritualer er
nødvendige for at vi skal kunne
reflektere over vår egen tilvæ-
relse og historie, og sette ting i
en større sammenheng.
– Et ritual er noe som gjentas,
noen ganger veldig ofte. Når bik-
ker et ritual eller en rutine over
til å bli en tvangshandling?
– Når du ikke kan kontrol-
lere det selv, og får sterk angst
eller uro hvis du lar være. Alle
tvangslidelser har sitt utspring i
noe fornuftig, som for eksempel å
holde huset sitt rent. Men når det opptar
deg så mye at det går ut over hverdagens
fleksibilitet, da er det en tvangslidelse.
Mange tvangslidende bruker dessuten
mye tid på å forsøke å skjule det for
andre. For dette er svært skambelagt. Alle
personer kan i utgangspunktet rammes
av en tvangslidelse, men vi ser at det har
en sammenheng med at personen har
tilbøyelighet til en rigid væremåte. Arv ser
dessuten ut til å spille en viss rolle, fortel-
ler Sundby.
Andre kilder: Sosiologisk Leksikon.
Fagrapport Nr. 1 -2006, Statens institutt for for-
bruksforskning.
«Football Passions», The Social Issues Research
Centre, 2008.
Tema:
ritualer
Tekst: Randi M. Solhaug
– Fotballkamper er for mange blitt et av de viktigste ritualene vi har i dag, mener
sosiologiprofessor Willy Guneriussen. Foto: Andreas Palmén