Dessverre går det relativt dårlig for de
nordnorske flaggermusene. Den tidligere
største kolonien, Løvhaug i Målselv, har
opplevd en tilbakegang fra cirka 135
individer i toppåret 2002, til cirka seks
voksne dyr i år. Frafjord regner med at
det er de nordnorske flaggermusenes
andre store fiende som står bak, nemlig
barfrosten.
–
Flaggermusene går i dvale om vinteren
og er avhengige av at oppholdsstedet er
frostfritt. Dette er vanligvis ikke et stort
problem dersom det er snø, men de siste
års lange perioder med barfrost har nok
tatt knekken på mange, sier Frafjord.
Situasjonen er den samme i nesten alle
de kjente koloniene i Troms, og Frafjord
påpeker at det fort kan bli tomt for flag-
germus i nord.
–
Flaggermus føder bare én unge i året,
og i nord er de avhengige av menneske-
skapte husvære for å overleve. I moderne
hus er det få plasser flaggermusene kan
krype inn, forklarer Frafjord.
Usikker fremtid
På Løvhaug er det bygget et særskilt flag-
germusrom til den minkende kolonien,
men så langt foretrekker de små dyrene
huset de hittil har bodd i. Samtidig kan
man undre seg over hvorfor de insiste-
rer på å bosette seg under såpass barske
forhold til å begynne med.
–
Det er i alle arters natur at man forsø-
ker å pushe grensene for hva man tåler.
Om bestanden i Troms skulle stryke
med, så er det jo katastrofe for individe-
ne, men ikke for arten. De har jo i hvert
fall prøvd seg, smiler Frafjord.
Selv om flaggermus er fredet i Norge,
har ikke Direktoratet for naturforvalt-
ning noe eget mål om å opprettholde en
nordnorsk bestand. Også flaggermusene
i sør går en usikker framtid i møte, og
det er oss mennesker som er den største
trusselen. Europeiske flaggermus har
to behov – tak over hodet og tilgang til
insekter
.
–
Flaggermus i Norge, og i resten av
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/12
•••
9
Aktuelt: Flaggermusens år
Tekst: Linn Sollied Madsen
Foto: Jeroen van der Kooij
