Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
19
Respekt er vårt viktigste ritual
Det finnes ritualer for de
største begivenhetene
i et menneskes liv,
som fødsel og død.
De viktigste ritualer er
likevel dem som skjer
hver dag, og som du
neppe tenker over.
Hverdagslivet er fullt av små og nesten
umerkelige rituelle handlinger og signaler
som er viktige i sosiale relasjoner. For
eksempel å hilse, ta avskjed, måten å
feste blikk eller gi kommentarer, gi klem,
omfavnelser, klapp på skulderen, unn-
skyldninger og invitasjoner. Disse finnes
i forholdet mellom familiemedlemmer,
i kjærlighetsforhold og mellom venner.
Men også mellom helt fremmede men-
nesker vil det ofte foregå en rekke rituelle
markeringer.
La oss si at du er på butikken når en
mann plutselig kjører over foten din med
en handlevogn.
– Oj, sier du forbauset og ser på mannen.
Han ser derimot ikke på deg, men haster
videre selv om han må ha visst at han traff
deg. Du blir lett irritert, for han kunne jo i
det minste sagt unnskyld?
– Det er ikke så rart at du reagerer, for han
har nettopp brutt et viktig ritual, forteller
professor i sosiologi, Willy Guneriussen.
Vil ha anerkjennelse
Dagen vår er består ofte av at vi møter an-
dre mennesker, samtaler og samhandler
med dem. Hvordan vi oppfører oss da er
slett ikke tilfeldig, for atferden vår er pre-
get av ritualiserte koder. Den kanadiske
samfunnsforskeren Erving Goffman
(1922-82) kalte det «interaksjonsritualer».
– Hvis en mann dulter borti deg på butik-
ken, så vil han vanligvis si unnskyld. Det
signaliserer at han anerkjenner deg som
person og viser respekt for deg. Vi ser jo
på personligheten vår som noe hellig, en
slags glorie. Vi er alle litt gude-aktig på
den måten. Sier mannen unnskyld så sier
han på en måte «du fortjener bedre, du
har krav på å bli sett». Ditt svar vil som re-
gel være «Det går bra». Da anerkjenner du
tilbake og gjenoppretter hans orden.
Ritualer defineres ofte som en handling
som har en symbolsk betydning og som
gjentar seg på en bestemt og forutsigbar
måte. Men interaksjonsritualer legger vi
sjelden merke til, så hvordan vet vi i det
hele tatt at det er snakk om ritualer?
– Fordi samhandlingen gjentar seg og
følger en forventet orden. Hva om man-
nen hadde sagt «Å, unnskyld! Jeg siktet jo
på den andre foten din.» Det hadde vært
et ritualbrudd. Den vanligste måten å
krenke andre på, er å la være å respektere
ritualene.
– Møter du for eksempel noen du ikke
har sett på en stund, sier du gjerne
«Hei,
hvordan går det?»
Hvis den andre da sva-
rer
«Hva mener du med det?»
, så blir du
nok forbauset. For du forventer jo at den
andre enten sier
«Det går bra»
eller har
en kortere utgreiing om hvordan han/hun
har det. Så sier du kanskje
«Nei, jeg lurte
bare hvordan du har det»
, og den andre
svarer «Hvorfor lurer du sånn på det?».
Da er den ritualiserte innledningsproses-
sen på samtalen brutt, for den handler
ikke om å skaffe seg mest mulig informa-
sjon om hvordan den andre har det. Det
er heller en bekreftelse på at man ser den
andre, sier Guneriussen.
Oppnår gode relasjoner
Tenk bare på hvordan vi oppfører oss i en
heis. Er vi alene, stiller vi oss som regel
med ryggen mot borteste vegg. Kommer
det én til, stiller vi oss gjerne i hvert vårt
hjørne. Kommer det to til, står alle i hvert
sitt hjørne. Hvorfor i all verden gjør vi
det?
– Fordi vi optimaliserer avstand, og
poenget er at vi ikke skal komme helt opp
i ansiktet på hverandre. Det ville vært en
er en krenkelse av vår glorie. Med mindre
man er 10 stykker i heisen og det er
trangt. I slike situasjoner må du forhandle;
enten må du stå nært eller så får du gå ut
av heisen.
– Hvorfor finnes disse interaksjonsritua-
lene?
– Det ville ikke vært mulig å oppnå gode
relasjoner mennesker imellom hvis vi ikke
hadde hatt dem. Vi ville ikke visst hvor
vi har hverandre. Ritualene er med på å
understreke at vi ikke har onde hensikter,
og skaper dermed et bånd i mellom oss,
mener Guneriussen.
– Kan alt som repeteres være et ritual? Å
pusse tennene for eksempel?
– Å pusse tennene vil jeg ikke kalle et
ritual, det er mer en rutine. Du har jo
ikke noe spesielt forhold til tannbørsten
din, og tannpussen har heller ikke noe
symbolsk innhold.
Julegaveritual
Det er vanlig å skille mellom religiøse
og verdslige ritualer. Et religiøst ritual
kan være å korse seg med hendene for å
verge seg mot noe ugudelig. I Norge er
det nokså vanlig å banke i bordet som en
«verge» mot uflaks og uhell, og det er et
mer folkelig ritual.
Vår julefeiring er for eksempel preget
av begge typer ritualer. Noen markerer
julaften med gudstjeneste og opplesning
av juleevangeliet. Utveksling av gaver er
et av de verdslige ritualene vi har. Det er
Tekst: Randi M. Solhaug
Når vi møtes, utveksler vi gjerne høflighetsfraser. Det er et
viktig ritual som understreker at vi ikke vil hverandre noe
vondt. Foto: www.colourbox.com